wikisida.no - Siste endringer [nb]

Mal:Svenske nasjonalparker

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:46:34 GMT

Wikisida importerte Mal:Svenske nasjonalparker gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Mal:Nasjonalparker i Sverige]]

Mal:Nasjonalparker i Sverige

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:46:33 GMT

Wikisida importerte Mal:Nasjonalparker i Sverige gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Navboks
| navn = Nasjonalparker i Sverige
| tittel = [[Liste over nasjonalparker i Sverige|Nasjonalparker i Sverige]]
| bilde = {{Flagg|Sverige|størrelse=50px}}
| bildevenstre =

| over =
| innhold = [[Abisko nasjonalpark|Abisko]]{{,}} [[Björnlandet]]{{,}} [[Blå Jungfrun]]{{,}} [[Dalby Söderskog nasjonalpark|Dalby Söderskog]]{{,}} [[Djurö nasjonalpark|Djurö]]{{,}} [[Fulufjällets nasjonalpark|Fulufjället]]{{,}} [[Färnebofjärden nasjonalpark|Färnebofjärden]]{{,}} [[Garphyttan nasjonalpark|Garphyttan]]{{,}} [[Gotska Sandön]]{{,}} [[Hamra nasjonalpark|Hamra]]{{,}} [[Haparanda skärgård]]{{,}} [[Kosterhavets nasjonalpark|Kosterhavet]]{{,}} [[Muddus]]{{,}} [[Norra Kvill]]{{,}} [[Padjelanta nasjonalpark|Padjelanta]]{{,}} [[Pieljekaise nasjonalpark|Pieljekaise]]{{,}} [[Sarek]]{{,}} [[Skuleskogen]]{{,}} [[Stenshuvud nasjonalpark|Stenshuvud]]{{,}} [[Stora Sjöfallets nasjonalpark|Stora Sjöfallet]]{{,}} [[Store Mosse nasjonalpark|Store Mosse]]{{,}} [[Sonfjället]]{{,}} [[Söderåsen]]{{,}} [[Tivedens nasjonalpark|Tiveden]]{{,}} [[Tresticklan]]{{,}} [[Tyresta nasjonalpark|Tyresta]]{{,}} [[Töfsingdalen nasjonalpark|Töfsingdalen]]{{,}} [[Vadvetjåkka nasjonalpark|Vadvetjåkka]]{{,}} [[Åsnens nasjonalpark|Åsnen]]{{,}} [[Ängsö nasjonalpark|Ängsö]]

}}<noinclude>
[[Kategori:Nasjonalparkmaler|Sverige]]
[[Kategori:Svenske navigasjonsmaler geografi|Svenske nasjonalparker]]

</noinclude>

Liste over nasjonalparker i Sverige

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:46:32 GMT

Wikisida importerte Liste over nasjonalparker i Sverige gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

Det finnes idag 29 '''nasjonalparker i Sverige'''. Sverige var det første landet i [[Europa]] som innførte [[nasjonalpark]]er.

Svært spesiell natur kan vernes som nasjonalpark av myndighetene i et land, noe som representerer den sterkeste beskyttelsen for naturen. Hensikten er å bevare naturen i en så opprinnelig tilstand som mulig. Nå for tiden opprettes det i Sverige bare store nasjonalparker i form av hele landskapsavsnitt, og staten må kjøpe grunnen via vedtak i [[Riksdagen]]. Forvaltningen av Sveriges nasjonalparker foretas av [[Naturvårdsverket]], og det er også de som foreslår nye parker.

[[Kosterhavets nasjonalpark]] er innviet 10. september 2009 og ble den 29. parken i Sverige. Den er Sveriges første marine nasjonalpark<ref>[http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=/dokument/natur/havsmiljo/havdok/koster/nationalpark.htm Naturvårdsverket – Kosterhavet planeras bli Sveriges första marina nationalpark] {{Wayback|url=http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=%2Fdokument%2Fnatur%2Fhavsmiljo%2Fhavdok%2Fkoster%2Fnationalpark.htm |date=20070930185616 }}</ref> og grenser opp til [[Ytre Hvaler nasjonalpark]].

== Sveriges nasjonalparker 2021 ==
[[Fil:National parks of Sweden numbers.png|thumb|Nasjonalparker i landskapene.]]
* 1 [[Vadvetjåkka nasjonalpark|Vadvetjåkka]] (1920)
* 2 [[Abisko nasjonalpark|Abisko]] (1909)
* 3 [[Stora Sjöfallets nasjonalpark|Stora Sjöfallet]] (1909)
* 4 [[Padjelanta nasjonalpark|Padjelanta]] (1962)
* 5 [[Sarek]] (1909)
* 6 [[Muddus]] (1942, utvidet 1984)
* 7 [[Pieljekaise nasjonalpark|Pieljekaise]] (1909)
* 8 [[Haparanda skärgård|Haparanda Skärgård]] (1995)
* 9 [[Björnlandet]] (1991)
* 10 [[Skuleskogen]] (1984, utdvidet 2009)
* 11 [[Sonfjället]] (1909, utvidet 1989)
* 12 [[Töfsingdalen]] (1930)
* 13 [[Fulufjällets nasjonalpark|Fulufjället]] (2002)
* 14 [[Hamra nasjonalpark|Hamra]] (1909)
* 15 [[Färnebofjärden nasjonalpark|Färnebofjärden]] (1998)
* 16 [[Ängsö]] (1909, utvidet 1988)
* 17 [[Garphyttan nasjonalpark|Garphyttan]] (1909)
* 18 [[Tyresta]] (1993)
* 19 [[Tresticklan]] (1996)
* 20 [[Djurö nasjonalpark|Djurö]] (1991)
* 21 [[Tivedens nasjonalpark|Tiveden]] (1983)
* 22 [[Norra Kvill]] (1927, utvidet 1989)
* 23 [[Store Mosse]] (1982)
* 24 [[Blå Jungfrun]] (1926, utvidet 1988)
* 25 [[Söderåsen]] (2001)
* 26 [[Dalby Söderskog nasjonalpark|Dalby Söderskog]] (1918)
* 27 [[Stenshuvud nasjonalpark|Stenshuvud]] (1986)
* 28 [[Gotska Sandön]] (1909, utvidet 1963 og 1988)
* 29 [[Kosterhavets nasjonalpark|Kosterhavet]] (2009)
* 30 [[Åsnens nasjonalpark|Åsnen]] (2018)

== Naturvårdverkets nasjonalparkplan 2007 ==
Naturvårdsverket foreslår at tretten nye nasjonalparker opprettes og at sju allerede eksisterende parker utvides.{{Trenger referanse}}
* [[Tavvavuoma]]
* [[Kebnekaise]]
* [[Reivo]]
* [[Vindelfjällen]]
* [[Blaikfjället]]
* [[Vålådalen]]-[[Sylarna]]
* [[Rogen]]-[[Juttulslätten]]
* [[Koppången]]
* [[Nämdöskärgården]]
* [[Sankt Anna]]
* [[Bäste träsk]]
* [[Västra Åsnen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090423032028/http://naturvardsverket.se/sv/Att-vara-ute-i-naturen/Nationalparker-och-andra-fina-platser/Nationalparker Naturvårdsverket – Nasjonalparker]

{{Svenske nasjonalparker}}
[[Kategori:Nasjonalparker i Sverige| ]]
[[Kategori:Lister over nasjonalparker|Svenske nasjonalparker]]
[[Kategori:Lister relatert til Sveriges geografi|Nasjonalparker]]

Mal:Flagg/Chad

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:12:03 GMT

Wikisida importerte Mal:Flagg/Chad gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Mal:Flagg/Tsjad]]

Statens naturvernråd

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:12:02 GMT

Wikisida importerte Statens naturvernråd gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Mollisfossen.jpg|[[Mollisfossen]] i [[Reisa nasjonalpark]]|150px|thumb]]
'''Statens naturvernråd''' ble opprettet i [[1955]].

Rådet hadde ansvar for blant annet å opprette [[nasjonalpark]]er i Norge, og rådet la i [[1964]] fram en landsplan. Forslaget omfattet 16 områder, på tilsammen 6 300 km². Forslaget ble behandlet i [[Stortingets kommunalkomite]] i [[1967]], og komiteen og [[Stortinget]] støttet opprettelse av 12 av de 16 områdene. Det tok 25 år, fram til fredningen av [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]] i [[1989]], før 15 av disse forslagene var blitt vedtatt. I løpet av denne tiden av også [[Rago nasjonalpark]] og [[Reisa nasjonalpark]] opprettet.

I [[1990]] ble rådet slått sammen med [[Statens friluftsråd]] til [[Statens naturforvaltningsråd]], som igjen ble nedlagt [[1. juli]] [[2002]].

== Se også ==
* [[Liste over nasjonalparker i Norge]]

[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Miljøvern i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1955]]
[[Kategori:Opphør i 1990]]

Norsk Geografisk Selskap

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:12:01 GMT

Wikisida importerte Norsk Geografisk Selskap gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

'''Norsk Geografisk Selskap''' (tidligere '''Det norske Geografiske Selskab''') er en forening som siden 1926 har gitt ut ''Norsk Geografisk Tidsskrift''.<ref name=snl-ngs /> Blant initiativtakerne var geologen [[Hans Reusch|Hans Henrik Reusch]], som ledet foreningen i 1898-1903, og igjen 1907-1909, og også var æresmedlem.<ref name=nbl-Reusch />

I en tale i foreningen i januar 1890 foreslo polfareren [[Fridtjof Nansen]] en [[Nansens Fram-ekspedisjon|ekspedisjon]], et forsøk på å nå [[Nordpolen]] og byggingen av polarskipet [[«Fram»]].<ref name=nbl-nansen />

Selskapet utga ''Norsk Geografisk Aarbog'' (1889–1921) og har siden 1926 gitt ut ''[[Norsk geografisk tidsskrift]]''.

== Referanser ==
<references>
<ref name=snl-ngs>{{Kilde www|utgivelsesår=2007|tittel=Geografiske selskaper |utgiver=[[Store norske leksikon]]|url=http://www.snl.no/geografiske_selskaper |redaktør=Henriksen, Petter|besøksdato=2010-06-12}}</ref>
<ref name=nbl-Reusch>{{Kilde www|tittel=Hans Henrik Reusch |utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|redaktør=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|url=http://nbl.snl.no/Hans_Henrik_Reusch|besøksdato=2010-06-12|forfatter=Bryhni, Inge}}</ref>
<ref name=nbl-nansen>{{Kilde www|tittel=Fridtjof Nansen |utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|redaktør=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|url=http://nbl.snl.no/Fridtjof_Nansen|besøksdato=2010-06-12|forfatter=Brox, Karl H.}}</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organisasjoner i Oslo]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1889]]
[[Kategori:1889 i Norge]]

Nordal Wille

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:12:00 GMT

Wikisida importerte Nordal Wille gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Johan Nordal Fischer Wille''' (født [[28. oktober]] [[1858]] i [[Hobøl]], død [[4. februar]] [[1924]] i [[Kristiania]]) var en norsk botaniker og naturverner.<ref>{{Store norske leksikon|Nordal_Fischer_Wille}}</ref>

Etter [[examen artium]] ved [[Peter Qvam]]s skole 1874 i [[Christiania]], studerte han til lærer, men møtte botanikerne [[Axel Blytt]] og [[W. C. Brøgger]], så da ble det ferskvannsalger. Etter å ha dosert ved [[Universitetet i Stockholm]] 1883–89 ble han botanikklærer ved [[Landbrukshøgskolen|Den høiere landbruksskole]] på [[Ås (kommune)|Ås]] 1889–93, så ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] som professor 1893–1924, samt bestyrer for botanikklabben 1895–1905 og [[Botanisk hage (Oslo)]] 1898–1924. Wille ville ha universitetet til [[Tøyen]] mens [[Kristine Bonnevie]] stod bak [[Blindern]]-blokken. Det ble flere ekspedisjoner, blant annet til [[Puerto Rico]] for å fange [[alger]].

Wille var i 1894 med på etablere «Biologen», en forsknings-stasjon i Drøbak. Han var faglig rådgiver da man utferdiget Naturfredningsloven av 1910 og var i 1914 med på å starte det som i dag er [[Norges Naturvernforbund]], den gang ''Landsforeningen for naturfredning''. Lokalpolitiker for [[Høyre]] var han, redaktør for Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, i ledelsen for Selskabet Havedyrkingens Venner, arrangør av sommerkurs for folkeskolelærere, og aktiv foredragsholder i Arbeiderakademiene.<ref>{{Kilde www|tittel=Nordal Wille: Fargerik botaniker i bitter strid|url=http://www.muv.uio.no/menneskene/forskeren/will_avaalund-120307.xml|forfatter=Anne Vaaalund|utgiver=Museum for Universitets- og Vitenskapshistorie}}</ref>

== Utmerkelser ==
* [[St. Olavs Orden]] ridder i første klasse 1904
* [[Nordstjerneordenen]], kommandør i andre klasse
* [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] 1918

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wille, Nordal}}
[[Kategori:Norske botanikkprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Oslo]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Hobøl kommune]]

Naturvernforbundet

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:11:58 GMT

Wikisida importerte Naturvernforbundet gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks organisasjon}}
'''Naturvernforbundet''' (offisielt '''Norges Naturvernforbund'''<ref>{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=938418837|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene|besøksdato=2021-11-29|verk=w2.brreg.no}}</ref>) er norsk natur- og miljøvernorganisasjon, grunnlagt i 1914 med over 43 000 medlemmer og mer enn 100 fylkeslag og lokallag.

Naturvernforbundet arbeider for å beskytte [[natur]] og [[Naturmiljø|miljø]], og jobber med saker innen miljø- og naturvern. Naturvernforbundet jobber også internasjonalt, med partnerorganisasjoner i blant annet [[Russland]], [[Ukraina]], [[Togo]] og [[Mosambik]].

Naturvernforbundet er moderorganisasjonen til [[Natur og Ungdom]] og [[Miljøagentene]], og forbundet var i sin tid med å etablere [[Regnskogfondet]] og [[Utviklingsfondet]]. Naturvernforbundet er tilsluttet den internasjonale organisasjonen [[Friends of the Earth]].

==Organisasjon==
Naturvernforbundet er organisert i fylkes- og lokallag samt et nasjonalt sekretariat. Høyeste myndighet er landsmøtet, som avholdes annethvert år. Mellom møtene ledes forbundet av et landsstyre og et sentralstyre, med [[Truls Gulowsen]] som valgt leder.

Naturvernforbundet gir ut medlemsbladet [[Natur & miljø|''Natur & miljø'']].

