Redigerer Vladimir Lenin

{{Infoboks politiker
| navn = Vladimir Iljitsj Lenin 
(Владимир Ильич Ленин)
(Владимиръ Ильичъ Лѣнинъ)
| nummer =
| verv = [[Liste over Russlands statsministre#Statsministre av den Russiske SFSR 1917–1991|Statsminister]] (formann for [[Sovnarkom|folkekomissærenes råd]]) i [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk]]
| periode = 8. november [[1917]] - 21. januar [[1924]]
| forgjenger = [[Aleksandr Kerenskij]] <small>(minister-formann for [[den russiske provisoriske regjering|den provisoriske regjering]])</small>
| etterfølger = [[Aleksej Rykov]]
| verv2 = [[Sovjetunionens statsminister]] (formann for [[Sovnarkom|folkekomissærenes råd]])
| periode2 = 30. desember [[1922]] - 21. januar [[1924]]
| forgjenger2 = Ingen
| etterfølger2 = [[Aleksej Rykov]]
| verv3 = [[Bolsjevik|Bolsjevikpartiets]] leder
| periode3 = 17. november [[1903]] - 21. januar [[1924]]
| forgjenger3 = Ingen
| etterfølger3 = [[Josef Stalin]] <small>(som [[generalsekretær]])</small>
| navn2 = Vladimir Iljitsj Lenin
}}  
{{Kommunisme}}
'''Vladimir Iljitsj Uljanov''' ([[russisk]]: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt [[pseudonym]] '''Vladimir Lenin''' (russisk: Владимир Ленин) (født {{JULGREGDATO|22|4|1870|Lenke="sann"}} i [[Simbirsk]] (Uljanovsk) i [[Russland]], død [[21. januar]] [[1924]] på godset [[Gorki Leninskije|Gorki]] ved [[Moskva]]) var en [[Russland|russisk]] ([[Sovjetunionen|sovjetisk]]) [[politiker]] og [[marxisme|marxistisk]] [[revolusjonær]] [[teoretiker]]. Han regnes som [[leninisme]]ns grunnlegger, og var leder av Russland, og fra 1922 Sovjetunionen, fra [[oktoberrevolusjonen]] i 1917 til han døde i 1924.

Han var leder av [[Bolsjevik]]partiet, og var formann for Folkekommissærenes råd i [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk]] fra [[1917]] til [[1924]], som sammen med tre andre sovjetrepublikker dannet grunnlaget for en sosialistisk union i [[1922]], som utviklet seg til en [[konstitusjon]] i 1924 som legitimerte den nye staten [[Sovjetunionen]].

Etter å ha brukt en rekke [[pseudonym]]er, tok han i 1902 navnet «Lenin», som er avledet fra navnet på elven [[Lena (elv i Russland)|Lena]] i [[Sibir]], hvor man under [[det russiske keiserriket|tsarregimet]] henrettet streikende arbeidere.<ref name="Hill35">Christopher Hill, ''Lenin and the Russian Revolution'', London: Penguin (1971), side 35.</ref>

== Biografi ==

=== Unge år ===
[[Fil:Lenin-circa-1887.jpg|thumb|upright|Vladimir Iljitsj Uljanov omkring 1887]]
Lenin ble født i [[Uljanovsk|Simbirsk]] ved [[Volga]] i en familie i den øvre [[middelklassen]]. Forfedrene hadde røtter fra flere forskjellige [[folkeslag]], blant annet hadde han [[svensker|svenske]], [[tyskere|tyske]] og [[jøder|jødiske]] aner.<ref>http://www.nytimes.com/1992/08/05/opinion/l-lenin-and-the-search-for-jewish-roots-747092.html</ref> Faren var en [[Adel|adlet]] [[folkeskoleinspektør]].<ref>Gyldendals store konversasjonsleksikon, annen utgave.</ref> Det er usikkert om han i det hele tatt hadde russiske aner. Han var en dyktig student, flink i [[idrett]] og en god [[sjakk]]spiller.{{Tr}} Farens død i 1886 og [[henrettelse]]n av broren Aleksandr for deltakelse i planleggingen av et komplott for å myrde [[tsar]] [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]] året etter, markerte hans inntreden i de voksnes rekker. I 1887 ble Lenin selv arrestert for sin deltakelse i en [[studentdemonstrasjon]].<ref name="Store norske leksikon">{{Kilde www|tittel=Vladimir Lenin|url=http://snl.no/Vladimir_Lenin|utgiver=Store norske leksikon|besøksdato=2013-05-21}}</ref> Han greide likevel å fullføre sin utdanning som [[jurist]] i [[St. Petersburg]] i [[1891]], og praktiserte som [[advokat]] en kort tid etter endt utdannelse.<ref>{{kilde www |url=http://www.essortment.com/all/biographyvladim_myd.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090429070622/http://www.essortment.com/all/biographyvladim_myd.htm |arkivdato=2009-04-29 }}</ref>

