Redigerer Ultrafiolett stråling

[[Fil:Pieczatki.jpg|mini|Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem]]
'''Ultrafiolett stråling''' (forkortes UV-stråling) er [[elektromagnetisk stråling]] med kortere [[bølgelengde]] enn [[lys|synlig lys]] (bølgelengder mellom 10 – 400 [[nanometer|nm]]). 

UV-stråling deles inn i en rekke underområder ifølge  [[ISO]] standard ISO-21348:<ref>{{cite web | title = ISO 21348 Definitions of Solar Irradiance Spectral Categories | url = http://www.spacewx.com/pdf/SET_21348_2004.pdf | access-date = 2017-08-19 | archive-date = 2013-10-29 | archive-url = https://web.archive.org/web/20131029233428/http://www.spacewx.com/pdf/SET_21348_2004.pdf | url-status = yes }}</ref> Områdene nærest synlig lys er UVA, UVB, UVC og vakuum-UV, hvor sistnevnte vanligvis bare forekommer i vakuum. De tre førstnevnte strålingstypene har forskjellig evne til å trenge inn i huden.

På mennesker og dyr kan UV-stråling forårsake skader på hud, øyne og arvestoff. Store nok skader på arvestoffet kan for eksempel føre til [[kreft]]. På planter kan den føre til vekstreduksjon. [[Ozonlaget]] i [[atmosfære]]n absorberer UV-stråling og beskytter oss derfor i stor grad mot de farlige strålene. 

UVA-stråling (315-400 nm) kan føre til skader på de elastiske fibrene i huden, og arvestoffet (DNA), som kan føre til hudkreft.  UVA-strålene slipper uhindret gjennom ozonlaget. De trenger dypere ned i huden og øker produksjonen av melanin (fargestoff) i huden, så den blir mørkere.  

UVB-strålene (280-315 nm) slipper delvis gjennom ozonlaget og absorberes i det ytterste laget i [[hud]]en. Denne strålingen gir økt produksjon av [[melanin]] og opptak av vitamin D. Det er UVB-stråling som først og fremst gjør huden rød og solbrent. Men også etter soling kan den gi en økt beskyttelse mot senere UVB-stråling. 

UVC-stråling (100-280 nm) dreper bakterier og virus og brukes derfor til luft- og vannrensing, samt sterilisering av instrumenter. UV-C-strålene  er farligst, men disse absorberes av [[ozon]] og [[oksygen]] og når derfor ikke ned til jordoverflaten.

Vakuum-UV (10-200 nm) forekommer i verdensrommet. Grensen mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling finnes i dette området.

[[UV-indeks]] er et mål på hvor sterk UV-strålingen er nede ved bakken. Tykkelsen på ozonlaget er bare en av flere faktorer som avgjør verdien til UV-indeksen. Skyer, solhøyde og refleksjon av stråling fra bakken spiller også en rolle. UV-indeksen er knyttet til virkningen på hud (solbrenthet). Dobbelt så høy UV-indeks gir halvparten så lang tid før huden blir solbrent. Særlig ved påsketider er det mye snakk om UV-indeks. På denne tiden av året er ozonlaget ofte tynnere enn ellers. Sjansen for å bli solbrent er stor dersom
* påsken er sen (midten av april). Da står sola relativt høyt på himmelen. 
* man er på fjellet i et snødekt område. Da er refleksjonen fra bakken stor, i tillegg til at UV-strålene har kortere vei gjennom atmosfæren.
* himmelen er skyfri. 
* man soler seg, men bruker en solkrem som har for lav solfaktor. 

I Norge måler [[Statens strålevern]] UV-indeks på et antall steder, og [[Meteorologisk institutt]] lager UV-varsel.

== Kilder til UV-stråling ==
* [[Solen]]
* [[Laser]]
* [[Halogen]]lamper
* [[Kvikksølvlampe]]r
* [[Blacklight]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/straling/uv-straling/ Miljøstatus i Norge: UV-stråling]
* [http://www.who.int/uv/intersunprogramme/activities/uv_index/en UV Index] - [[Verdens helseorganisasjon]]
* http://www.nrpa.no/uvnett/ {{Wayback|url=http://www.nrpa.no/uvnett/ |date=20170707171939 }} UV-målinger – dagens UV-indeks] - [[Statens strålevern]]
* [http://www.yr.no/uv-varsel/ UV-varsel] - [[yr.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektromagnetisk stråling]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]