==Historikk==
Naturvernforbundet ble stiftet 18. februar 1914 under navnet Landsforeningen for naturfredning i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Naturvernforbundet|tittel=Naturvernforbundet|besøksdato=2025-09-25|verk=Store norske leksikon}}</ref> Organisasjonens første formann var [[Hjalmar Broch]]. Organisasjonen byttet senere navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge (1936), Landsforbundet for naturvern i Norge (1951) og fikk sitt nåværende navn i 1962.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/om-oss/historie/|tittel=Vår historie|besøksdato=2025-09-25|verk=Naturvernforbundet}}</ref>[[File:Godfarfossen.jpg|thumb|[[Godfarfossen]] er en av elvene som Naturvernforbundet mener må spares for [[vannkraft]]utbygging.{{Byline|Øystein Engen}}]]Etter en periode med lav aktivitet i [[mellomkrigstiden]] og under [[andre verdenskrig]], ble virksomheten styrket på 1950- og 1960-tallet, blant annet gjennom vedtaket av [[naturvernloven]] i 1954 og opprettelsen av [[Statens naturvernråd]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/naturvern/id2006133/|tittel=Historikk om naturvern|besøksdato=2025-09-25|verk=Regjeringen.no}}</ref> Organisasjonen avholdt sitt første landsmøte i 1963.<ref name=":0" />

Fra 1970-årene engasjerte forbundet seg i miljøspørsmål som oljeforurensning, [[sur nedbør]] og vassdragsutbygging, og spilte en rolle i konflikter som [[Mardøla-aksjonen]] (1970) og [[Alta-konflikten]] (1979–1981).<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Alta-konflikten|tittel=Alta-konflikten|besøksdato=2025-09-25|verk=Store norske leksikon}}</ref>

Medlemstallet har variert, med en topp på om lag 40 000 i 1991, en nedgang på 1990-tallet og ny vekst etter 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/naturvernforbundet-har-flest-medlemmer-noen-gang-1.16350314|tittel=Naturvernforbundet har flest medlemmer noen gang|besøksdato=2025-09-25|dato=2023-02-13|verk=NRK}}</ref> I 2025 hadde Naturvernforbundet over 43 000 medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/om-oss/|tittel=Om oss|besøksdato=2025-09-25|verk=Naturvernforbundet}}</ref>

Organisasjonen markerte sitt 100-årsjubileum i 2014 med en jubileumsutgave av medlemsmagasinet ''Natur og miljø''.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/nyheter/naturvernforbundet-100-ar-article30928-1024.html|tittel=Naturvernforbundet 100 år|besøksdato=2025-09-25|dato=2014-02-18|verk=Naturvernforbundet}}</ref>

==Internasjonalt arbeid==
Naturvernforbundet har hatt prosjekter i land i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]], [[Sentral-Asia]] og [[Afrika]]. Målet har vært å styrke miljøhensyn gjennom å bygge opp lokale miljøorganisasjoner og kompetanse.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/om-oss/internasjonalt-arbeid/|tittel=Internasjonalt arbeid|besøksdato=2025-09-25|verk=Naturvernforbundet}}</ref>

Forbundet er medlem av den internasjonale paraplyorganisasjonen ''[[Friends of the Earth]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://foei.org/member-groups/norway/|tittel=Friends of the Earth Norway|besøksdato=2025-09-25|verk=Friends of the Earth International}}</ref>

==Miljøgifter==
Naturvernforbundet har siden 1990-årene arbeidet med spørsmål knyttet til miljøgifter og forurensede sedimenter langs [[norskekysten]].<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/hav-og-fjord/miljogifter/|tittel=Miljøgifter|besøksdato=2025-09-25|verk=Naturvernforbundet}}</ref>

Forbundet har engasjert seg i saker om sjødeponi for gruveavfall, blant annet i [[Bøkfjorden]] i [[Sør-Varanger]], [[Førdefjorden]] i [[Sunnfjord]] og [[Repparfjorden]] i Finnmark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/naturvernforbundet-saksokte-staten-i-forbindelse-med-gruveavfall-i-fjord-1.16427666|tittel=Naturvernforbundet saksøker staten om Førdefjorden|besøksdato=2025-09-25|dato=2023-05-15|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/nyheter/den-urovekkende-gruvefeberen/|tittel=Den urovekkende gruvefeberen|besøksdato=2025-09-25|dato=2020-01-27|verk=Naturvernforbundet}}</ref> I 2023 saksøkte Naturvernforbundet staten for deponiplanene i [[Førdefjorden]]. [[Borgarting lagmannsrett]] kjente i 2025 tillatelsene ugyldige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/fordefjorden-og-gruveavfall_-miljororsla-vann-i-lagmannsretten-1.17525192|tittel=Førdefjorden og gruveavfall: Miljørørsla vann i lagmannsretten|besøksdato=2025-09-25|dato=2025-08-12|fornavn=Håvard|etternavn=Nyhus|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Organisasjonen har også deltatt i og støttet oppryddingstiltak i forurensede sedimenter flere steder langs kysten.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/hav-og-fjord/sedimentopprydding/|tittel=Sedimentopprydding|besøksdato=2025-09-25|verk=Naturvernforbundet}}</ref> I tillegg har Naturvernforbundet vært høringsinstans i flere nasjonale og lokale prosesser om miljøgifter, blant annet i forbindelse med forslag til endringer i vannforskriften,<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-endringer-i-vannforskriften/id2992564/|tittel=Høring – forslag til endringer i vannforskriften|besøksdato=2025-09-25|verk=Regjeringen.no}}</ref> i høringer om regelverk for miljøgifter i produkter<ref>{{Kilde www|url=https://hoering.miljodirektoratet.no/LastNedSp%C3%B8rsm%C3%A5lUttalelseVedlegg/581af0a1-7e06-49a1-b176-6b41eedb6cfe|tittel=Høring forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr|besøksdato=2025-09-25|verk=Miljødirektoratet}}</ref> og i lokale saker som gjaldt mudring og opprydding av forurensede sedimenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/contentassets/7b25a6b4105248d8ab69ce9c90e2a2d6/hoyringsbrev-vagen.pdf|tittel=Høring om tillatelse etter forurensningsloven – Bergen/Vågen|besøksdato=2025-09-25|verk=Statsforvalteren i Vestland}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
*[https://naturvernforbundet.no/ Naturvernforbundet]

{{Naturvernforbundets ledelse}}
{{Naturvernforbundets generalsekretærer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges Naturvernforbund| ]]
[[Kategori:Mottakere av Bergesens Almennyttige Pris]]
[[Kategori:Etableringer i 1914]]

Majuskel

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:11:54 GMT

Wikisida importerte Majuskel gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Arch.of.Titus-Inscription.jpg|mini|Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma.]]
En '''majuskel''', også kalt '''versal''', er innen [[typografi]] det som til daglig kalles en «'''stor bokstav»''', altså (''A'', ''B'', ..). Dette står i motsetning til (''a'', ''b'', ..) som kalles en [[minuskel]] eller gemen.

Betegnelsen majuskel kan brukes for å unngå tvetydighet med [[skriftstørrelse]], hvor uttrykket «stor bokstav» kan bety «bokstav satt i stor type», som refererer til den fysiske størrelsen på en bokstav (i motsetning til hvorvidt bokstaven er en majuskel eller minuskel).

I tradisjonell typografi betegnes versaler også som «'''blokkbokstaver'''»<ref>{{Kilde www |url=http://www.typografi.org/fabr/fabrart/fabrart.html |tittel=''Typografi.org:'' Historien om Fabritius-skriften (Avsnittet «faguttrykk) |besøksdato=2015-02-20 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307103755/http://www.typografi.org/fabr/fabrart/fabrart.html |url-status=yes }}</ref>, i motsetning til «gemene» (små) bokstaver.

== Historie ==
Dagens ''majuskler'' er de opprinnelige [[det latinske alfabetet|latinske bokstavene]]. Minusklene er et senere tillegg som utviklet seg fra bokstavenes majuskelformer.

== Etymologi ==
Ordet majuskel kommer fra [[latin]] ''maiusculus'', som betyr «litt større».

Ordet versal kommer fra [[latin|nylatin]] ''versus'', som betyr «vers», og refererer til stor forbokstav i en [[Strofe|verslinje]].

== Bruk ==
Bruken av majuskler avhenger av språket. På [[norsk]] brukes majuskler bare i første [[bokstav]] i en ny [[setning]] eller første bokstav i [[særnavn]]. I [[tysk]] brukes i tillegg majuskler i begynnelsen av hvert [[substantiv]].

== Se også ==
* [[Minuskel]]
* [[Versalbevaring]], når et filsystem tar vare på informasjon om hvorvidt bokstaver er store (majuskel) eller små (minuskel)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Øyvin Rannem]] ''Bokstavene i historien'' Forlaget Press 2017 ISBN 978-8232800759

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Typografi]]

MS «Salten» (1953)

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:11:52 GMT

Wikisida importerte MS «Salten» (1953) gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks skip
| navn = MS «Salten»
| bilde = Gamle Salten.jpg
| bildetekst = «Gamle Salten» under [[Forbundet Kysten]]s landstevne i Bodø 2006{{byline|Alester Hansen}}
| andre navn = 1967–1995: «Sjøkurs» 1995 - ––––: «Gamle Salten»
| type = 1953–1967: [[Kystruteskip]] 1967–1995: Skoleskip
| bygget = 1953
| verft = Trosvik mekaniske verksted, [[Brevik]]
| kjølstrekking =
| sjøsatt =
| døpt =
| jomfrutur = Våren 1953
| flaggstat = {{Flagg|Norge}} [[Bodø]]
| register =
| rederi = 1953–1967: [[Saltens Dampskibsselskab|SDS]] 1967–1973: Arbeidsdirektoratet 1973–1995: Sørlandets Seilende Skoleskibs Instutition 1995–2008: Ryfylke Dampskibsselskab 2008 - ––––: Rederiet Saltens
| status = I drift som veteranskip
| kallesignal = LCQT
| IMO-nummer =
| skrog =
| skrogmateriale =
| lengde = 53 m (173,9 [[Fot (måleenhet)|fot]])
| bredde = 8,6 m (28,2 fot)
| dybde = 5,7 m (18,7 fot)
| toppfart = 13,5 [[knop (mål)|knop]]
| maskin = Atlas dieselmotor
| ytelse = 870 [[Hestekrefter|bhk]]
| tonnasje = 677 [[Bruttoregistertonn|brt]]
| lasteevne = 150 [[dødvekttonn]]
| deplasement =
| passasjerer = 180
| kjøretøy =
| lastekapasitet =
| mannskap =
| comcat = MS Salten
| commons =
}}

'''MS «Salten»''', nå '''MS «Gamle Salten»''', (kallesignal LCQT) er et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert [[Saltens Dampskibsselskab]] (SDS), [[Bodø]] i 1953. Skipet var byggnummer 65 ved Trosvik mekaniske verksted i [[Brevik]]. I perioden 1953 til 1964 var skipet innleid som fast avløserskip i [[hurtigruten]]. Når MS «Salten» ikke var i hurtigruten, gikk hun i ruten [[Mosjøen]] – Bodø – [[Narvik]]. I 1967 kjøpte Arbeidsdirektoratet skipet, og benyttet henne som [[Sørlandets maritime videregående skole|skoleskip på Sørlandet]] under navnet MS «Sjøkurs». I 1995 ble skipet kjøpt av ''Ryfylke Dampskibsselskab'' i [[Stavanger]] og restaurert som MS «Gamle Salten». I 2008 ble det verneverdige skipet kjøpt av stiftelsen ''Rederiet Saltens'' i Bodø.

== Historie ==
[[Fil:Sandnes and Gamle Salten in Stavanger.jpg|thumb|left|Veteranskipene [[MS «Sandnes» (1950)|MS «Sandnes»]] og MS «Gamle Salten» (nærmest) i Stavanger i 2007 Foto: Tobias Spaltenberger]]
I 1952 bestilte Saltens Dampskibsselskab et nytt skip ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. Skipet skulle gå i rute fra Mosjøen (som på det tidspunktet var [[Nordlandsbanen]]s nordligste stasjon) til Bodø og Narvik. I mars 1953 ble skipet overlevert som MS «Salten», og ble straks utleid til [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] (NFDS) i [[Trondheim]] og satt inn i hurtigrutetrafikk. Leieavtalen varte til mai samme år, og påfølgende juni ble skipet satt inn i ruten hun var bygd for.

Før andre verdenskrig hadde hurtigruterederiene hatt ett avløserskip hver, men denne løsningen var for dyr. I 1950 ble derfor [[MS «Hadsel»]] fra [[Vesteraalens Dampskibsselskab]] (VDS) leid inn som felles avløserskip. I 1953 inngikk [[Samferdselsdepartementet]] og hurtigruterederiene i fellesskap en avtale med Saltens Dampskibsselskab om å leie MS «Salten» som fast avløserskip i hurtigruten. Avtalen innebar at skipet ville gå som avløserskip når årlig ettersyn eller havari gjorde at et av de faste hurtigsuteskipene ble tatt ut av ruten. Dette utgjorde normalt mellom 4 og 7 måneder i året, hovedsakelig i vinterhalvåret. Når skipet ikke var utleid til hurtigruterederiene, gikk MS «Salten» i ruten Mosjøen – Bodø – Narvik, som i sommermånedene var forlenget til [[Honningsvåg]] og [[Nordkapp]]. Etter det tragiske [[Sanct Svithun-forliset|forliset]] til [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]]s (DSD) [[MS «Sanct Svithun»]] i [[1962]], gikk MS «Salten» nærmest fast i hurtigruten frem til utløpet av leieavtalen i 1964.

Etter dette gikk skipet i forskjellige ruter i [[Nordland]], og i 1966 gikk MS «Salten» i sommerruten til [[Svalbard]]. I mai 1967 ble skipet kjøpt av Arbeidsdirektoratet for 1,4 millioner kroner og ominnredet for bruk som skoleskip. Hun ble omdøpt til MS «Sjøkurs», og fikk [[Grimstad]] som base. I 1973 kjøpte ''Sørlandets Seilende Skoleskibs Instutition'' i [[Kristiansand]] skipet for å avløse seilskipet [[SS «Sørlandet»|«Sørlandet»]]. Navnet MS «Sjøkurs» ble beholdt, og hun seilte som skoleskip frem til 1995 da hun ble avløst av det tidligere nattruteskipet MS «Sandnes». MS «Sjøkurs» ble omdøpt MS «Sjøskole», men i desember 1995 kjøpte det re-etablerte ''Ryfylke Dampskibsselskab'' i Stavanger skipet, og omdøpte henne MS «Gamle Salten». Veteranskip-entusiastene i Stavanger restaurerte skipet tilbake til fordums glans, og i 1996 fikk MS «Gamle Salten» status som verneverdig skip av [[riksantikvaren]].<ref>[https://norsk-fartoyvern.no/medlem/gamle-salten/ Norsk Forening for Fartøyvern: Gamle Salten] Besøkt 14. november 2018</ref>

I 2007 kjøpte Ryfylke Dampskibsselskab MS «Sjøkurs» (tidligere [[MS «Sandnes» (1950)|MS «Sandnes»]]). Foreningen så seg ikke i stand til å vedlikeholde og drive to veteranskip på en gang, og i 2008 besluttet ''Ryfylke Dampskibsselskab'' å selge MS «Gamle Salten». Lokale krefter i Bodø gikk sammen og dannet ''Rederiet Saltens AS'', med formål å stable kjøpesummen på 8,9 millioner kroner på beina. I midten av oktober 2008 ble det kunngjort at kjøpskontrakten var underskrevet, og forberedelsene til overtakelsen begynte. Planen er å bruke skipet i charter-trafikk, og som restaurant- og hotellskip med base i Bodø. Klokken 12:30, 8. november 2008, klappet MS «Gamle Salten» til kai i Bodø, og var etter 41 år «hjemme» igjen. Per 2018 pågår saksbehandlingen av forslaget om fredning av skipet.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/content/download/53107/325747/file/Verneliste%20per%2023%20juli%202018.pdf Riksantikvaren: Fartøylista per 23.juli 2018 (pdf)] eller [https://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur/Verna-fartoey-Fartoeylista Riksantikvaren: Verna fartøy - "Fartøylista" ''(nettadressen for Riksantikvarens fartøyvern-sider)''] Besøkt 13. november 2018</ref>

== Skipet ==
MS «Salten» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip ([[kystruteskip]]) for kystruten Mosjøen – Bodø – Narvik. Ved levering var skipets tonnasje 677 [[bruttoregistertonn]], 349 [[nettoregistertonn]], og lasteevnen var 150 [[dødvekttonn]]. Hovedmaskinen var en sekssylindret Atlas dieselmotor med oppgitt ytelse 870 [[Hestekraft|hestekrefter]] (bhp), noe som ga en marsjfart på 13,5 [[knop (mål)|knop]]. MS «Salten» var sertifisert for 180 passasjerer i [[Fartsområde|liten kystfart]] og 290 passasjerer i lokalfart. 1. plass (1. klasse) var plassert midtskips, og 2. plass lå akter.

== Se også ==
* [[Liste over hurtigruteskip]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (side 158). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
* Mike Bent – ''Coastal Express: The Ferry to the Top of the World'' (engelsk) (side 148). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20180814091604/http://www.hurtigrutemuseet.no/historien/skip-i-hurtigrutens-tjeneste/ms-salten-lcqt/ Hurtigrutemuseet: Historien Salten] Besøkt 14. november 2018
* [http://www.gamlesalten.no/ Rederiet Saltens hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.gamlesalten.no/ |date=20081216015652 }} Besøkt 1. desember 2008
* [http://www.skipsmagasinet.no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ms-salten-lcqt/ Skipsmagasinet - Hurtigrutene.info: MS Salten (LCQT)] {{Wayback|url=http://www.skipsmagasinet.no/hurtigruteneinfo/alle-skip/ms-salten-lcqt/ |date=20191105050720 }} Besøkt 14. november 2018
* [https://web.archive.org/web/20171207015932/http://www.norwegische-postschiffe.de/ Tysk side om hurtigrutene] Besøkt 1. desember 2008
* [http://mmikebent.enterprises.googlepages.com/hrr22salten Mike Bents hurtigrutesider – MS Salten (engelsk)]{{Død lenke}} Besøkt 1. desember 2008
* [https://web.archive.org/web/20160306175032/http://home.vkbb.no/Ingem/hruta/salten.html Hurtigruten (av Inge M Johansen)] Besøkt 1. desember 2008

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Skipslenker}}

{{Hurtigruteskip}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Salten 1953}}
[[Kategori:Hurtigruteskip]]
[[Kategori:Norske kystruteskip]]
[[Kategori:Saltens Dampskibsselskab]]
[[Kategori:Skip fra 1953]]
[[Kategori:Sjøfart i Nordland]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Lov om naturvern 1954

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:11:49 GMT

Wikisida importerte Lov om naturvern 1954 gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Rondane National Park 2015.jpg|miniatyr|Norges første nasjonalpark Rondane.]]
'''Lov om naturvern''' var [[Norge]]s første naturvernlov. Den ble opprettet 1. desember 1954.<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=122|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det var en prosess som ble satt i gang etter andre verdenskrig av Kirke- og undervisningsdepartementet.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge.|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=121|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Norges naturvernforbund|Norges Naturvernforbund]] var en viktig aktør som jobbet for at denne loven skulle få gjennomslag på Stortinget sammen med [[Den Norske Turistforening]] og [[Skiforeningen]].