I Simbirsk vokste også [[Aleksandr Kerenskij]] opp der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk på. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far. Kerenskijs regjering ble styrtet under oktoberrevolusjonen.<ref name="Salisbury">{{ Kilde bok | forfatter = Salisbury, Harrison E. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Den russiske revolusjon: 1900-1930 | isbn = 8257402745 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060300033 | side = }} </ref>

=== Revolusjonslederen ===
[[File:After Lenin Speech 1920.jpg|thumb|Lenin på [[Sverdlov-plassen]] (i dag Teaterplassen) i Moskva taler til [[Den røde armé]] klare for krig mot «det reaksjonære» Polen 5. mai 1920. Originalbildet viser [[Lev Trotskij]] og [[Lev Kamenjev]] stående på trappa til podiet. Etter ordre fra Stalin ble Trotskij seinere [[Fotomanipulasjon|fjernet fra]] bildet.{{byline|Grigory Petrovich Goldstein (1870–1941)}}]]
I stedet for å satse på en juridisk karriere brukte Lenin tiden sin på revolusjonær virksomhet, inspirert av [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]]' teorier. Den 7. desember 1895 ble han arrestert og fengslet av myndighetene et helt år, med påfølgende forvisning til byen [[Sjusjenskoje]] i [[Sibir]].<ref name="Store norske leksikon" />

I løpet av sin tid i [[eksil]] giftet han seg i 1898 med den sosialistiske aktivisten [[Nadezjda Krupskaja]]. I april 1899 publiserte Lenin boken ''[[Kapitalismens utvikling i Russland]]''. Da han ble løslatt fra fangenskapet i 1900, startet han sin reise i Russland og andre deler av [[Europa]]. I 1900 fikk Lenin tillatelse til å dra til [[Sveits]]. Der slo han seg sammen med [[marxisme|marxistiske]] [[sosialdemokrati|sosialdemokrater]] i en bevegelse stiftet av russeren [[Georgi Plekhanov]] og startet han sitt nye talerør, tidsskriftet ''[[Iskra (avis)|Iskra]]'' («Gnisten»), som allerede i 1903 ble et offisielt organ for det nye [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet|all-russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet]]. De første årene var dominert av striden mellom Lenins tilhengere, [[bolsjevik]]ene («flertallsmennene») og Plekhanovs tilhengere, [[mensjevik]]ene («mindretallsmennene»), som førte til at bevegelsen ble splittet i 1903. Lenin representerte den harde linjen, med krav om [[sentralisme]] og underkastelse under en felles politikk, Plekhanov representerte en noe mykere linje, og ville også at bevegelsen skulle tjene middelklassen.

Lenin var medlem i [[det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet]]. I 1903 ledet han bolsjevikene i den interne maktkampen mot mensjevikene, som brøt med partiet. Lenin reiste hjem i forbindelse med [[1905-revolusjonen]], men fikk utrettet lite. I 1906 ble han valgt til partileder, men i 1907 måtte han flytte til [[Finland]] av sikkerhetshensyn, og i 1907 var han tilbake i Sveits. Han fortsatte å reise rundt i Europa og deltok i mange sosialistiske møter og aktiviteter, deriblant [[Zimmerwaldkonferansen]]. De neste årene var harde og bitre kampår med økende isolasjon for Lenin. I 1912 fikk bolsjevikene lov til å starte avisen ''[[Pravda]]'' («Sannhet») og i februar 1917 falt tsarregimet.

