Redigerer Tinkturer

'''Tinkturer''' er den felles betegnelsen på de [[farge]]r, [[metall]]er og [[pelsverk]] som benyttes i [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]] og [[heraldikk]].

Heraldikkens tradisjonelle farger er: [[Rød]]t, [[grønt]], [[blå]]tt, [[svart]] og [[purpur]]. I tillegg kommer noen spesielle farger som er benyttet til visse tider i enkelte land. 

Heraldikkens såkalte «[[metall]]er» er: [[Gull]] og [[sølv]], som kan avbildes som [[gul]]t og [[hvit]]t. 

[[File:Heraldic tinctures.svg|thumb|[[Kløvd]]e [[skjold (heraldikk)|skjold]] med de viktigste heraldiske tinkturene og de tilsvarende skraveringene]]

Den tredje kategorien, det såkalte «[[pelsverk]]» er: [[Hermelin (pels)|Hermelin]] ([[røyskatt]]skinn med haletipper) og [[gråverk]] ([[ekorn]]skinn i [[stilisering|stilisert]] mønster), samt andre dyreskinn som var – eller tenkes å være – festet på [[skjold (heraldikk)|skjold]].
[[Bilde:Blason_Campagne-lès-Hesdin.svg‎|thumb|left|Skjold [[kvadrert]] av hermelin og gråverk for den [[fransk]]e [[kommune]]n Campagne-lès-Hesdin]]
Utenfor disse kategoriene kommer «naturfarge»: den fargen et vesen eller en ting har i naturen. Menneskelige skikkelser og legemsdeler kan ha hudfarge, dyr kan ha pelsfarge, fugler være hvite eller grå osv. Dette regnes idag ikke som god heraldikk i nye våpen, men forekommer i mange våpen fra tiden 1600–1900.

I våpenskjold kan skjoldbunnen, og alle typer [[figur]]er, ha alle typer tinkturer. En [[løve (symbol)|løve]] er ikke bare gull som er nærmest til [[pels]]ens farge, men den kan også være blå ([[Danmarks riksvåpen]]), rød ([[Rødøy]]s [[kommunevåpen]]), sølv ([[Løvenskiold]]s [[slektsvåpen]]) eller annet. 

I de faglig utformete våpenbeskrivelsene, «[[blasonering]]ene», brukes bare tinkturenes navn, uten noen nærmere presisering av mørk eller lys fargenyanse eller lignende. I vanlig heraldikk er tinkturene ikke bundet til spesielle fargenyanser, så lenge tinkturene framstår tydelige og ikke kan forveksles med andre tinkturer. Betegnelser som "mørk blå" eller "olivengrønn" forekommer, men de er ikke normale i blasoneringer av våpenskjold.  

For enkelte offentlige våpen kan det være fastsatt nøye [[spesifikasjon]]er av  tinkturnyansene. Grunnene til dette er antakelig for dels å spare utgifter, dels å binde brukerne til ensartede avbildninger. Dette er imidlertid ikke i samsvar med den [[variasjon]]sfriheten, innenfor nyansene, som har vært heraldisk tradisjon helt fra [[middelalderen]]. 

Tinkturer er i [[middelalderen]] og nyere tid avbildet som rene, klare [[valør]]er. De enkelte tinkturene er også uten nyanseskiftninger i ett og samme våpen. Poenget er at det ikke skal være tvil om hvilke farger, metaller og pelsverk det dreier seg om. Særlig fra tiden ca. 1700–1900 finnes mange våpenavbildninger som avviker fra dette.

På 1600-tallet ble det utviklet et system av [[skravering]] med streker og prikker som angir tinkturene, når avbildningene er ensfarget, så som i [[segl]] og trykte bøker. Skraveringene kan virke forstyrrende på synsbildet og svekke den kunstneriske behandlingen av våpenmotivet. Derfor anbefales det å være forsiktig med bruken av skraveringene.

Våpen i skjold består i prinsippet bare av figurer formet som tinkturflater. Det vil si at figurenes form blir dannet av fargeflater som blir avgrenset av figurenes [[silhuett]].

Heraldikkens såkalte «tinkturregel» sier i sin enkleste form at i våpen skal det ''ikke være farge på farge eller metall på metall''. Denne regelen gir våpnene best kontrastvirkning og gjør dem best egnet som [[kjennetegn]], men regelen har vært fulgt med vekslende konsekvens og har en del spesielle unntak. 

Pelsverk har til dels vært ansett å stå fritt i forhold til tinkturregelen, men i praksis kan de være tilpasset den. Hermelin er normalt hovedsakelig hvitt med små svarte figurer, og gråverk har et slag rutemønster av blått og hvitt.

Et heraldisk våpen skal primært gjengis i de tinkturer det er gitt (farger og metaller). Skulle våpenet av en eller annen grunn ikke kunne gjengis i farger skal fastlagte regler følges. Lyse tinkturer (metallene) gjengis i hvitt, og mørke (fargene) i sort. 

==Se også==
* [[Regler for norske kommunevåpen]]

==Litteratur==
*[[Gustav Storm]]: ''Norges gamle [[Norges riksvåpen|vaaben]], farver og flag'', [[Christiania]] 1894
*[[Oluf Kolsrud]]: ''[[Bergen]] bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, side 32 ff særlig side 38–40
*[[Hallvard Trætteberg]]: ''[[landskapsvåpen|Fylkesmerker]]''. Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
*Hallvard Trætteberg: ''Norske [[landskapsvåpen|by-]] og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
*Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från [[statsheraldiker|Riksheraldikerämbetet]]'', bind 7, [[Stockholm]] 1938
*Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, [[mynt]] og våpen'', Oslo 1967
*Hallvard Trætteberg og [[Gunnar Scheffer|C.G.U. Scheffer]]: «Heraldiska tinkturer», ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]]'', bind 6, spalte 469–473 
*[[Hans Cappelen (1945–)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
*[[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
*Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944–)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987
* [[Jan Raneke]] ([[redaktør]]): ''[[Nordisk]] heraldisk [[terminologi]]'', [[Lund (by)|Lund]] 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* Hans Cappelen: "Trættebergs "fargelover" ", ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22–23

'''Utlandet'''
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''Dansk Heraldik'', [[København]] 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]]), side 7 og 86
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981, side 8–9
* Carl-Alex. von Volborth: ''The Art of Heraldry'', Dorset 1987
* Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', [[Lund (by)|Lund]] 2001, side 14–17

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Heraldikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Symboler]]