== Bakgrunn ==
I Norge var det aktive naturvernere allerede på 1800-tallet, mange av dem var botanikere og zoologer. Blant viktige navn var [[Robert Collett|Robert Collet]] som kjempet for fredning av [[Bevere|beveren]], [[Lorentz Meyer]] som kjøpte eiketrær for å bevare dem og [[Fredrik Christian Schübeler|Frederik Christian Schübeler]] som arbeidet med norsk plantevekst.<ref>{{Kilde bok|tittel=Naturvernets historie i Norge : fra klassisk naturvern til økopolitikk|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Grøndahl|år=1977|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dette var altså forkjempere til naturfredningsloven som skulle komme i 1910. Fra 1900 var det fosser rundt om i landet som fikk mye fokus når det gjaldt hva som skulle fredes. I de tidlige årene var det gjerne et estetisk fokus, men det ble etter hvert et større fokus å hindre industrialisering av fosser for å utnytte vannkraft. Dette i frykt for forurensning, men også endring av estetisk utforming.

[[Fil:Yellowstone National Park 11.jpg|miniatyr|Verdens første nasjonalpark Yellowstone]]
Hovedinspirasjonen for naturvern kom fra [[USA]], [[Tyskland]] og [[Sverige]]. USA og Sverige var de første til å opprette nasjonalparker i hver sin verdensdel. Amerikanerne [[Henry David Thoreau]] og [[John Muir|John Muri]] hadde sentrale roller i naturvernarbeid i USA og var med på å opprette de første nasjonalparkene der. Tyskland ga norske naturvernere inspirasjon gjennom en professor i botanikk som het [[Hugo Conwentz]]. Han jobbet med naturhistorie og hadde i 1904 et foredrag i Norge om naturfredning med vekt på nasjonal- og kulturell betydning av naturfredning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge.|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=46|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det ble satt ned en gruppe utvalgt av departementet som skulle komme fram til et lovforslag. Alle medlemmene av denne gruppen tilhørte Naturvernforbundet. De startet arbeidet i 1947 og sendte inn sitt forslag i 1949 til departementet. Det var [[Arbeiderpartiet]] som satt i regjering i 1954 som godkjente lovforslaget.<ref name=":0" /> Direkte følger av denne loven var at Norge opprettet sin første nasjonalpark [[Rondane nasjonalpark|Rondane]] i 1962.<ref>{{Kilde bok|tittel=Natur i nord : naturskydd i Norden under 1900-talet|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Nordiska ministerrådet|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=28|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det ble også opprettet et naturvernråd, [[Statens naturvernråd|Statens Naturvernråd]], som skulle jobbe som rådgivere i saker angående naturvern, og det var Norges første offentlige organ i naturvernsaker.

== Et vendepunkt i historien ==
Naturvernloven som kom i 1954 var et vendepunkt i norsk naturvernhistorie. Dette fordi det nå ble mulig å verne større landområder og ikke bare arter eller små områder på biologisk- eller estetisk grunnlag, eller ved [[Kulturminne|kulturminner]]. Det ble nå mulig å verne områder på sosialt grunnlag. Naturen skulle vernes for å bevare det gamle, det pene, og artsmangfold, samtidig som at folket skulle kunne nyte urørt natur.

Etter krigen var industriutbyggingen sentral for staten, så det var viktig å få satt i gang arbeidet med en lov om naturvern som en motvekt til dette. Mange demonstrerte mot masseutbygging av vassdrag og kraftlinjer for å verne om den urørte naturen. Den største demonstrasjonen var på Rådhusplassen i [[Oslo]] 29. november 1946, da rundt 30 000 mennesker samlet seg mot kraftlinjeutbygging i [[Nordmarka]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge|etternavn=Berntsen|fornavn=Bredo|utgiver=Unipub|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=114|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Naturvernhistorie i verden og i Europa ==
Mange land var tidligere ute enn Norge med å opprette nasjonalparker. [[USA]] opprettet verdens første nasjonalpark i 1872.<ref>{{Kilde bok|tittel=American environmental history : an introduction|etternavn=Merchant|fornavn=Carolyn|utgiver=Columbia University Press|år=2007|isbn=|utgivelsessted=|side=165|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den ble kalt [[Yellowstone nasjonalpark|Yellowstone]] og har sitt største geografiske område i delstaten [[Wyoming]]. [[Sverige]] fikk sin naturvernlov i 1909 og opprettet deretter ni nasjonalparker, som var de første nasjonalparkene i [[Europa]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Natur i nord : naturskydd i Norden under 1900-talet|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Nordiska ministerrådet|år=2003|isbn=|utgivelsessted=|side=30|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Tidligere norske lover]]

Didim

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:11:45 GMT

Wikisida importerte Didim gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks geografi
|land = Tyrkia
|zoom = 6
}}
'''Didim''' er en liten by ved [[Egeerhavet]] vest i [[Tyrkia]], 123 km fra byen [[Aydin]] i [[Aydın (provins)|distriktet Aydın]]. I Didim lå den [[Jonia|joniske]] helligdommen [[Didyma]] i [[antikken]].

Innenfor grensene til distriktet Didim finnes også [[Altinkum]], et raskt voksende feriested ved den tyrkiske kysten av Egeerhavet, som ligger mellom byene [[Izmir]] (tidligere greske Smyrna) og feriestedet [[Bodrum]], rundt 90 minutters kjøretur hver veg.

== Geografi ==
Didim er lokalisert på nordkysten av bukten [[Güllük]], motsatt av halvøya [[Bodrum]]. Distriktet består av Didim selv, en kystby med 26 000 innbyggere og et antall mindre byer rundt, inkludert nevnte ''Altınkum'' (som betyr «gyllen sand»), ''Gümüşkum'' («sølvsand») og ''Sarıkum'' («gul sand»).

Turisme er hovedaktiviteten og den største inntektskilden for området, særlig om somrene, men jordbruk er også et viktig bidrag, hovedavlingen er [[hvete]] og [[bomull]]. Tamdyr, særlig [[sau]]er og [[geit]]er, blir alet hovedsakelig for lokalt forbruk.

Didim er inndelt i følgende områder:
* Altinkum Didim Emlak — vest
* Yalıköy — vest
* Mavişehir — vest
* Mersindere — vest
* Cumhuriyet — sentral
* Efeler — sentral
* Yenimahalle — sentral
* Çamlık — sør; den tredje stranden, hovedstranden og D-Marin Didim (den nye marina)
* Altınkum — sør; hovedstranden og den andre stranden
* Fevzipaşa — sør; en planlagt golfbane skal bygges her <ref>{{Kilde www |url=http://www.didimtoday.com/local-news/new-golf-course-to-take-altinkum-up-market.htm |tittel=New golf course to take Altinkum up-market |besøksdato=2008-12-23 |arkiv-dato=2009-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090227030229/http://www.didimtoday.com/local-news/new-golf-course-to-take-altinkum-up-market.htm |url-status=yes }}</ref>
* Yeşilkent — sør/øst

== Historie ==
Se artikkelen om [[Didyma]] for informasjon om den antikke byen ved stedet.

Området ble bosatt i [[neolittisk tid]], deretter etablert som en koloni av [[Kreta]] og siden [[Mykene]] på 1500-tallet f.Kr. og til sist besatt av [[Lykia]], [[Persia]], [[Selevkideriket]], [[Romerriket]] og [[Østromerriket]] (Det bysantinske rike) hvor det var en del av provinsen [[Karia]]. Området kom i hendene på [[muslim]]ske tyrkerne etter at Østromerriket tapte [[slaget ved Manzikert]] i 1086, men byen ble frigjort av bysantinerne i [[1098]], erobret av [[Menteşe]] i [[1280]] og av [[aydinidene]] i [[1300]]. Didim kom inn under [[Det osmanske rike]] ved [[Mehmet I]] i [[1413]] og gikk videre til [[Tyrkia]] ved dette rikets oppløsning tidlig på [[1920-tallet]].

== Etymologi ==
Didim har sitt navn fra antikkens [[Didyma]], og det [[arkeologi]]ske området for Didyma ligger nær den moderne byen. Under [[Det osmanske riket]] var byen kjent som ''Yoranda'' eller ''Yoran'', og under Tyrkia ble den kalt for Hisar (som betyr [[festning]] eller [[borg]]) og etter at byen ble ødelagt ved et [[jordskjelv]] i [[1955]] ble det ombygd og gitt nytt navn, ''Yenihisar'' (nyborgen). Byen var en del av distriktet Söke fram til [[1991]]. Området ble distriktet Yenihisar og ble i [[1997]] gitt navnet Didim, knyttet til den antikke greske byen, og for å skille det fra andre steder i Tyrkia kalt Yenihisar.

== Klima ==
Didim (Aydin) har et middelhavsklima som består av meget varme, lange og tørre somre med en gjennomsnittlig temperatur av 34 °C (93 °F) på dagtid. Vintrene er kjølige og regnfylte med daglig temperatur på 14 °C (57 °F).

== Turisme ==
Denne delen av den tyrkiske kysten har blitt et meget populært feriested og er generelt attraktivt grunnet sine lange sandstrender, klart blått vann, antikke [[ruiner]], og dets egen mikroklima som har flere hundre dager med sol i året og varme vintre. Sistnevnte betyr at besøkende også kan oppholde seg utendørs selv i [[januar]]. Kanskje de mest attraktive buktene er de mer stille lengre unna byens sentrum, slik som Haydar, som man kommer til via en uasfaltert veg rundt kysten av Akbük («den hvite bukten»).

Nye moderne veger har ført til lettere tilgang til flyplassene ved [[Bodrum]] og [[İzmir]].

På [[1980-tallet]] begynte folk fra de større byene i Tyrkia, særlig [[Ankara]], å bygge feriehjem i området. Mange av disse ble bygget som kooperative husprosjekt med private strender. Attraksjonen til Didim har økt ved at et antall familier i Ankara har nå kommet til feriestedet for to eller flere generasjoner, og selv i dag finnes det mange biler med bilskilt for Ankara (06) i Didim i sommertiden. Eiendomsprisene har økt dramatisk og byggeboomen fortsatte da utenlandske kjøpere, særlig tyrkere i Europa, etablerte seg. Didims vekst på 1980-tallet ble forsterket på 1980-tallet med bygging av hoteller for å ta imot turister, særlig fra Storbritannia, men også fra Tyrkia selv, for billigturer. Siden rundt 2001 har [[Storbritannia|briter]] begynt å kjøpe feriehjem i Didim og etablert seg selv som et synlig samfunn med britiske flagg, barer og en del britisk skilt.<ref>[http://www.guardian.co.uk/weekend/story/0,,1998308,00.html Elsewhere | Weekend | Guardian Unlimited]</ref> Også skandinaver har kommet i stort antall.

Byen Didim har hoteller, et ukentlig marked, en [[eventyrbad]] (''waterpark'') og det antikke tempelet til Apollon i nærheten. Didem ligger også nært en rekke andre antikke byer og attraksjoner i naturen: Innsjøen Bafas naturpark er rett ved, sammen med elven [[Menderes]] og de historiske stedene [[Milet]]os og [[Priene]], begge antikke greske byer. Det er også et antall [[diskotek]]er, mindre barer og klubber i byen, en del med levende musikk, hovedsakelig ''Türkü'' (tyrkisk folkemusikk), men Didim er hovedsakelig et stille sted for familieturister. Turister som ønsker mer støyende nattliv vil finne større muligheter i [[Bodrum]].

D-Marin Didim, en ny [[marina (lystbåthavn)|marina]] til rundt 50 millioner dollar, ble bygget av Doğuş-gruppen og kom i gang i [[2009]] med kaiplass for båter og skip på 8 til 50 meter, en skipsheis på 400 tonn, tørrdokker, hangarer, yachtklubb, butikker og restauranter. Den nye marina er antatt å føre til flere turister og økte eiendomspriser i området.<ref>[http://www.hurriyet.com.tr/english/domestic/10566445.asp?scr=1 Didim counts down for Turkey’s largest marina]</ref>

== Vennskapsbyer ==
Didim er [[vennskapsby]] med:

* {{Flagg|USA}} [[Atlanta]], [[USA]]
* {{Flagg|Bangladesh}} [[Chittagong]], [[Bangladesh]]
* {{Flagg|Nigeria}} [[Kano]], [[Nigeria]]
* {{Flagg|Gibraltar}} [[Gibraltar]]
* {{Flagg|Russland}} [[Brjansk]], [[Russland]]
* {{Flagg|Norge}} [[Nordkapp]], [[Norge]]
* {{Flagg|Chad}} [[Sarh]], [[Tsjad]]
* {{Flagg|Mauritania}} [[Chegga]], [[Mauritania]]
* {{Flagg|Ekvatorial-Guinea}} [[Bata]], [[Ekvatorial-Guinea]]
* {{Flagg|Sierra Leone}} [[Bo (Sierra Leone)|Bo]], [[Sierra Leone]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.didim.gov.tr District governor] (tyrkisk)
* [http://www.didimto.org.tr Chamber of commerce] {(tyrkisk)

{{Aydıns distrikter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Tyrkia]]
[[Kategori:Aydın (provins)]]

Den hellige treenighet

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:11:41 GMT

Wikisida importerte Den hellige treenighet gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Denne|den kristne doktrinen|begrepet|treenighet}}
'''Den hellige treenighet''', (også ''Triniteten'', ''Treenigheten'' eller ''Den treenige Gud'') er i [[kristen]] doktrine en betegnelse på Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men tre [[person (teologi)|personer]]: [[Gud Fader|Faderen]], [[Jesus Kristus|Sønnen]] og [[Den hellige ånd]]. De fleste kristne kirker bekjenner denne troen, men det finnes enkelte retninger som avviser den. Doktrinen er utviklet først og fremst som et svar på hvilket vitnesbyrd Bibelen har om spørsmålet om hvem Gud er, og hvordan Guds eksistens kan beskrives.

==Historie==
Doktrinen er ikke eksplisitt nevnt i [[Det nye testamente]]. Tanken om Gud som en treenighet oppsto allikevel tidlig, som en følge av det nære bånd mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd som beskrives i evangeliene. Etterhvert oppsto det strid omkring spørsmålet, og det ble særlig strid mellom [[arianisme|arianerne]] og de som bekjente troen på treenigheten. [[Arius]] hevder at «det var en gang sønnen ikke var»:
:Derfor er der tre væsener (hypostaser), Faderen, Sønnen og Helligånden. Og Gud, der er alle tings årsag, er den eneste uden begyndelse, men Sønnen, der blev født uden for tiden af Faderen og skapt og grundlagt forud for tidsaldrene, var ikke, førend han blev født, men, født uden for tiden forut alle, fikk han alene eksistens af den ene Fader. (Arius sitert etter [[Epiphanius]]).
Dette ble et hovedtema på [[konsilet i Nikea]] i [[325]], og den [[nikenske trosbekjennelse]] er i hovedsak skrevet som en definisjon av treenigheten.

Den nikenske trosbekjennelse definerer personene som «''homoousia''» ('av samme vesen'), mens ikke-trinitarer definerte forholdet som «homoiousia» ('av lignende vesen'). Dette har senere blitt framhevet som en spesiell side ved kristen teologi; det kan komme til en splittelse over «en iota», et uttrykk som ble brukt for å uttrykke noe som var svært lite (jamfør 'ikke en tøddel').

==Treenigheten i Bibelen==
[[Fil:José de Ribera 047.jpg|thumb|left|Personene i treenigheten slik de ofte blir fremstilt: Den gamle og vise [[Gud Fader|faren]], den ofrede [[Jesus|sønnen]], og [[Den hellige ånd|den hvite duen]].{{byline|maler=[[José de Ribera]]|1635-1636}}.]]
Hverken ordet treenighet eller noen klar formulering av læren er eksplisitt nevnt i [[Bibelen]], men teologer kan vise til flere steder i Bibelen som kan tolkes som støtte for doktrinen. Rent religionshistorisk kan formuleringen av treenighetslæren sies å være motivert både av Det nye testamentes identifisering av Jesus som Gud (Joh 1,1; 20,28) og Bibelens klare monoteistiske tendens.

I [[Det gamle testamente]] er det særlig [[Første Mosebok]] kap. 18 som nevnes; der viser Gud seg som tre menn for [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]]. Det er også enkelte steder at Gud omtaler seg selv i flertall. For eksempel [[Første Mosebok]] 1,26: "La oss lage mennesker i ''vårt'' bilde, så de ligner ''oss''!". Det er uklart om dette kan være majestetisk flertall eller om det er en antydning om flere personer.