Da tsaren ble styrtet, utnevnte statsdumaen en midlertidig regjering, ledet av [[Georgij Lvov]]. Etter at den russiske tsaren [[Nikolaj II]] ble styrtet i [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i 1917, ønsket Lenin, som nå bodde i Sveits, snarest å vende hjem til Russland for å ta del i den russiske revolusjonen. Hans interesser sammenfalt med den tyske generalstabens, som antok at en hjemvendt Lenin ville ha en destabiliserende innflytelse på Russland. Tysk [[UD]] bevilget 40&nbsp;580&nbsp;997 [[gullmark]] til rådighet for «[[propaganda]] og spesielle formål». Beløpene ble overført via [[Sverige]]. I februar 1917 eide ikke bolsjevikene en eneste trykkpresse, og ''Pravda''s kasse var bunnskrapt. Men samme sommer hadde bolsjevikpressen et daglig opplag på 320&nbsp;000 eksemplarer pluss ca. 350&nbsp;000 brosjyrer. Medlemstallet steg fra 23&nbsp;000 til ca. 200&nbsp;000 på fire måneder. Bolsjevikene selv ville aldri gi noen forklaring på hvor de enorme pengesummene kom fra.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 155-6), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref> 

Nyheten om at [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj]] hadde abdisert 15. mars nådde Lenin i Zürich og Lenin ville tilbake til Russland. Han vurderte å leie et fly for å fly inn i Russland, men det lot seg ikke gjøre på den tiden. Tyskland arrangerte en hemmelig hjemtransport for Lenin i håp om at hans hjemkomst skulle svekke Russland eller få landet ut av krigen. USA erklærte krig mot Tyskland 6. april. Lenins tog forlot Zürich 9. april og gikk gjennom Tyskland og videre med båt til Sverige. Lenin unngikk å stige av toget på tysk jord, og forsøkte senere å gi inntrykk av at toget var plombert. I [[Frankfurt]] gikk Lenin og flere passasjer av og tilbragte natten i byen. Lenin ble også fotografert på gaten i Stockholm.<ref name="Widmer" /> Togreisen gikk gjennom det nøytrale Sverige og Finland (som fortsatt var en del av Russland) nord om [[Bottenviken]] var 3200 km og tok åtte dager. Da Lenin den 16. april 1917 nådde Finland jernbanestasjon i [[St. Petersburg|Petrograd]] holdt han en revolusjonstale for de som hadde kommet for å møte ham.<ref>Missed connection. ''The Economist'', 8. oktober 2016, s. 74.</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Russian Revolution (1917–1918|url=http://www.sparknotes.com/history/european/russianrev/section3.rhtml|utgiver=Sparknotes|besøksdato=2013-05-21}}</ref> Et musikkorkester sto på perrongen og spilte [[Marseillaisen]]. Et kjent bilde (utført av [[Mikhail Sokolov]]) viser Lenin på vei ut av vognen med luen løftet høyt foran folkemengden. [[Stalin]] titter ut av døren bak ham, Stalin var imidlertid ikke til stede og ble plassert i bildet av propagandahensyn.<ref name="Widmer">{{Kilde avis|tittel=Lenin and the Russian Spark|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/culture/culture-desk/lenin-and-the-russian-spark|besøksdato=2018-05-27|etternavn=Widmer|fornavn=Ted|dato=20. april 2017|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Hans ankomst [[radikalisering|radikaliserte]] bolsjevikenes politikk overfor den provisoriske regjeringen. Etter det mislykkede revolusjonsforsøket i juli, fikk Lenin tillatelse til å fly til Finland fordi man enda ikke anså ham som en farlig fiende. Han vendte tilbake i oktober, da han ledet et vellykket væpnet kupp (se [[oktoberrevolusjonen]]) mot den midlertidige regjeringen. I [[pamflett]]en ''[[Staten og revolusjonen]]'' redegjorde Lenin for hvordan den nye staten skal se ut, basert på et slags [[arbeiderråd]] (sovjeter).

Lenin reiste i en «plombert» jernbanevogn i april 1917 under [[første verdenskrig]]. Jernbanevognen fraktet [[Vladimir Lenin]] sammen med flere emigranter, fra sitt [[eksil]] i [[Sveits]] under [[det tyske keiserrike]] over til [[Sverige]] og [[Finland]] frem til Petrograd i [[Russland]], som i dag heter [[St. Petersburg]]. Vognen var i virkeligheten ikke plombert, men reisen var ulovlig. «Den plomberte vogn» ble bare benyttet av tyskere om den gjeldende jernbanestrekning.

=== Statslederen ===
[[Fil:Lenin.gif|thumb|Lenin var kjent for sine engasjerende og energiske taler.]]
[[Fil:Lenin-last-photo.jpg|thumb|upright|Et av de siste bildene av Lenin, tatt i mai 1923, med søster og lege.]]
I oktober [[1917]] grep Lenin makten, og Europas historie tok en ny retning. Lenin dominerte politikken til det nye Sovjetregimet fram til sitt første slag i 1922. Han kunne snart delvis gjenoppta sine plikter, men et nytt slag var helt ødeleggende, og han døde 21. januar 1924.

Lenin viet hele sitt voksne liv til kampen for [[kommunismen]], alt det øvrige i livet var underordnet dette. Han levde et nøysomt liv, uavhengig av om han for tiden hadde god eller dårlig råd. Som politisk leder hadde han evner av de helt sjeldne. Både som strateg, organisator og teoretiker var han overlegen såvel sine kamerater som politiske motstandere. Han var dessuten en energisk [[demagog]], skjønt her var [[Trotskij]] ham overlegen. Lenin gjorde et grundig arbeid som marxistisk teoretiker. I hans notatbøker, som munnet ut i boka ''Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium'', finnes referanser til 148 bøker og 232 artikler.<ref>Service, 2004</ref>

Etter hans død ble liket preservert og lagt for utstilling i et [[mausoleum]] på Den røde plass i [[Moskva]] (se [[Lenins mausoleum]]).

== Lenins Russland ==
Russlands kommunistparti kom til makten i oktober 1917, og i november hadde antallet medlemmer vokst fra {{formatnum:24000}} til mer enn {{formatnum:100000}}. Til tross for den raske økningen, fikk partiet bare 25% av statsdumaens støtte i november. Resultatet ble at Lenin innførte et [[ettpartistat|ettpartisystem]], hvor samtlige politiske partier – deriblant andre marxistiske og sosialistiske partier – ble ulovlige.<ref>http://www.historylearningsite.co.uk/party_systems.htm</ref><ref>http://www.uniyar.ac.ru/index.php?title=Lenin_Vladimir_Ilyich&uselang=en</ref> Etter Lenins regime ble [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|Sovjet-Russland]] og fra 1922 [[Sovjetunionen]] styrt etter Karl Marxs og Friedrich Engels ideer om sosialismen og [[proletariatets diktatur]]. Det første Lenin gjorde etter å ha gjennomført revolusjonen var å trekke alle russiske tropper hjem fra [[første verdenskrig|krigen]] som herjet i Europa, og offisielt slutte fred med [[Tyskland]].

I de russiske byene ble arbeiderne etablert i [[arbeiderråd]] (sovjeter). Disse skulle være med på å styre samfunnet, og fungere som [[demokrati]]ske organer. Konseptet fungerte allikevel ikke i praksis, blant annet fordi ledere av disse sovjetene måtte godkjennes av Lenin personlig. Under [[Josef Stalin]]s [[diktatur]] ble disse rådene avskaffet under [[Stalin-grunnloven|grunnlovsendringen i 1936]].<ref>http://www.departments.bucknell.edu/russian/const/1936toc.html</ref>

=== Hungersnøden i 1921 ===

I 1921 ble Russland kastet inn i en [[Hungersnøden i Russland 1921–1922|hungersnød]] som skulle koste fem millioner russere livet.<ref>http://www.cbc.ca/world/story/2008/05/08/f-natural-disasters-history.html</ref> Situasjonen hadde forverret seg gjennom [[første verdenskrig]] og [[den russiske borgerkrigen]] (1918–1920). I borgerkrigen hadde alle parter ([[den hvite armé]], [[bolsjevikene]], [[anarkisme|anarkistene]] og de ulike gruppene av [[nasjonalisme|nasjonalister]]) konfiskert bøndenes [[korn]]. I 1920 beordret Lenin kraftige innskjerpelser av mengden korn bøndene skulle levere til bolsjevikene, basert på mistanker om at bøndene saboterte krigsinnsatsen ved å holde tilbake korn. Statistiske analyser antyder at kornet neppe ble holdt tilbake, men i stedet ble solgt på [[svartebørs|det svarte markedet]].<ref>Carr, E.H., 1966, The Bolshevik Revolution 1917-1923, Part 2, p.233, Chase, W.J., 1987, Workers, Society and the Soviet State: Labour and Life in Moscow 1918-1929 pp.26-7, and Nove, A. 1982, An Economic History of the USSR, p.62, cited in Flewers, Paul, War Communism in Retrospect http://www.whatnextjournal.co.uk/Pages/Back/Wnext5/Warcomm.html {{Wayback|url=http://www.whatnextjournal.co.uk/Pages/Back/Wnext5/Warcomm.html |date=20180310005310 }}</ref> Noen offisiell forespørsel om [[nødhjelp]] ble aldri sendt, og utenlandsk hjelp kom først på banen flere måneder senere.