I [[Det nye testamente]] er den viktigste støtten for doktrinen [[dåp]]sformularet i [[Evangeliet etter Matteus]] (28,19). Andre tekster har også blitt framhevet, som den [[Apostelen Paulus|paulinske]] [[velsignelse]]n i [[Andre Korinterbrev]] (13,13).

==Forståelse av treenighetslæren==

Troen på treenigheten regnes som sentralt i [[den ortodokse kirke|ortodoks]], [[den katolske kirke|katolsk]] og i de mest utbredte former for [[protestantisme|protestantisk]] tro. Det er en vanlig oppfatning at det de troende må bekjenne er en tro på at Gud er én, men samtidig tre personer. Utover dette kreves det lite i forhold til erkjennelse av hvordan dette lar seg gjøre. Man avgrenser gjerne doktrinen først og fremst ved å forklare hva treenigheten ikke er; dette kalles gjerne 'negativ teologi'.

Det er sentralt i kristen lære at det bare finnes én gud. Dette er i overensstemmelse med oppfatningen til de to andre religioner som bekjenner seg til én Gud: [[Jødedom]]men og [[islam]], og er eksplisitt angitt i [[Jesaja (GT)]] (44,6): «... foruten meg er det ingen Gud.». Samtidig hevder kristne at Gud eksisterer som tre personer (gresk ''hypostases''), noe som av mange jøder og muslimer sees som en form for [[polyteisme]]. Treenighetslæren forklarer dette med at Gud er én natur, med én vilje, men han viser seg allikevel for menneskeheten i tre personer, som er likeverdige. Ut fra den [[athanasiske trosbekjennelse]] er Faderen den eneste av de tre personer som verken er født eller har utgått fra de andre. Sønnen er født, mens Den hellige ånd utgår fra Faderen (i vestlig tradisjon «fra Faderen og Sønnen», se [[Filioque]]).

En tradisjonell forklaring på forholdet mellom de tre personer kalles ''perikhoresis'' (gresk, betyr egentlig «danser omkring»). Teorien er at hver enkelt person fullstendig omgir de to andre, og at dette er tilfelle for alle tre. Dette refererer til [[Evangeliet etter Johannes]], der Jesus sier «Jeg er i Faderen og Faderen i meg». Denne forklaringen er kjent fra [[Hilarius av Arles]].

==Forskjeller mellom kirkesamfunn==

Den vestlige tradisjon har en sterk tendens til å komme med positive uttrykk for forskjellige doktriner, mens den østlige tradisjon i stor grad nøyer seg med å definere bort det som er galt, og la det nøyaktige innholdet forbli et mysterium. I de kirkesamfunn som bekjenner treenighetslæren er det liten eller ingen forskjell i hva man tror på, men derimot enkelte forskjeller i hvordan man definerer det.

Et eksempel på dette er den vestlige formuleringen om at Den hellige ånd utgår fra Faderen og Sønnen. I den nikenske trosbekjennelse står det bare «fra Faderen», og østkirken holder på dette. Det står dog klart at man i ortodoks teologi ikke utelukker vestkirken har rett, og mange østlige teologer sier også at dette nok er den beste forklaringen, men man setter integriteten til trosbekjennelsen høyere enn ønsket om å definere doktrinen nærmere.

Protestantiske kirker bruker normalt den vestlige definisjonen, og selv om forståelse noen ganger kan avvike fra den vanlige katolske eller ortodokse forståelse, er forskjellen så minimal at man ikke finner feil i hverandres lære. Unntaket er en del mindre protestantiske kirker, som selv om de bekjenner troen på treenigheten legger et noe annet innhold i den. De vil dermed selv definere seg selv som trinitarer, mens andre kirker er usikre på den definisjonen.

==Ikke-trinitariske kirker==

Flere kirker og trossamfunn har en ikke-trinitar forståelse av Gud (se: [[antitrinitarisme]]). Disse inkluderer [[De siste dagers hellige]], [[Jehovas vitner]], [[Kristadelfianerne]], [[Christian Science]], [[Enhetskirken]], [[Unitarisme|Unitarkirken]], [[Iglesia ni Cristo]] og andre. Ut over det at de avviser treenighetslærenn varierer de enkelte kirkenes syn på Gud.

I en periode fra 1930- til 1960-tallet benyttet ''[[Iglesia Filipina Independiente]]'' et ikke-trinitarisk dåpsformular.

==Se også==
*[[Den vanhellige treenighet]]
*[[Ikke-trinitariske samfunn]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.katolsk.no/artikler/gud3og1.htm «Gud – én og treénig» (katolsk.no)]
* [http://www.katolsk.no/kkk/k1index.htm «Den Katolske Kirkes Katekisme»]

{{Kristendom}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristen teologi|treenigheten, Den hellige]]
[[Kategori:Dogmatisk teologi|treenigheten, Den hellige]]
[[Kategori:Gud i monoteistiske religioner]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Andre korinterbrev]]
[[Kategori:Doktriner]]
[[Kategori:3 (tall)|Hellige treenighet]]

Bøkeskogen

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:11:39 GMT

Wikisida importerte Bøkeskogen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks geografi
| zoom = 13
}}
'''Bøkeskogen''' i Larvik er landets første offentlige friområde, skjenket i 1884 av godseier [[Treschow-Fritzøe|Treschow]] til [[Larvik]] bys befolkning. Området ble i 1980 vernet etter den daværende [[naturvernloven]] som [[landskapsvernområde]].<ref>{{naturbase|VV00001589}}</ref> Biologisk klassifiseres skogen som [[Norges skoger#Bøkeskoger|smylebøkeskog]].

Området ligger sentralt i Larvik kommune, mellom bysentrum og [[E18]], oppe på [[Ra (geologi)|Raet]]. Det finnes to felt med mindre [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]] i området. Disse er ikke [[arkeologi]]sk utgravd.

== Geologi ==
Bøkeskogen ligger på [[Raet|Vestfoldraet]], en del av den største endemorenen fra siste istid i Skandinavia.

== Skjøtsel og bruk ==
Skogen eies og drives av [[Statskog]], som skjøtter skogen som parkskog, dvs at en søker å beholde en forholdsvis åpen skog med muligheter for ferdsel. Det er fastsatt en forvaltningsplan<ref>{{Kilde www |url=http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMVE/Milj%C3%B8%20og%20klima/Forvaltningsplaner/Forvaltningsplan%20for%20Larvik%20B%C3%B8keskog%20landskapsvernomr%C3%A5de%20-%20vedtatt%20plan%20november%202013.pdf?epslanguage=nb |tittel=Fylkesmannen i Vestfold: Forvaltningsplan for Larvik bøkeskog |besøksdato=2014-03-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140309024211/http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMVE/Milj%C3%B8%20og%20klima/Forvaltningsplaner/Forvaltningsplan%20for%20Larvik%20B%C3%B8keskog%20landskapsvernomr%C3%A5de%20-%20vedtatt%20plan%20november%202013.pdf?epslanguage=nb |arkivdato=2014-03-09 |url-status=død }}</ref> med hjemmel i verneforskriften.<ref>[http://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1980-06-13-21 Lovdata, verneforskriften]</ref> Planen innebærer tynning til fordel for fremtidstrær og gruppevis plukkhogst med naturlig foryngelse og mange tynninger over et langt tidsrom. I de senere år har det vært angrep av [[bøkelus|bøkeullus]] som har medført at en del angrepne trær har blitt fjernet for å forhindre videre spredning. Årlig avvirkes ca. 100m³, som for det meste går til ved.

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og har blitt mye brukt til byfester og markeringer. Det har gjennom årene eksistert en rekke serveringssteder i Bøkeskogen. I dag finnes det en restaurant (''Bøkekroa'') og en friluftsscene her. Larvik kommune har opparbeidet gangstier i området.

Bøkeskogen er et samlingssted for Larviks befolkning på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]].

En byste av forfatteren [[Sigurd Mathiesen]], utført av [[Jens Munthe Svendsen]], ble reist ved «Trappene» i Bøkeskogen i 1971, på dagen hundre år siden forfatterens fødsel.

== Biografen ==
[[Fil:Benken Biografen, Bokeskogen.jpg|thumb|left|Eneste minne etter den fordums sommerkinoen er denne benken med ordet «Biografen» på en navneplate{{byline|Morten Bakkeli}}]]
I noen år før og under den første verdenskrig ble det holdt filmfremvisninger i en brakkeliknende sommerkino rett sør for den store gravhaugen ved Flaggstengene. Den ble drevet av Chr. Haagaas. Bygningen var en smalt trehus på steinpilarer med inngang på den nordre kortsiden og utgang på begge langsidene. I samme periode hadde også Haagaas en skytebane her.

== Steintrappa ==
[[Fil:Steintrappa, Bokeskogen.jpg|thumb|right|Steintrappa {{byline|Morten Bakkeli}}]]
På steintrappas topp var det før i tiden en utsiktspaviljong der det var servering av forfriskninger da Larvik Bads (fra 1930 Farris Bads) besøkende foretok sine promenader i Bøkeskogen.

== Gravfelt ==
[[Fil:Ovre gravfelt, Bokeskogen.jpg|thumb|left|Øvre gravfelt, Bøkeskogen {{byline|Morten Bakkeli]]}}
*Øvre gravfelt – med 26 større og mindre hauger, flesteparten fra [[vikingtiden]]. Den største haugen er beliggende rett sør for Flaggstengene. Forholdsvis få arkeologiske funn er gjort.
*Nedre gravfelt – med 36 hauger.

== Hoppbakker ==
[[Fil:Myrabakken.jpg|thumb|right|Myrabakken {{byline|Morten Bakkeli}}]]
*Store Myra
*Lille Myra
*Brønnkollen

Omkring 1950 ble det slutt på [[skihopping]]en i Bøkeskogen.

== Utflytterdagen ==
Utflytterdagen er et tradisjonsrikt arrangement i Bøkeskogen hver [[pinse]]morgen, hvor utflyttede larvikinger møtes til nostalgisk fellesskap omkring gamle larviksminner. Den ble første gang avholdt i [[1953]]. Et fast innslag er tale for dagen av en kjent utflytter. Første utflyttertaler var Chr. Bonnevie, prestesønnen som var blitt [[skipsreder]]. Blant talerne kan [[Kirsten Schøyen]], [[Arne Nordheim]], [[Anette Bøe]] og [[Richard Herrmann]] nevnes.

== Paviljongen i Bøkeskogen ==
[[Fil:Paviljongen, Bokeskogen.jpg|thumb|Paviljongen i Bøkeskogen {{byline|Morten Bakkeli}}]]
En paviljong i [[sveitserstil]] ble oppført i 1870. Den nåværende [[paviljong]]en i Bøkeskogen ble anlagt i [[1938]]. Den ble tegnet av [[larvik]]-[[arkitekt]]en [[Sverre Narve Ludviksen]] i 1936. Paviljongen hadde amerikansk [[betong]][[arkitektur]] fra [[Hollywood]] ([[Hollywood Bowl]]) som forbilde. Den spesielle utformingen med det skjellformede [[tak]]et har en viktig, akustisk funksjon. I [[1970-årene]] ble [[scene]]n forlenget.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verneområder i Larvik]]
[[Kategori:Skoger i Norge]]
[[Kategori:Ratrinnet]]
[[Kategori:Larviks geografi]]
[[Kategori:Kultur i Larvik]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1980]]
[[Kategori:Landskapsvernområder i Vestfold]]

Binært tallsystem

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:09:31 GMT

Wikisida importerte Binært tallsystem gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
Det '''binære [[tallsystem]]''' (også ''totallsystemet'') representerer numeriske verdier ved å bruke to symboler, som oftest sifrene [[0 (tall)|0]] og [[1 (tall)|1]].

Mer nøyaktig, er det binære tallsystem et [[posisjonssystem]] med [[grunntall]] [[2 (tall)|to]]. På grunn av dens relative enkle implementasjon i [[elektronisk krets|elektroniske kretser]] blir totallsystemet brukt internt i så å si alle moderne [[datamaskin]]er.

== Historie ==
Den første kjente beskrivelse av et totallsystem ble gjort av den [[indisk]]e [[matematiker]]en [[Pingala]] i sin [[Chhandah-shastra]], og er tidsfestet til det femte eller det andre århundret f.Kr. Pingala beskrev det binære tallsystem i sammenheng med en opplisting av [[Vedisk_matematikk|vediske]] meter med korte eller lange vokaler. Ifølge den [[India|indiske]] tradisjon er Pingala den yngre broren til grammatikeren [[Panini]].

Selv om den britiske filosofoen [[Francis Bacon]] tidligere hadde beskrevet et utviklet system for skjult binær enkoding til bruk i [[kryptering]], ble det moderne binære totallsystem først fullt ut dokumentert av [[Gottfried Leibniz]] i det [[17. århundre]] i hans artikkel ''[[Explication de l'Arithmétique Binaire]]''. Mens Pingalas system bruker symbolene 1 og 2, bruker Leibniz 0 og 1 som det moderne totallsystemet.

Den [[Storbritannia|britiske]] matematikeren [[George Boole]] publiserte i [[1854]] en forskningsartikkel som beskrev et [[logikk|logisk]] system som senere skulle bli kjent som [[boolsk algebra]]. Det viste seg at hans logiske system var nyttig i utviklingen av det binære system, særlig i implementeringen av den i elektroniske kretser.

[[Claude Shannon]] skrev sin masteravhandling ''A Symbolic Analysis of Relay and Switching Circuits'' i [[1937]]. Denne beskrev for første gang i historien boolsk algebra og binær [[aritmetikk]] implementert med elektroniske reléer og brytere. Avhandlingen grunnla praktisk talt teorien bak design av [[digitale kretser]].

[[George Stibitz]], som da jobbet ved [[Bell Labs]], ferdigstilte i [[november]] [[1937]] en relebasert datamaskin som han kalte for «Modell K» (etter «'''k'''jøkken», hvor han hadde satt den sammen), som kunne regne ved å bruke binær addisjon. Bell Labs godkjente derfor et forskningsprogram i slutten av [[1938]] med Stibitz ved roret. Deres [[Complex Number Computer]], som ble ferdig den [[8. januar]] [[1940]] kunne regne med [[komplekse tall]].

I en demonstrasjon ved [[American Mathematical Society]]-konferansen ved [[Darthmouth College]] den [[11. september]] [[1940]] kunne Stibbitz sende kommandoer over telefonlinjen til maskinen med en [[fjernskriver]]. Det var den første beregningsbaserte maskinen som noengang hadde blitt kontrollert over en telefonlinje. Noen av deltagerne på konferansen som overvar demonstrasjonen var [[John von Neumann]], [[John Mauchly]] og [[Norbert Wiener]] som skrev om dette i sine memoarer.

==Fremstilling==

Et binært tall kan bli representert ved enhver sekvens av [[bit]]er (binary digits, ''binære siffer''), som i sin tur kan bli representert ved hjelp av enhver mekanisme som er i stand til å være i to gjensidige utelukkende tilstander. De følgende sekvenser av symboler kunne alle bli tolket som forskjellige binære numeriske verdier:

1 1 0 1 0 0 1 1
| | - | − - | |
x x o x o o x x
J J N J N N J J
på på av på av av på på
sann sann usann sann usann usann sann sann

[[Fil:Binary clock.svg|300px|thumbnail|right|En [[binær klokke]] kan bruke [[LED]] for å uttrykke binære verdier. I denne klokken viser hver kolonne av LED-lys et binært tall.]]
[[Fil:Binary clock samui moon.jpg|miniatyr|Binært armbåndsur som viser tiden 3:25. De fire øverste diodene er for timer, de seks nederste er for minutter. Man summerer de diodene som lyser. 1 + 2 = 3 og 1 + 8 + 16 = 25 (3:25)]]
Den binære verdien som blir representert i hvert tilfelle er avhengig av verdien som man gir hvert symbol. I en datamaskin kan de numeriske verdiene bli representert av to forskjellige [[elektrisk spenning|spenninger]]; på en [[magnetisk]] [[disk]] kan magnetiske [[polaritet]]er bli bruk. En «positiv», «ja» eller «på» -tilstand er ikke nødvendigvis lik den numeriske verdien av én; det avhenger av hvilken arkitektur som er i bruk.

På samme måte som man som oftest skriver tall ved å bruke [[arabiske tall]] blir binære tall som oftest skrevet ved å bruke symbolene '''0''' og '''1'''. Binære tall blir ofte markert med senket skrift eller med en endelse) for å indikere grunntallet. De følgende skrivemåtene er ekvivalente:

:100101 binary (eksplisitt markering av format)
:100101b (en ending som indikerer binært format)
:bin 100101 (en prefiks som indikerer binært format)
:1001012 (senket skrift som indikerer grunntall-2 notasjon)

Binære tallverdier blir som oftest uttalt ved å uttale hvert enkelt siffer for å kunne skille dem fra desimale tall. For eksempel blir det binære tallet «100» uttalt «en null null» i stedet for «hundre» for å markere eksplisitt at det er et binært tall, og siden det er mer korrekt. Siden det binære tallet «100» er likt fire desimalt ville det vært forvirrende og numerisk ukorrekt å kalle tallet for «hundre». Er man vant med å jobbe med binære tallverdier er det både nærliggende og korrekt å kalle tallet for «fire».

==Telling binært==

Å telle i det binære tallsystem er likt som å telle i hvilket som helst annet tallsystem. Man starter med et enkelt siffer, og tellingen fortsetter gjennom hvert symbol i økende rekkefølge. Det desimale tallsystemet bruker symbolene '''0''' til '''9''', mens det binære bruker bare symbolene '''0''' og '''1'''.

Når man ikke har flere symbol for det første sifferet, øker man det neste høyere sifferet, og tellingen starter på nytt igjen på 0. I det desimale tallsystemet går tellingen slik:

:00, 01, 02, ... 07, 08, 09 (man begynner på nytt igjen på sifferet helt til høyre, og 0 blir økt)
:'''1'''0, 11, 12, ... 17, 18, 19 (man begynner på nytt igjen på sifferet helt til høyre, og 1 blir økt)
:'''2'''0, 21, 22, ...

Når sifferet helt til høyre når 9, starter tellingen igjen på 0, og det andre sifferet blir økt.

Tellingen er lik i totallsystemet, men siden man bare har to symboler er det slik at når 1 blir nådd, starter tellingen på 0 igjen, og siffert til venstre øker:

:000, 001 (sifferet til høyre starter på nytt, og den andre 0 øker)
:0'''1'''0, 011 (sifrene i midten og helt til høyre starter på nytt, og 0-tallet helt til venstre øker)
:'''1'''00, 101 (sifferet helt til høyre begynner på nytt, 0-tallet i midten øker)
:1'''1'''0, 111...

==Binær aritmetikk==

Aritmetikk i totallsystemet er veldig likt aritmetikk i andre tallsystemer. Addisjon, subtrahering, multiplikasjon og divisjon kan gjøres på binære tall.

===Addisjon===

Den enkleste aritmetiske operasjon binært er addisjon. Å legge til to ensiffrede binære tall er relativt enkelt:

:0 + 0 = 0
:0 + 1 = 1
:1 + 0 = 1
:1 + 1 = 10 (1 i mente)
:1 + 1 + 1 = 11 (1 i mente)

Å addere to «1»-verdier gir verdien «10» som er ekvivalent med den desimale verdien 2. Dette er likt det som skjer i det desimale tallsystemet når enkelt ensiffrede tall er lagt sammen; hvis resultatet overstiger verdien av grunntallet (10), blir sifferet til venstre økt:

:5 + 5 = 10
:7 + 9 = 16

Dette er kjent som ''mente'' i de fleste tallsystemer.

1 1 1 1 1 (mente)
0 1 1 0 1
+ 1 0 1 1 1
-------------
= 1 0 0 1 0 0

I dette eksempelet blir to tall lagt sammen: 01101 (13 desimalt) og 10111 (23 desimalt). Den øverste raden viser mentesifrene som blir brukt. Hvis man starter i kolonnen ytterst til høyre ser vi at 1 + 1 = 10. 1-tallet blir satt opp i mente, og 0-sifferet er skrevet nederst i kolonnen til høyre. Den andre kolonnen fra høyre er lagt sammen: 1 + 0 + 1 = 10 igjen; 1-tallet blir overført i mente og 0 er skrevet på bunnen. Den tredje kolonnen: 1 + 1 + 1 = 11. Denne gangen blir 1-tallet overført og et 1-tall er skrevet nederst. Hvis man fortsetter på denne måten får man sluttsvaret 100100.

===Subtrahering===

Subtrahering virker på stort sett samme måte:

:0 - 0 = 0
:0 - 1 = 1 (med låning)
:1 - 0 = 1
:1 - 1 = 0

Et binært tall kan bli subtrahert fra et annet på følgende måte:

* * * * (kolonner med stjerne har blitt lånt fra)
1 1 0 1 1 1 0
– 1 0 1 1 1
----------------
= 1 0 1 0 1 1 1

Å subtrahere et positivt tall er ekvivalent til å ''addere'' et negativt tall med lik [[absoluttverdi]]; datamaskiner bruker vanligvis [[toerkomplement]] notasjonen for å representere negative verdier. Denne notasjonen eliminerer behovet for en eget "trekke-fra"-operasjon. For flere detaljer, se [[toerkomplement]].

===Multiplikasjon===

Multiplisering i det binære tallsystemet er tilsvarende metoden i det desimale tallsystemet. To tall ''A'' og ''B'' kan bli mulitplisert ved delvise produkter: for hvert siffer i ''B'' blir produktet av det sifferet i ''A'' utregnet og skrevet på en ny linje, et hakk til venstre for hver gang. Summen av alle disse delvise produktene gir sluttresultatet.

Siden det bare finnes to siffer i det binære tallsystemet, finnes det bare to mulige resultat av hver delvise multiplisering:

* Hvis sifferet i ''B'' er 0, blir det delvise produktet også 0
* Hvis sifferet i ''B'' er 1, blir det delvise produktet likt ''A''

For eksempel blir de binære tallene 1011 og 1010 multiplisert som følger:

1 0 1 1 (A)
× 1 0 1 0 (B)
---------
0 0 0 0 ← Tilsvarer til null i B
1 0 1 1 ← Tilsvarer til en i B
0 0 0 0
+ 1 0 1 1
---------------
= 1 1 0 1 1 1 0

===Dividering===

Dividering i det binære tallsystemet er likt metoden brukt i det desimale tallsystem:



==Bitvise logiske operasjoner==

Selv om det ikke er direkte relatert til den numeriske tolkningen av binære symboler, kan sekvenser av bits bli manipulert ved å bruke [[Boolsk algebra|Boolske]] [[logiske operatorer|logisk operator]]. Når en streng med binære symboler blir manipulert på denne måten kalles det en [[bitvis operasjon]].

De logiske operandene [[Logisk konjuksjon|AND]], [[Logisk disjunksjon|OR]] og [[Eksklusiv disjunksjon]] kan bli utført på samsvarende bits på to binære tall. Den logiske [[negasjon|NOT]] operasjonen kan bli utført på individuelle bits i et enkelt binærtall.

Slike operasjoner kan enkelte ganger bli brukt som aritmetiske snarveier, og kan også ha andre fordeler ved utregning. For eksempel kan man kutte av den siste biten av et binært tall (også kjent som binærskifting), tilsvarer å dele på to desimalt.

Se [[bitvis operasjon]].

==Konvertering til og fra andre tallsystemer==
===Desimal===
Denne metoden fungerer for konvertering fra alle grunntall, men det finnes bedre metoder for grunntall som er kvadrater av to, som for de oktale og heksadesimale tallsystemene beskrevet under.

Siffre i posisjoneringstallsystemer på lavere eller mindre signifikante posisjoner representerer stadig lavere potenser av grunntallet. Starteksponenten er en mindre enn antall siffre i tallet. Et femsifret tall starter med en eksponent på fire. I det desimale systemet er grunntallet ti, så sifferet helt til venstre i et femsiffret tall representerer 104 (titusen) posisjonen. F.eks.:

:'''9735210''' er lik:
::'''9''' ganger 104 (9 × 10000 = '''90000''') pluss
::'''7''' ganger 103 (7 × 1000 = '''7000''') pluss
::'''3''' ganger 102 (3 × 100 = '''300''') pluss
::'''5''' ganger 101 (5 × 10 = '''50''') pluss
::'''2''' ganger 100 (2 × 1 = '''2''')

Å multiplisere med grunntallet er enkelt. Man flytter siffrene et hakk til venstre, og 0 er lagt til høyresiden av tallet. For eksempel, '''9735''' ganger 10 er lik '''97350'''. Derfor er en måte å tolke en streng med siffer er at det siste sifferet [?]. '''97352''' er lik '''9735''' ganger 10 pluss '''2'''. Et eksempel på binær form er '''11011001112''' er lik '''1101100112''' ganger 2 pluss '''1'''. Dette er essensen i konverteringsmetoden. I hvert steg skriver en nummeret som skal konverteres som 2*k + 0 eller 2*k + 1 for et heltall k som

blir det nye tallet som skal konverteres.

:'''11810''' er lik
::'''59''' x 2 + '''0'''
::('''29''' x 2 + '''1''') x 2 + '''0'''
::(('''14''' x 2 + '''1''') x 2 + '''1''') x 2 + '''0'''
::((('''7''' x 2 + '''0''') x 2 + '''1''') x 2 + '''1''') x 2 + '''0'''
::(((('''3''' x 2 + '''1''') x 2 + '''0''') x 2 + '''1''') x 2 + '''1''') x 2 + '''0'''
::((((('''1''' x 2 + '''1''') x 2 + '''1''') x 2 + '''0''') x 2 + '''1''') x 2 + '''1''') x 2 + '''0'''
::'''1''' x 26 + '''1''' x 25 + '''1''' x 24 + '''0''' x 23 + '''1''' x

22 + '''1''' x 21 + '''0''' x 20
::'''11101102''

Så [[algoritme]]n for å konvertere en heltallsdesimaltall til sin binære form er å dele tallet på to, og skrive resten på ett-posisjonen. Resultatet er igjen dividert på to, og resten skrevet på den neste posisjonen til venstre. Denne prosessen gjentar man til nummeret når null.

For eksempel er 11810 binært:
{| class="wikitable"
!Operasjon!!Rest
|-
|118/2 = 59||align="center"|0
|-
|59/2 = 29||align="center"|1
|-
|29/2 = 14||align="center"|1
|-
|14/2 = 7||align="center"|0
|-
|7/2 = 3||align="center"|1
|-
|3/2 = 1||align="center"|1
|-
|1/2 = 0||align="center"|1
|}
Hvis man leser sekvensen av rester fra bunnen og oppover får man det binære tallet 11101102.

For å konvertere fra binært til desimalt gjør man det hele omvendt. Man starter fra venstre, og dobler resultatet og legger til neste siffer til det ikke finnes flere. I eksempelet konverteres 1100101011012 til desimalform:
{| class="wikitable"
!Resultat!!Gjenværende siffer
|-
|'''0'''||align="center"|110010101101
|-
|0*2 + 1 = '''1'''||align="center"|10010101101
|-
|1*2 + 1 = '''3'''||align="center"|0010101101
|-
|3*2 + 0 = '''6'''||align="center"|010101101
|-
|6*2 + 0 = '''12'''||align="center"|10101101
|-
|12*2 + 1 = '''25'''||align="center"|0101101
|-
|25*2 + 0 = '''50'''||align="center"|101101
|-
|50*2 + 1 = '''101'''||align="center"|01101
|-
|101*2 + 0 = '''202'''||align="center"|1101
|-
|202*2 + 1 = '''405'''||align="center"|101
|-
|405*2 + 1 = '''811'''||align="center"|01
|-
|811*2 + 0 = '''1622'''||align="center"|1
|-
|1622*2 + 1 = '''3245'''||align="center"|
|}
og resultatet er 324510.

===Heksadesimalt===
Da heksadesimaltallenes basis 16 = 24, vil en konvertering være særlig enkel - et heksadesimalt siffer representerer en gruppe av fire binære sifre.

{| class="wikitable"
!Heksadesimalt!!Binært
|-
|0||align="center"|0000
|-
|1||align="center"|0001
|-
|2||align="center"|0010
|-
|3||align="center"|0011
|-
|4||align="center"|0100
|-
|5||align="center"|0101
|-
|6||align="center"|0110
|-
|7||align="center"|0111
|-
|8||align="center"|1000
|-
|9||align="center"|1001
|-
|A||align="center"|1010
|-
|B||align="center"|1011
|-
|C||align="center"|1100
|-
|D||align="center"|1101
|-
|E||align="center"|1110
|-
|F||align="center"|1111
|}
Eksempel: 3F816 = 0011111110002

Også desimale tall kan legges til i tabellen. Da vil ikke tabellen vise bokstaver etter 1001 (9) i binære tallsystemet, men resten av tallene som 10, 11 og 12 og videre feks:

Desimale tall til venstre nedenfor . binære tall til høyre nedenfor.

0 0000
1 0001
2 0010
3 0011
4 0100
5 0101
6 0110
7 0111
8 1000
9 1001
10 1010
11 1011
12 1100
13 1101
14 1110
15 1111

===Oktalt===
Oktaltallenes basis er 23 – et oktalt siffer representerer en gruppe av tre binære siffre.

{| class="wikitable"
!Oktalt!!Binært
|-
|0||align="center"|000
|-
|1||align="center"|001
|-
|2||align="center"|010
|-
|3||align="center"|011
|-
|4||align="center"|100
|-
|5||align="center"|101
|-
|6||align="center"|110
|-
|7||align="center"|111
|}

Eksempel: 1738 = 0011110112

== Brøk ==
I [[titallsystemet]] heter desimalene tideler, hundredeler, tusendeler, titusendeler, hundretusendeler osv. Disse tallene er henholdsvis 10−1, 10−2, 10−3, 10−4, 10−5.

Sifrene til høyre for kommaet i totallsystemet representerer (i rekkefølge fra venstre mot høyre) 2−1, 2−2, 2−3, 2−4, 2−5 osv. Disse tallene er med andre ord 1/2, 1/4, 1/8, 1/16 og 1/32.

Tallet 0,01 i totallsystemet er en firedel. Ved å summere 0,1 og 0,001 får man at tallet 0,101 i totallsystemet er en halv pluss en åttedel, det vil si fem åttedeler.

==Se også==
* [[Binær logikk]]
* [[Toerpotens]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tallsystemer]]
[[Kategori:2 (tall)]]

ASCII

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:09:28 GMT

Wikisida importerte ASCII gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Ascii full.png|thumb|right|ACSII-tegnsettet]]
'''ASCII''' (''American Standard Code for Information Interchange'') er et [[tegnsett]], det vil si en standard for utveksling av tekst mellom [[datamaskin]]er.
ASCII benytter 7 [[bit]] til koder, noe som tillater koding av 128 mulige verdier.
95 av disse er tilordnet store og små bokstaver i det engelske alfabetet (A-Z), tallene 0-9 og en del andre vanlig forekommende tegn. De øvrige er diverse spesialkoder for regulering av flyt, [[linjeskift]] og annet. Moderne tegnsett som brukes i dag er utvidelser av ASCII, mange er også bakoverkompatible med ASCII. Som et tegnsett er ikke ASCII lenger i bruk. Ofte refererer "ASCII" bare til ASCII-tegnene, som i ascii-grafikk (tegning bestående av tekst). ASCII ble innført i 1963 etter at det ble behov for mer utveksling av data mellom de forskjellige stormaskinene som eksisterte på den tiden. Før dette hadde gjerne hver maskin sin egen unike kodetabell, noe som ikke var særlig praktisk. Det grunnleggende problemet er det samme i dag;{{når}} tekstfiler inneholder ingen [[metadata]] som kan opplyse om hvilket tegnsett de er lagret i, og flere enn ett tegnsett er i bruk. Siden man ikke kan vite om ikke-ASCII-tegn i tekstfil vises riktig hos alle mottakere, vil man ofte begrense seg til ASCII-tegn. [[Unicode]] har en sånn mulighet, å se i filen at det er Unicode.

ASCII blir også brukt i kunst, såkalt [[ASCII-kunst]]. I ASCII-kunsten lager man bilder ved hjelp av bokstaver, tall og andre tegn i ASCII-tegnsettet.