[[Herbert Hoover]] hadde tilbudt Lenin hjelp for å takle tørken allerede i 1919, under forutsetning av at de fikk fri tilgang til det russiske tognettet. Lenin nektet, ettersom han så på dette som et forsøk på å involvere seg i russisk politikk.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hoover.org/publications/digest/6731711.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-08 |arkiv-dato=2007-07-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070730081935/http://www.hoover.org/publications/digest/6731711.html |url-status=død }}</ref> I 1921 endret Lenin denne politikken og slapp til utenlandsk nødhjelp, etter at hungersnøden nådde sitt høydepunkt våren 1921.

Som en følge av hungersnøden, innførte han en [[NEP|ny økonomisk politikk]], som gjorde at man tillot privat næringsvirksomhet og handel i en viss skala, og bønder kunne selge varene sine til hvem de ville.

[[Røde Kors]] arrangerte den 15. august (1920) en konferanse om hungersnøden i Russland, ledet av [[Fridtjof Nansen]].

== Ettermæle ==
Etter sin død har Lenins teori og politikk vært veldig viktig for marxister internasjonalt. [[Marxismen-leninismen]], som er et begrep som brukes på Lenins videreføring av marxismen i Russland, er den vanligste retningen [[kommunistparti]]er internasjonalt bekjenner seg til.

Lenins ettermæle har derimot også blitt preget av ettertidens avsløringer om bruk av [[terror]] mot befolkningen. Sommeren 1918 forlangte Lenin at alle «upålitelige elementer» skulle sperres inne i [[konsentrasjonsleir]]er.{{Trenger referanse}} Det betød i praksis alle som ikke støttet bolsjevikene,{{Omstridt}} og som av den eller andre grunner kunne betraktes som «[[folkefiende|folkets fiender]]». Dermed risikerte borgerne fengsling og [[tortur]] basert på deres politiske synspunkter. Disse hendelsene er senere omhandlet i en lang rekke [[dokumentar]]bøker, herunder ''[[Gulag: A History]]'' av [[Anne Applebaum]]. Nettet av slike konsentrasjonsleirer utgjorde senere grunnlaget for etableringen av [[Gulag]].

Det finnes statuer og andre minnesmerker i flere russiske byer, utenfor Russland finnes et i [[Italia]] på [[Capri]] i [[Augustus' hage]].

== Bøker ==
Lenin skrev mange bøker, blant annet:
* ''«[[Hva må gjøres?]]»''
* ''«To slags taktikk»''
* ''«Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium»''
* ''«Den proletariske revolusjon og renegaten [[Karl Kautsky|Kautsky]]»''
* ''«Radikalismen»''
* ''«Et skritt frem og to tilbake»''
* ''«Staten og revolusjonen»''
* ''«Oppbygginga av sovjetøkonomien»''
* ''«Marx' lære»''

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* G. D. H. Cole: ''Den sosialistiske tenkningens historie, bd. IV; Kommunismen og sosialdemokratiet'' (Nisus Forlag, 2014).
* [[Robert Service]]: ''Lenin : en biografi'', N.W. Damm & Søn AS, 2004, ISBN 82-04-08609-1

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote3|Vladimir Lenin}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.akp.no/hefter/lenin/staten-total.htm Staten og revolusjonen, Den marxistiske teorien om staten og oppgåvene til proletariatet i revolusjonen august–september 1917]
* {{språkikon|no}} [http://www.marxists.org/norsk/lenin/index.htm Norsk Lenin-arkiv på Marxists Internet Archive]
* {{språkikon|no}} [http://akp.no/ml-historie/pdf/klassikerne/lenin/index.html Lenin: Utvalgte verker i tolv bind] (pdf-filer)

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=ingen|Hva=[[Liste over Russlands statsministre|Sovjetunionens statsminister]]|Startår=[[1923]]|Sluttår=[[1924]]|Etterfølger=[[Aleksej Rykov]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Aleksandr Kerenskij]]|Hva=[[Liste over Russlands statsministre|Russlands statsminister]]|Startår=[[1917]]|Sluttår=[[1924]]|Etterfølger=[[Aleksej Rykov]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lenin, Vladimir}}
[[Kategori:Sovjetledere]]
[[Kategori:Personer fra Uljanovsk]]
[[Kategori:Den russiske borgerkrigen]]
[[Kategori:Revolusjonteoretikere]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Ateismeforkjempere]]
[[Kategori:Revolusjonære]]
[[Kategori:Gammelbolsjeviker]]
[[Kategori:Russiske aktivister]]