== Oversikt over ASCII-tegnsettet ==

=== Kontrolltegn ===

{| class="wikitable"
!Binært!!Desimal!!Hex!!Forkortelse!!Vises som!!Navn/mening
|- align = "center"
|000 0000 || 0 || 00 || NUL ||␀ || Null character
|- align = "center"
|000 0001 || 1 || 01 || SOH ||␁ || Start of Header
|- align = "center"
|000 0010 || 2 || 02 || STX ||␂ || Start of Text
|- align = "center"
|000 0011 || 3 || 03 || ETX ||␃ || End of Text
|- align = "center"
|000 0100 || 4 || 04 || EOT ||␄ || End of Transmission
|- align = "center"
|000 0101 || 5 || 05 || ENQ ||␅ || Enquiry
|- align = "center"
|000 0110 || 6 || 06 || [[ACK]] ||␆ || Acknowledgement
|- align = "center"
|000 0111 || 7 || 07 || BEL ||␇ || Bell
|- align = "center"
|000 1000 || 8 || 08 || BS ||␈ || Backspace
|- align = "center"
|000 1001 || 9 || 09 || HT ||␉ || Horizontal Tab
|- align = "center"
|000 1010 || 10 || 0A || LF ||␊ || [[Hardt linjeskift|Line feed]]
|- align = "center"
|000 1011 || 11 || 0B || VT ||␋ || Vertical Tab
|- align = "center"
|000 1100 || 12 || 0C || FF ||␌ || Form Feed
|- align = "center"
|000 1101 || 13 || 0D || CR ||␍ || [[Hardt linjeskift|Carriage return]]
|- align = "center"
|000 1110 || 14 || 0E || SO ||␎ || Shift Out
|- align = "center"
|000 1111 || 15 || 0F || SI ||␏ || Shift In
|- align = "center"
|001 0000 || 16 || 10 || DLE ||␐ || Data Link Escape
|- align = "center"
|001 0001 || 17 || 11 || DC1 ||␑ || Device Control 1 -- oft. XON
|- align = "center"
|001 0010 || 18 || 12 || DC2 ||␒ || Device Control 2
|- align = "center"
|001 0011 || 19 || 13 || DC3 ||␓ || Device Control 3 -- oft. XOFF
|- align = "center"
|001 0100 || 20 || 14 || DC4 ||␔ || Device Control 4
|- align = "center"
|001 0101 || 21 || 15 || NAK ||␕ || Negative Acknowledgement
|- align = "center"
|001 0110 || 22 || 16 || SYN ||␖ || Synchronous Idle
|- align = "center"
|001 0111 || 23 || 17 || ETB ||␗ || End of Trans. Block
|- align = "center"
|001 1000 || 24 || 18 || CAN ||␘ || Cancel
|- align = "center"
|001 1001 || 25 || 19 || EM ||␙ || End of Medium
|- align = "center"
|001 1010 || 26 || 1A || SUB ||␚ || Substitute
|- align = "center"
|001 1011 || 27 || 1B || ESC ||␛ || Escape
|- align = "center"
|001 1100 || 28 || 1C || FS ||␜ || File Separator
|- align = "center"
|001 1101 || 29 || 1D || GS ||␝ || Group Separator
|- align = "center"
|001 1110 || 30 || 1E || RS ||␞ || Record Separator
|- align = "center"
|001 1111 || 31 || 1F || US ||␟ || Unit Separator
|- align = "center"
|111 1111 || 127 || 7F || DEL ||␡ || [[Slettetast|Delete]]
|}

=== Skrivbare tegn ===
{|
|valign="top"|
{| class="wikitable"
! Binært
! Desimal
! Hex
! Grafisk
|-----
| 010 0000 || align="center" | 32
| align="center" | 20 || align="center" | Mellomrom
|-----
| 010 0001 || align="center" | 33
| align="center" | 21 || align="center" | !
|-----
| 010 0010 || align="center" | 34
| align="center" | 22 || align="center" | "
|-----
| 010 0011 || align="center" | 35
| align="center" | 23 || align="center" | #
|-----
| 010 0100 || align="center" | 36
| align="center" | 24 || align="center" | $
|-----
| 010 0101 || align="center" | 37
| align="center" | 25 || align="center" | %
|-----
| 010 0110 || align="center" | 38
| align="center" | 26 || align="center" | &
|-----
| 010 0111 || align="center" | 39
| align="center" | 27 || align="center" | '
|-----
| 010 1000 || align="center" | 40
| align="center" | 28 || align="center" | (
|-----
| 010 1001 || align="center" | 41
| align="center" | 29 || align="center" | )
|-----
| 010 1010 || align="center" | 42
| align="center" | 2A || align="center" | *
|-----
| 010 1011 || align="center" | 43
| align="center" | 2B || align="center" | +
|-----
| 010 1100 || align="center" | 44
| align="center" | 2C || align="center" | ,
|-----
| 010 1101 || align="center" | 45
| align="center" | 2D || align="center" | -
|-----
| 010 1110 || align="center" | 46
| align="center" | 2E || align="center" | .
|-----
| 010 1111 || align="center" | 47
| align="center" | 2F || align="center" | /
|-----
| 011 0000 || align="center" | 48
| align="center" | 30 || align="center" | 0
|-----
| 011 0001 || align="center" | 49
| align="center" | 31 || align="center" | 1
|-----
| 011 0010 || align="center" | 50
| align="center" | 32 || align="center" | 2
|-----
| 011 0011 || align="center" | 51
| align="center" | 33 || align="center" | 3
|-----
| 011 0100 || align="center" | 52
| align="center" | 34 || align="center" | 4
|-----
| 011 0101 || align="center" | 53
| align="center" | 35 || align="center" | 5
|-----
| 011 0110 || align="center" | 54
| align="center" | 36 || align="center" | 6
|-----
| 011 0111 || align="center" | 55
| align="center" | 37 || align="center" | 7
|-----
| 011 1000 || align="center" | 56
| align="center" | 38 || align="center" | 8
|-----
| 011 1001 || align="center" | 57
| align="center" | 39 || align="center" | 9
|-----
| 011 1010 || align="center" | 58
| align="center" | 3A || align="center" | :
|-----
| 011 1011 || align="center" | 59
| align="center" | 3B || align="center" | ;
|-----
| 011 1100 || align="center" | 60
| align="center" | 3C || align="center" | <
|-----
| 011 1101 || align="center" | 61
| align="center" | 3D || align="center" | =
|-----
| 011 1110 || align="center" | 62
| align="center" | 3E || align="center" | >
|-----
| 011 1111 || align="center" | 63
| align="center" | 3F || align="center" | ?
|}
|valign="top"|
{| class="wikitable"
! Binært
! Desimal
! Hex
! Grafisk
|-
| 100 0000 || align="center" | 64 || align="center" | 40 || align="center" | @
|-
| 100 0001 || align="center" | 65 || align="center" | 41 || align="center" | A
|-
| 100 0010 || align="center" | 66 || align="center" | 42 || align="center" | B
|-
| 100 0011 || align="center" | 67 || align="center" | 43 || align="center" | C
|-
| 100 0100 || align="center" | 68 || align="center" | 44 || align="center" | D
|-
| 100 0101 || align="center" | 69 || align="center" | 45 || align="center" | E
|-
| 100 0110 || align="center" | 70 || align="center" | 46 || align="center" | F
|-
| 100 0111 || align="center" | 71 || align="center" | 47 || align="center" | G
|-
| 100 1000 || align="center" | 72 || align="center" | 48 || align="center" | H
|-
| 100 1001 || align="center" | 73 || align="center" | 49 || align="center" | I
|-
| 100 1010 || align="center" | 74 || align="center" | 4A || align="center" | J
|-
| 100 1011 || align="center" | 75 || align="center" | 4B || align="center" | K
|-
| 100 1100 || align="center" | 76 || align="center" | 4C || align="center" | L
|-
| 100 1101 || align="center" | 77 || align="center" | 4D || align="center" | M
|-
| 100 1110 || align="center" | 78 || align="center" | 4E || align="center" | N
|-
| 100 1111 || align="center" | 79 || align="center" | 4F || align="center" | O
|-
| 101 0000 || align="center" | 80 || align="center" | 50 || align="center" | P
|-
| 101 0001 || align="center" | 81 || align="center" | 51 || align="center" | Q
|-
| 101 0010 || align="center" | 82 || align="center" | 52 || align="center" | R
|-
| 101 0011 || align="center" | 83 || align="center" | 53 || align="center" | S
|-
| 101 0100 || align="center" | 84 || align="center" | 54 || align="center" | T
|-
| 101 0101 || align="center" | 85 || align="center" | 55 || align="center" | U
|-
| 101 0110 || align="center" | 86 || align="center" | 56 || align="center" | V
|-
| 101 0111 || align="center" | 87 || align="center" | 57 || align="center" | W
|-
| 101 1000 || align="center" | 88 || align="center" | 58 || align="center" | X
|-
| 101 1001 || align="center" | 89 || align="center" | 59 || align="center" | Y
|-
| 101 1010 || align="center" | 90 || align="center" | 5A || align="center" | Z
|-
| 101 1011 || align="center" | 91 || align="center" | 5B || align="center" | [
|-
| 101 1100 || align="center" | 92 || align="center" | 5C || align="center" | \
|-
| 101 1101 || align="center" | 93 || align="center" | 5D || align="center" | ]
|-
| 101 1110 || align="center" | 94 || align="center" | 5E || align="center" | ^
|-
| 101 1111 || align="center" | 95 || align="center" | 5F || align="center" | _
|-
|}
|valign="top"|
{| class="wikitable"
! Binært
! Desimal
! Hex
! Grafisk
|-
| 110 0000 || align="center" | 96 || align="center" | 60 || align="center" | `
|-
| 110 0001 || align="center" | 97 || align="center" | 61 || align="center" | a
|-
| 110 0010 || align="center" | 98 || align="center" | 62 || align="center" | b
|-
| 110 0011 || align="center" | 99 || align="center" | 63 || align="center" | c
|-
| 110 0100 || align="center" | 100 || align="center" | 64 || align="center" | d
|-
| 110 0101 || align="center" | 101 || align="center" | 65 || align="center" | e
|-
| 110 0110 || align="center" | 102 || align="center" | 66 || align="center" | f
|-
| 110 0111 || align="center" | 103 || align="center" | 67 || align="center" | g
|-
| 110 1000 || align="center" | 104 || align="center" | 68 || align="center" | h
|-
| 110 1001 || align="center" | 105 || align="center" | 69 || align="center" | i
|-
| 110 1010 || align="center" | 106 || align="center" | 6A || align="center" | j
|-
| 110 1011 || align="center" | 107 || align="center" | 6B || align="center" | k
|-
| 110 1100 || align="center" | 108 || align="center" | 6C || align="center" | l
|-
| 110 1101 || align="center" | 109 || align="center" | 6D || align="center" | m
|-
| 110 1110 || align="center" | 110 || align="center" | 6E || align="center" | n
|-
| 110 1111 || align="center" | 111 || align="center" | 6F || align="center" | o
|-
| 111 0000 || align="center" | 112 || align="center" | 70 || align="center" | p
|-
| 111 0001 || align="center" | 113 || align="center" | 71 || align="center" | q
|-
| 111 0010 || align="center" | 114 || align="center" | 72 || align="center" | r
|-
| 111 0011 || align="center" | 115 || align="center" | 73 || align="center" | s
|-
| 111 0100 || align="center" | 116 || align="center" | 74 || align="center" | t
|-
| 111 0101 || align="center" | 117 || align="center" | 75 || align="center" | u
|-
| 111 0110 || align="center" | 118 || align="center" | 76 || align="center" | v
|-
| 111 0111 || align="center" | 119 || align="center" | 77 || align="center" | w
|-
| 111 1000 || align="center" | 120 || align="center" | 78 || align="center" | x
|-
| 111 1001 || align="center" | 121 || align="center" | 79 || align="center" | y
|-
| 111 1010 || align="center" | 122 || align="center" | 7A || align="center" | z
|-
| 111 1011 || align="center" | 123 || align="center" | 7B || align="center" | {
|-
| 111 1100 || align="center" | 124 || align="center" | 7C || align="center" | |
|-
| 111 1101 || align="center" | 125 || align="center" | 7D || align="center" | }
|-
| 111 1110 || align="center" | 126 || align="center" | 7E || align="center" | ~
|}
|}
Det eksisterer en norsk versjon av ASCII, kalt NS 4551, med følgende forskjeller:
<ref>[https://www-01.ibm.com/software/globalization/cp/cp01016.html Code page identifiers, Name 7-Bit Norway] {{Wayback|url=https://www-01.ibm.com/software/globalization/cp/cp01016.html |date=20160617191753 |df=iso }}</ref><ref>http://kanji.zinbun.kyoto-u.ac.jp/~yasuoka/CJK/ISO646/ns4551-1.gif</ref>
{| class="wikitable"
! Binært
! Desimal
! Hex
! ASCII
! Norsk
|-
| 101 1011 || align="center" | 91 || align="center" | 5B || align="center" | [ || align="center" | Æ
|-
| 101 1100 || align="center" | 92 || align="center" | 5C || align="center" | \ || align="center" | Ø
|-
| 101 1101 || align="center" | 93 || align="center" | 5D || align="center" | ] || align="center" | Å
|-
| 111 1011 || align="center" | 123 || align="center" | 7B || align="center" | { || align="center" | æ
|-
| 111 1100 || align="center" | 124 || align="center" | 7C || align="center" | | || align="center" | ø
|-
| 111 1101 || align="center" | 125 || align="center" | 7D || align="center" | } || align="center" | å
|}

== Se også ==
* [[ASCII-kunst]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070630225635/http://www.thuglife.org/ ASCII-Forum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tegnsett]]

Unicode

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:09:26 GMT

Wikisida importerte Unicode gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

'''Unicode''' er et [[tegnsett]] som har som formål å skape et standard tegnsett for alle datamaskiner som støtter alle språk som er i praktisk bruk. Unicode blir utviklet av en privat organisasjon kalt [[Unicode Consortium]]. Organisasjonen ble stiftet i 1991 og utga i oktober dette året Unicode-standardversjon 1.0.0 med 7161 tegnkoder. Standarden er senere blitt utvidet, i mai 2019 utkom versjon 12.1 som omfatter 137 994 tegnkoder.

Unicode bruker forskjellige metoder for å representere tegnene i filer. I [[UTF-32]] brukes 32 [[bit]] per tegn for å representere hele dagens Unicode-tegnsett, mens i [[UTF-16]], som brukes i nyere versjoner av [[Windows]], deles tegnene opp i porsjoner på 16 bit. [[UTF-8]] bruker sekvenser på 8 bit, og er gjort [[bakoverkompatibilitet|bakoverkompatibelt]] med 7-biters [[ASCII]] tegnsettet som brukes i en stor andel av verdens datasystemer, slik at det enkelt kan benyttes i en rekke operativsystemer og kommunikasjon over [[Internett]].

Fordelen med Unicode er at det tillater flerspråklig kommunikasjon. Mens [[ASCII]]-baserte tegnsett hindrer brukeren i å skrive på flere språk innenfor ett og samme dokument, støtter Unicode de fleste språk man innenfor rimelighetens grenser kan tenkes å bruke i et datasystem. Dermed gjør Unicode det mulig å enkelt representere flerspråklig data elektronisk. For mange språk er det uten Unicode vanskelig eller umulig å finne applikasjoner som støtter det.

== Historie ==
Opprinnelsen til Unicode dateres til 1987. Det er på denne tiden [[Joe Becker]] fra [[Xerox]] sammen med [[Lee Collins]] og [[Mark Davis]] fra [[Apple]], begynte å utforske mulighetene for etablering av et universelt tegnsett.

Etter innspill fra Peter Fenwick og Dave Opstad, publiserte Joe Becker et utkast til et internasjonalt tegnsettsystem i august 1988 ved navn Unicode. Han mente at navnet “Unicode” betyr et unikt, enhetlig og universelt tegnsett koding.

I dokumentet ''Unicode 88'', presenterte Becker en [[16-bit]] tegnsettmodell. Unicode ble skapt for å imøtekomme behovet for en brukervennlig og pålitelig koding av verdenstekst. Unicode kan omtrent beskrives som "wide body ASCII" som har blitt strukket til 16 bit for å omfatte tegn fra alle verdens språk (16 bit per tegn var mer enn tilstrekkelig for dette formålet). Den originale versjonen med 16 bit per tegn ble basert på antagelsen at kun tegn som er i bruk på verdensbasis bør kunne kodes. Historiske språk ble ikke tatt med i vurderingen.

I begynnelsen av 1989 ble teamet som jobbet med Unicode utvidet med nye medlemmer som Ken Whistler og Mike Kernaghan fra Metaphor, Karen Smith-Yoshimura og Joan Aliprand fra [[Research Libraries Group|RLG]], og Glenn Wright fra [[Sun Microsystems]]. Senere I 1990 ble også Michel Suignard og Asmus Freytag fra [[Microsoft]] og Rick McGowan fra [[NeXT]] en del av arbeidsgruppen. Mot slutten av 1990 var mesteparten av arbeidet med å kartlegge eksisterende tegnsett fullført, og et endelig utkast av Unicode var klart.

[[Unicode Consortium]] ble etablert i California, 3. januar 1991, og i oktober 1991 ble den første versjonen av Unicode som standard publisert. Den andre versjonen, som dekker også Han-ideografier, ble utgitt i juni 1992.

I 1996 ble en ny tegnteknikk implementert i Unicode 2.0, slik at Unicode ikke lenger var begrenset til 16 bit per tegn. Dette økte Unicode-kodearealet til over en million kodepunkter, noe som tillot koding av mange historiske tegn (f.eks. egyptiske hieroglyfer) og tusenvis av sjeldent brukte eller foreldede kinesiske tegn som opprinnelig ble utelukket fra Unicode.

Microsoft TrueType-spesifikasjonen versjon 1.0 fra 1992 brukte navnet Apple Unicode i stedet for Unicode som plattform-ID.

==Kritikk==
Unicode har mottatt en del kritikk for sin implementasjon av [[kinesiske tegn]]. Tegnene har varierende utseende i forskjellige asiatiske skriftspråk, mens Unicode har gitt samme kode til flere av disse variantene. Samtidig inkluderer Unicode flere tegn som ser relativt like ut på flere plasser, for å bevare [[kompatibilitet]] med eldre tegnsett. Eldre versjoner av Unicode manglet også en del kinesiske tegn, men dette har blitt korrigert i senere revisjoner. Kina har sågar brukt Unicode som basis for sitt nye nasjonale tegnsett [[GB18030]], som kombinerer det eldre kinesiske tegnsettet [[GB2312]] med Unicode. GB18030 kan anses å være en kinesisk ekvivalent av UTF-8.

==Tastatur==
Ulike [[operativsystem]]er gir på ulike måter adgang til å finne de ulike tegnsettene og deres assosierte koder.
Operativsystemet [[Mac OS|Mac OS X]] gir enkel adgang til dette med tastekombinasjonen '''⌘⌥T''', mens [[Microsoft Windows]] har «Tegnkart» under tilbehørsmenyen. I Ubuntu trykker man CTRL+SHIFT+u og deretter koden. Flere linuxdistribusjoner er basert på UTF-8 fra filsystemet og oppover, mens mulighetene for å skrive det varierer.

== Se også ==
* [[Unicode, 0-1023]]
* [[UTF-8]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://reedbeta.com/blog/programmers-intro-to-unicode/ A Programmer’s Introduction to Unicode]
* [https://web.archive.org/web/20140312143430/http://www.decodeunicode.org/ DecodeUnicode – Unicode WIKI], 50 000 gifs

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Unicode]]

Minuskel

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:09:25 GMT

Wikisida importerte Minuskel gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

'''Minuskel''' ([[latin]]: ''minuscula (littera)'', «liten (bokstav)», [[diminutiv]] av ''minor'', «mindre»),<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=minuskel&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «minuskel»], ''Bokmålsordboka''</ref> også kalt '''gemen''', er innen [[typografi]] det som til daglig kalles en '''«liten bokstav»''', altså (''a'', ''b'', ..). Dette står i motsetning til (''A'', ''B'', ..) som kalles en [[majuskel]] eller [[versal]].

Betegnelsen minuskel brukes i blant for å unngå tvetydighet med [[skriftstørrelse]], hvor uttrykket «liten bokstav» kan bety «bokstav satt i liten type,» som refererer til den fysiske størrelsen en bokstav tar opp (i motsetning til hvorvidt bokstaven er en minuskel eller majuskel).

== Etymologi ==
Ordet ''gemen'' kommer fra [[tysk språk|lavtysk]] ''gemen(e)'' og tysk ''gemein'', allmenn, og refererer til at minusklene er de bokstavene det er flest av i satt tekst.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gemen&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «gemen»], ''Bokmålsordboka''</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Majuskel]] (også kalt versal)
*[[Karolingisk minuskel]]
*[[Versalbevaring]], når et filsystem tar vare på informasjon om hvorvidt bokstaver er store (majuskel) eller små (minuskel)

== Litteratur ==
* [[Øyvin Rannem]] ''Bokstavene i historien'' Forlaget Press 2017 {{ISBN|978-8232800759}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Typografi]]

Versal

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:09:25 GMT

Wikisida importerte Versal gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Majuskel]]

[[Kategori:Omdirigeringer for språk og språkvitenskapelige begrep]]

J (andre betydninger)

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:09:25 GMT

Wikisida importerte J (andre betydninger) gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{wiktionary2|J|oppslag2=j}}
'''J''' er den tiende bokstaven i det latinske alfabetet, se [[J]].

Bokstaven kan på norsk uttales "Jådd" eller "Je"

En [[kyrillisk]] bokstav av samme utseende, '''Ј''', er brukt i det serbiske og makedonske alfabetet, se [[Ј]].

'''J''' kan også være:

* '''J''' er symbolet for [[joule]] i [[SI-systemet]].
* På spillkort brukes '''J''' om en [[knekt (kortspill)|knekt]], fra det engelske ordet «Jack».
* På biler er '''J''' nasjonalitetsmerket for [[Japan]].
* '''[[J (programmeringsspråk)|J]]''' er et programmeringsspråk.
* Innen elektronikk og [[signalbehandling]] brukes ofte '' '''j''' '' istedenfor ''[[i]]'' som symbol for den [[Imaginær enhet|imaginære enhet]]. Årsaken er å unngå sammenblanding med ''I'' som brukes som symbol på [[elektrisk strøm]].

{{Alfabet andre betydninger}}
{{peker|J (}}

Mal:Navnelenker

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:05:18 GMT

Wikisida importerte Mal:Navnelenker gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

<includeonly>* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.behindthename.com/php/search.php?terms={{#if: {{{navn_btn}}} | {{{navn_btn|{{{navn}}}}}} | {{{navn}}} }} Behind the Name: {{{navn}}}]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [[:wiktionary:Special:Search/{{#if: {{{navn_w}}} |{{{navn_w|{{{navn}}}}}}|{{{navn}}}}}|Wiktionary: {{{navn}}}]]</includeonly><noinclude>
{{Dokumentasjon}}
</noinclude>

Mal:Infoboks navn

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:05:17 GMT

Wikisida importerte Mal:Infoboks navn gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

<includeonly>{{Infoboks start|{{{navn|{{PAGENAME}}}}} {{{annet alfabet|}}}}}{{#invoke:WikidataBilde|bildeOgTekst|bilde={{{bilde|}}}|bildetekst={{{bildetekst|{{{bildetittel|}}}}}}|byline={{{byline|}}}|pid=P18|qid={{{qid|}}}|bildestørrelse={{{bildestørrelse|}}}}}{{Infoboks rad|width=33%|Uttale|{{{uttale|}}}}}{{Infoboks rad|Betydning|{{{betydning|}}}}}{{Infoboks rad|Opprinnelse|{{{opprinnelse|}}}}}{{Infoboks rad|Kortform av|{{{kortform av|}}}}}{{Infoboks rad|Kjælenavn for|{{{kjælenavn for|}}}}}{{Infoboks rad|Variant av|{{{variant av|}}}}}{{Infoboks rad|Navnedag|{{{navnedag|{{Wikidata-norsk|egenskaper|referanser|kvalifikator|linket|P1750|P17}} }}}}}{{Infoboks overskrift|{{{mye brukt i|}}}{{{kart|}}}{{{navnekart|}}}|Utbredelse}}{{Infoboks rad|{{{mye brukt i|}}}|Mye brukt i:|{{{mye brukt i}}}}}{{Infoboks bilde|{{{kart|}}}|[[Fil:{{{kart}}}|230px|{{{karttittel|Land hvor {{{navn}}} (grønt) er mye brukt}}}]]}}{{Infoboks dobbeltrad|{{{navnekart|}}}|{{{navnekart}}}|center=no}}{{Infoboks dobbeltrad|{{{karttittel|}}}|{{{karttittel|Land hvor {{{navn}}} (grønt) er mye brukt}}}|center=no}}{{Infoboks bilde|{{{kart2|}}}|[[Fil:{{{kart2}}}|230px|{{{karttittel2|Land hvor {{{navn}}} (grønt) er mye brukt}}}]] {{{karttittel2|Land hvor {{{navn}}} (grønt) er mye brukt}}}}}{{ #ifeq: {{{kjønn}}} | ingen | |{{Infoboks overskrift|{{#if:{{{variant1|}}}|Varianter og popularitet|Popularitet}} i Norge ({{Popularitet kvinnenavn|år}})}}{{Infoboks rad|{{{navn}}}:|{{ #switch: {{{kjønn|}}}
| begge
| mann
| gutt = {{Popularitet mannsnavn|{{{navn_ssb|{{{navn}}}}}}}}
| kvinne
| jente = {{Popularitet kvinnenavn|{{{navn_ssb|{{{navn}}}}}}}}
| }}{{ #ifeq: {{{kjønn|}}} | begge | {{Popularitet kvinnenavn|{{{navn_ssb|{{{navn}}}}}}}} | }}}}{{Infoboks rad|{{{variant1|}}}|{{{variant1}}}:|{{ #switch: {{{kjønn|}}}
| begge
| mann
| gutt = {{Popularitet mannsnavn|{{{variant1_ssb|{{{variant1}}}}}}}}
| kvinne
| jente = {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant1_ssb|{{{variant1}}}}}}}}
| }}
{{ #ifeq: {{{kjønn|}}} | begge | {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant1_ssb|{{{variant1}}}}}}}} | }}}}{{Infoboks rad|{{{variant2|}}}|{{{variant2}}}:|{{ #switch: {{{kjønn|}}}
| begge
| mann
| gutt = {{Popularitet mannsnavn|{{{variant2_ssb|{{{variant2}}}}}}}}
| kvinne
| jente = {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant2_ssb|{{{variant2}}}}}}}}
| }}
{{ #ifeq: {{{kjønn|}}} | begge | {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant2_ssb|{{{variant2}}}}}}}} | }}}}{{Infoboks rad|{{{variant3|}}}|{{{variant3}}}:|{{ #switch: {{{kjønn|}}}
| begge
| mann
| gutt = {{Popularitet mannsnavn|{{{variant3_ssb|{{{variant3}}}}}}}}
| kvinne
| jente = {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant3_ssb|{{{variant3}}}}}}}}
| }}
{{ #ifeq: {{{kjønn|}}} | begge | {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant3_ssb|{{{variant3}}}}}}}} | }}}}{{Infoboks rad|{{{variant4|}}}|{{{variant4}}}:|{{ #switch: {{{kjønn|}}}
| begge
| mann
| gutt = {{Popularitet mannsnavn|{{{variant4_ssb|{{{variant4}}}}}}}}
| kvinne
| jente = {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant4_ssb|{{{variant4}}}}}}}}
| }}
{{ #ifeq: {{{kjønn|}}} | begge | {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant4_ssb|{{{variant4}}}}}}}} | }}}}{{Infoboks rad|{{{variant5|}}}|{{{variant5}}}:|{{ #switch: {{{kjønn|}}}
| begge
| mann
| gutt = {{Popularitet mannsnavn|{{{variant5_ssb|{{{variant5}}}}}}}}
| kvinne
| jente = {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant5_ssb|{{{variant5}}}}}}}}
| }}
{{ #ifeq: {{{kjønn|}}} | begge | {{Popularitet kvinnenavn|{{{variant5_ssb|{{{variant5}}}}}}}} | }}}}{{ #ifeq: {{{etternavn|}}} | ja | {{Infoboks rad|{{{navn}}} som etternavn:|{{Popularitet etternavn|{{{navn_ssb|{{{navn}}}}}}}}}}}}}}{{Infoboks overskrift|{{{varianter|}}} {{{kortformer|}}} {{{kjæleformer|}}} {{{jentevarianter|}}} {{{guttevarianter|}}} {{{se også|}}}|Andre relaterte navn}}{{Infoboks rad|Kortformer|{{{kortformer|}}}}}{{Infoboks rad|Kjæleformer|{{{kjæleformer|}}}}}{{Infoboks rad|Jentenavn|{{{jentevarianter|}}}}}{{Infoboks rad|Guttenavn|{{{guttevarianter|}}}}}{{Infoboks rad|Andre former|{{{varianter|}}}}}{{Infoboks overskrift|{{#titleparts:{{{1|}}}||-1}}{{{norsk|}}}{{{svensk|}}}{{{dansk|}}}{{{islandsk|}}}{{{færøysk|}}}{{{finsk|}}}{{{engelsk|}}}{{{tysk|}}}{{{fransk|}}}{{{italiensk|}}}{{{spansk|}}}|På andre språk}}{{Infoboks rad|Norsk|{{{norsk|}}}}}{{Infoboks rad|Svensk|{{{svensk|}}}}}{{Infoboks rad|Dansk|{{{dansk|}}}}}{{Infoboks rad|Islandsk|{{{islandsk|}}}}}{{Infoboks rad|Færøysk|{{{færøysk|}}}}}{{Infoboks rad|Grønlandsk|{{{grønlandsk|}}}}}{{Infoboks rad|Samisk|{{{samisk|}}}}}{{Infoboks rad|Finsk|{{{finsk|}}}}}{{Infoboks rad|Engelsk|{{{engelsk|}}}}}{{Infoboks rad|Tysk|{{{tysk|}}}}}{{Infoboks rad|Fransk|{{{fransk|}}}}}{{Infoboks rad|Italiensk|{{{italiensk|}}}}}{{Infoboks rad|Spansk|{{{spansk|}}}}}{{Infoboks rad|Portugisisk|{{{portugisisk|}}}}}{{Infoboks rad|Tsjekkisk|{{{tsjekkisk|}}}}}{{Infoboks rad|Serbisk|{{{serbisk|}}}}}{{Infoboks rad|Rumensk|{{{rumensk|}}}}}{{Infoboks rad|Arabisk|{{{arabisk|}}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{1|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{1}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{1}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{2|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{2}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{2}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{3|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{3}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{3}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{4|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{4}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{4}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{5|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{5}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{5}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{6|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{6}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{6}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{7|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{7}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{7}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{8|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{8}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{8}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{9|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{9}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{9}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{10|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{10}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{10}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{11|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{11}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{11}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{12|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{12}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{12}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{13|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{13}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{13}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{14|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{14}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{14}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{15|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{15}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{15}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{16|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{16}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{16}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{17|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{17}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{17}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{18|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{18}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{18}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{19|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{19}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{19}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{20|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{20}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{20}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{21|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{21}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{21}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{22|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{22}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{22}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{23|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{23}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{23}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{24|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{24}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{24}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{25|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{25}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{25}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{26|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{26}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{26}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{27|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{27}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{27}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{28|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{28}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{28}}}||-1}}}}{{Infoboks rad|{{#titleparts:{{{29|}}}||-1}}|{{ucfirst:{{#titleparts:{{{29}}}|1}}}}:|{{#titleparts:{{{29}}}||-1}}}}{{Infoboks overskrift|Se også}}{{Infoboks rad|{{{se også|}}}|Relaterte artikler:|{{{se også}}}}}{{Infoboks rad|Artikler som starter med|[[:Spesial:Prefiksindeks/{{{navn}}}|{{{navn}}}]]{{#if:{{{variant1|}}}|, [[:Spesial:Prefiksindeks/{{{variant1}}}|{{{variant1|}}}]]|}}{{#if:{{{variant2|}}}|, [[:Spesial:Prefiksindeks/{{{variant2}}}|{{{variant2|}}}]]|}}{{#if:{{{variant3|}}}|, [[:Spesial:Prefiksindeks/{{{variant3}}}|{{{variant3|}}}]]|}}{{#if:{{{variant4|}}}|, [[:Spesial:Prefiksindeks/{{{variant4}}}|{{{variant4|}}}]]|}}{{#if:{{{variant5|}}}|, [[:Spesial:Prefiksindeks/{{{variant5}}}|{{{variant5|}}}]]|}}}}{{Infoboks overskrift|Eksterne lenker}}{{Infoboks slutt|comcat={{Commonscat fra Wikidata|comcat={{{comcat|}}}}}|endcomment={{{endcomment|}}}}}{{#invoke:WikidataBilde|sammenlignMedWikidataValgtBilde|bilde={{{bilde|}}}}}</includeonly><noinclude>{{Dokumentasjon}}</noinclude>

Den hellige ånd

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:05:16 GMT

Wikisida importerte Den hellige ånd gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Gian Lorenzo Bernini - Dove of the Holy Spirit.JPG|thumb|I [[Evangeliet etter Matteus]], kapittel 3, vers 16 heter det: ''«Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.»'' I kirkens tradisjonelle [[ikonografi]] har Den hellige ånd derfor ofte blitt framstilt som en [[due (symbol)|due]]. {{byline||Glassmaleri av [[Gian Lorenzo Bernini]], ca. 1660}}]]

'''Den hellige ånd''', på [[latin]] ''Spiritus Sanctus'',<ref>[https://naob.no/ordbok/hellig%C3%A5nd «helligånd»], ''NAOB''</ref> er innen [[kristendom|kristen]] [[teologi]] den tredje [[person (teologi)|personen]] i [[Den hellige treenighet]]. Ånden eller talsmannen har ifølge [[Det nye testamentet]] en rekke funksjoner eller embeter, og det er først og fremst ut fra [[Jesus Kristus]] egen forklaring i [[Johannesevangeliet]] vi forstår hva Åndens oppgaver er. Kirker som ikke bekjenner seg til [[treenighetslæren]], regner Den hellige ånd for å være en manifestasjon av Guds [[ånd]], en kraft, og ikke en egen person i teologisk forstand. Læren om Den hellige ånd kalles [[pneumatologi]].

Siden 200-tallet har kirken feiret [[pinse]] til minne om Den hellige ånds komme og grunnleggelsen av kirken.

== Sammenlignende religion ==
I [[jødedom]]men er Den hellige ånd [[Gud]]s guddommelige kraft, kvalitet og innflytelse over [[universet]] eller over hans skapninger. I [[kristendom]]men basert på [[den nikenske trosbekjennelse]] er Den hellige ånd den tredje personen i [[den hellige treenighet]]en. I [[islam]] fungerer Den hellige ånd som en kraft for guddommelig handling eller kommunikasjon.<ref> [https://www.answering-islam.org/svenska/islam/kristendomen/div/heligaandenkoranen.html «Vem är den Heliga Anden enligt Koranen?»], ''Answering-islam.org''</ref> I [[Bahai]]troen blir Den hellige ånd forstått som mellomleddet mellom Gud og mennesker og «Guds utgytende nåde og de skinnende strålene som kommer fra Hans manifestasjon».<ref> [https://www.bahai.org/library/authoritative-texts/abdul-baha/some-answered-questions/7#306500738 «Some Answered Questions»], ''Bahá'í Reference Library''</ref>

Ifølge [[Teologi|teologen]] [[Rudolf Bultmann]] er det to måter å tenke Den hellige ånd på: [[Animisme|«animistisk»]] og «dynamisk». I animistisk tenkning er det «et uavhengig virkemiddel, en personlig kraft som i likhet med en [[demon]] kan falle over en mann og ta ham i besittelse, og gjøre ham i stand til eller tvinge ham til å utføre maktmanifestasjoner» mens den i dynamisk tankegang «framstår som en upersonlig kraft som fyller en mann som en væske».<ref>Bultmann (2007), s. 155.</ref> Begge typer tanker forekommer i jødiske og kristne skrifter, men animistisk er mer typisk for [[Det gamle testamente]], mens dynamisk er mer vanlig i [[Det nye testamente]].<ref>Bultmann (2007), s. 156–157.</ref> Skillet faller sammen med Den Hellige Ånd som enten en midlertidig eller permanent gave. I Det gamle testamente og jødisk tenkning er det først og fremst midlertidig med en spesifikk situasjon eller oppgave i tankene, mens i det kristne konseptet ligger gaven i personer permanent.<ref>Bultmann (2007), s. 157.</ref>

== Den hellige ånd i Det gamle testamente ==
Ånden i [[Det gamle testamente]] i Bibelen er ikke «kristen» på samme måte som i [[Det nye testamente]]. Det gamle testamente er eldre og er historisk forut den kristne forståelsen av Den hellige ånd. Likevel er det flere steder hvor ånden nevnes. I korte trekk er det snakk om tre forskjellige bruksområder vi møter begrepet ånd. To er relevante for Det nye testamentes forståelsen av ånden som Guds hellige Ånd.

* Det [[Hebraisk språk|hebraiske]] ordet for ''ånd'', ''ruach'', kan også bety ''vind'' eller ''pust'' (Salme 148,8; Esek 1,4). ''Herrens ånd'' derimot er alltid Guds ([[Jahve]]) personlige aktør, og betyr Guds handling i verden (1. Mos 2,7; Dom 11,29; Salme 139,7).
* Det gamle testamente ser frem til en ny tidsalder, ''Gudsåndens tidsalder'' (Jes 11,2; 44,3; Esek 36,27f; Joel 2,28f).
* Ånden i [[Første Mosebok|1. Mosebok]] 1,1ff omtaler ånden som beveger seg over urhavet. Han er en veldig kraft som svever over vannene. I en klassisk kristen lesning av dette stedet leses ånden som ''Guds skapende kraft''. Noen trekker den slutning at hele treenighetslæren vært funnet til stede i 1. Mos 1. Gud taler sitt ord – stemmen og luften er en og samme handling. Innenfor en historisk tolkning er ikke dette holdbar eksegese. Det kan til og med tolkes dit hen at Ånden her ikke skal tolkes som ''Guds skapende ånd'', men som ''Guds destruktive ånd''.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=ISA&chapter=40 Jesaja 50], ''Bibel.no''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bultmann, Rudolf ([1951] 2007): [https://books.google.com/books?id=Lhazug-q5YAC&pg=PA153 ''Theology of the New Testament. Vol. 1'']. Overs. Grobel, Kendrick. Waco: Baylor University Press. § 14. The Spirit: 1. ISBN 978-1-932792-93-5.
* Konsmo, Erik (2010): [https://books.google.com/books?id=NGNYNuWP31EC ''The Pauline Metaphors of the Holy Spirit: The Intangible Spirit's Tangible Presence in the Life of the Christian'']. New York: Peter Lang. ISBN 978-1-4331-0691-0.

== Se også ==
* [[Den hellige treenighet]]
* [[Pneumatologi]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/and-som-gir-liv/ Den norske kirke om Den hellige ånd]
* [http://www.katolsk.no/artikler/denhland.htm Den katolske kirken i Norge om Den hellige ånd]

{{Kristendom}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristen teologi]]
[[Kategori:Dogmatisk teologi]]
[[Kategori:Gud i monoteistiske religioner]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Johannesevangeliet]]

Gud Fader

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:05:14 GMT

Wikisida importerte Gud Fader gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{denne|den kristne guden|guder generelt|Gud}}
[[Fil:Fra Bartolomeo 002.jpg|thumb|left|Gud som far malt av [[Fra Bartolomeo]] i 1509.]]
'''Gud''', '''Gud Fader,''' '''Faren''' eller '''Faderen''' er i de dominerende retningene innen [[kristen]] [[teologi]] de vanligste betegnelsene på én av de tre [[person (teologi)|personer]] i [[Den hellige treenighet]], og for alle kristne et navn på deres øverste [[guddom]].

I kristendommen har idéen om Gud som far en helt spesiell posisjon. Grunnen til dette er at han ifølge [[Bibelen]] er kilden til alt. Han «er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden» (Efeserne 3,15). I tillegg til å være den som skapte verden og opprettholder den, er han også [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] far. Gjennom Kristus oppfattes han av de fleste kristne også som en far i en personlig forstand for alle som er [[gjenfødelse|gjenfødt]]. I [[Evangeliet etter Matteus]] 11, 27 sier Kristus: «Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»

== Se også ==
* [[Allah]]
* [[Guddom]]
* [[Det ondes problem]]
* [[Ateisme]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Kristendom}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristen teologi]]
[[Kategori:Dogmatisk teologi]]
[[Kategori:Gud i monoteistiske religioner]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]

{{Spire}}

Treenigheten

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:05:12 GMT

Wikisida importerte Treenigheten gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Den hellige treenighet]]

[[Kategori:Omdirigeringer for religiøse, kirkelige og religionshistoriske begrep]]

Monoteisme

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:05:12 GMT

Wikisida importerte Monoteisme gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Gud}}
'''Monoteisme'''{{efn|fra [[nylatin]] ''monotheismus''; av ''monos'', «alene, eneste», og en avledning av [[gresk]] ''theos'', «gud»<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/monoteisme «monoteisme»], ''NAOB''</ref><ref name="etymonline">[https://www.etymonline.com/word/monotheism «monotheism (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>}} er den [[Religion|religiøse]] troen og forestillingen på at det bare er én [[gud]]dom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som [[Gud]].<ref> [https://web.archive.org/web/20170109022652/https://en.oxforddictionaries.com/definition/monotheism «monotheism»], ''Oxford Dictionaries''. Arkivert fra [https://en.oxforddictionaries.com/definition/monotheism originalen] den 9. janaur 2017</ref><ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/monotheism «Monotheism»], ''Merriam-Webster''.</ref>
<ref>Wainwright, William (2018): [https://plato.stanford.edu/entries/monotheism/ «Monotheism»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''. Metaphysics Research Lab, Stanford University.</ref> Det kan skilles mellom eksklusiv monoteisme, der den ene Guden er en singulær eksistens,<ref>[https://ordbokene.no/bm,nn/search?0=M&1=o&2=n&3=o&4=t&5=e&6=i&7=s&8=m&9=e&q=monoteisme&scope=eif monoteisme], ''Bokmålsordboka og Nynorskordboka''</ref> og både inkluderende og pluriform monoteisme, der flere guder eller gudfryktige former er anerkjent, men hver postuleres som forlengelser av den samme Gud.<ref name="britannica">[https://www.britannica.com/topic/monotheism «Monotheism»], ''Encyclopædia Britannica''</ref> Det motsatte av monoteisme er [[polyteisme]] (fra [[fransk]] ''polythéisme'', til gresk ''polytheos'', «mange guder») <ref>[https://naob.no/ordbok/polyteisme «polyteisme»], ''NAOB''</ref>

Monoteisme skiller seg fra [[henoteisme]], et religiøst system der den troende tilber én Gud uten å benekte at andre kan tilbe forskjellige guder med lik gyldighet (betegnelsen ble innført av religionshistorikeren [[Max Müller]] i 1867),<ref>[https://naob.no/ordbok/henoteisme «henoteisme»], ''NAOB''</ref> og monolatrisme, anerkjennelsen av eksistensen av mange guder, men med konsekvent tilbedelse av bare én guddom.<ref> Eakin, Jr, Frank E. (1971): ''The Religion and Culture of Israel'', Boston: Allyn and Bacon, s. 70.</ref> Begrepet monolatri<ref>[https://naob.no/ordbok/monolatri monolatri], ''NAOB''</ref> ble kanskje først brukt av [[Julius Wellhausen]].<ref> Mackintosh, Robert (1916): [https://archive.org/details/EncyclopaediaOfReligionAndEthics.Hastings-selbie-gray.13Vols Monolatry and Henotheism], ''Encyclopedia of Religion and Ethics''. Bind VIII; s. 810</ref>

Monoteisme kjennetegner tradisjonene fra [[bábisme]]n, [[Bahai|bahá'í-troen]], [[cheondoismen]], [[kristendom]]men,<ref>Kristendommens status som monoteistiske bekreftes i blant andre kilder, ''Catholic Encyclopedia'' (artikkel [https://www.newadvent.org/cathen/10499a.htm «Monotheism»]); Albright, William F. (2003): ''From the Stone Age to Christianity'', Wipf and Stock; Kirsch, Jonathan (2005): ''God Against The Gods: The History of the War Between Monotheism and Polytheism'', Penguin Books; [http://www.infoplease.com/ce6/society/A0833762.html «Monotheism»], ''Columbia Electronic Encyclopedia'': og andre</ref> [[deisme]], [[Drusere|drusismen]],<ref>Obeid, Anis (2006): [https://books.google.com/books?id=FejqBQAAQBAJ&pg=PT1 ''The Druze & Their Faith in Tawhid'']. Syracuse University Press. ISBN 978-0-8156-5257-1; s. 1; Hayes, Christine (2012): «Understanding Biblical Monotheism». ''Introduction to the Bible''. The Open Yale Courses Series. New Haven and London: Yale University Press. ISBN 9780300181791. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/j.ctt32bxpm.6 j.ctt32bxpm.6]; s. 15–28. </ref> [[eckankar]], [[sikhismen]],<ref>Mansukhani, Gobind Singh (1993): ''Introduction To Sikhism'', s. 15</ref> noen sekter av [[hinduisme]]n (som [[shivaisme]] og [[vaishnavisme]]),<ref>McDaniel, J. (2013): "A Modern Hindu Monotheism: Indonesian Hindus as 'People of the Book'". ''The Journal of Hindu Studies''. Oxford University Press (OUP). '''6''' (3): 333–362. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fjhs%2Fhit030 10.1093/jhs/hit030]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1756-4255 1756-4255].</ref> [[islam]], [[jødedom]], [[Samaritaner|samaritanisme]], [[mandaeisme]], [[Rastafarianerne|rastafari]], [[seichō-no-Ie]], [[tenrikyo]], og [[jesidismen]].<ref>Minahan, James B. (2012): ''Ethnic Groups of South Asia and the Pacific: An Encyclopedia'', s. 348</ref> Elementer av monoteistisk tankegang finnes i tidlige religioner som atenisme under farao [[Akhnaton]] i [[oldtidens Egypt]], [[Zoroastrisme|zoroastrianisme]], og [[kinesisk folkereligion]].<ref name="britannica"/>

== Etymologi ==
Ordet monoteisme kommer fra det [[gresk]]e μόνος, ''monos''<ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert: [https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2368642 Monos], ''A Greek–English Lexicon'', hos Perseus</ref> som betyr «enkelt», og θεός (''theos'')<ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert: [https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2348292 Theos], ''A Greek–English Lexicon'', hos Perseus</ref> som betyr «gud».<ref>Forbindelsen μονοθεισμός er kun gjeldende på moderne gresk. Det er en enkelt attestering av μονόθεον i en bysantinsk salme (''Canones Junii'' 20.6.43; Longo, A. Acconcia; Schirò, G.: A''nalecta hymnica graeca, vol. 11 e codicibus eruta Italiae inferioris''. Roma: Istituto di Studi Bizantini e Neoellenici. Università di Roma, 1978)</ref> Det engelske uttrykket ble først brukt av den engelske filosofen [[Henry More]] (1614–1687).<ref>More, Henry (1660): ''An Explanation of the Grand Mystery of Godliness''. London: Flesher & Morden. p. 62.</ref>

== Utredning ==
[[Fil:La salle dAkhenaton (1356-1340 av J.C.) (Musée du Caire) (2076972086).jpg|upright=1.3|thumb|Farao [[Akhnaton]] og hans familie forguder den ene gud [[Aton]].]]
Oppfattelsen om at guden etter skapelsen har handlet i historien kalles [[teisme]], mens oppfatningen om at han ikke har påvirket verden etter skapelsen kalles [[deisme]].

Tidlige monoteistiske religioner, som opprinnelig var monolatriske, er [[zoroastrisme]], [[jødedom]]men og soltilbedelsen [[farao]] [[Akhnaton]] introduserte i [[Egypt]]. [[Zarathustra]] som levde for ca. {{formatnum:2500}}–{{formatnum:3000}} års siden og Akhnaton som levde for ca. {{formatnum:2400}} år siden regnes som verdens første kjente monoteistene. Akhnaton avskaffet den egyptiske polyteismen og satt igjen med solguden [[Aton]], i form av en abstrakt solskive, som eneste gud. Det er ulike oppfatninger om [[Muhammed]] også opprinnelig aksepterte at det fantes andre guder – se egen artikkel om [[sataniske vers]].

Monoteistiske religioner har preget den vestlige kulturen i de siste årtusener. De to største religionene i verden i dag er monoteistiske, men i et videre kulturhistorisk perspektiv har polyteismen historisk sett vært mer utbredt. Det er et spørsmål om den [[Katolske kirke|katolske]] og de [[Ortodokse kirke|ortodokse]] kirkenes dyrkelse av [[helgen]]er og [[engler]] viser til en ''[[de facto]]'' praktisering av polyteisme.

[[Hinduisme]]n er en samling beslektede religioner som oppsto på det [[indiske subkontinentet]] og har en rekke uttrykk og inkorporerer et usedvanlig mangfoldig spekter av tro, ritualer og praksiser.<ref>[https://tfhc.nt.gov.au/__data/assets/pdf_file/0014/252221/nt-hinduism-fact-sheet.pdf «Hinduism»], Religious fact sheets</ref> Hinduismen blir som regel beskrevet som polyteistisk. Mange hinduer oppfatter imidlertid de mange gudene som manifestasjoner av en eneste gud, og de blir sett på som en måte å gjenkjenne denne uhåndgripelige og vanskelig definerbare guden.<ref>Einhorn, Stefan (1998): ''En dold Gud : om religion, vetenskap och att söka Gud''. Stockholm: Forum. ISBN 9137113526; s. 85.</ref> Det finnes også monoteistisk hinduisme hvor Vishnu regnes som den eneste Gud og Krishna som den perfekte inkarnasjon eller avatar. [[Bhakti]] er det samme som ubetinget monoteisme.

== Noen monoteistiske religioner ==
* [[Kristendom]]
* [[Islam]]
* [[Candomblé]]
* [[Bahai]]
* [[Jødedommen]]
* [[Zoroastrisme]]
* [[Samaritaner]]nes religion
* Deler av [[sikhisme]]n

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikiquote.org/wiki/Monotheism «Monotheism»], sitater om monoteisme ''Wikiquote.org''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religionsfilosofi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Kristen (navn)

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 17:05:10 GMT

Wikisida importerte Kristen (navn) gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks navn
| navn = Kristen
| betydning = «tilhenger av [[Jesus Kristus|Kristus]]»
| opprinnelse = [[latin]]sk ''Christiānus''
| mye brukt i =
Som kvinnenavn: 
{{flagg|Sør-Afrika|lenke}} 
| kjønn = begge
| etternavn =
| variant1 = Christen
| variant2 =
| variant3 =
| variant4 =
| variant5 =
| varianter =
| kortformer =
| kjæleformer =
| engelsk =
| tysk =
| fransk =
| bilde =
| bildetittel = [[Kristen Nygaard]]
}}
'''Kristen''' og '''Christen''' er norske og danske mannsnavn og er også engelske kvinnenavn. Navnene har opprinnelse i latinske ''Christiānus'' som betyr «tilhenger av [[Jesus Kristus|Kristus]]».

== Utbredelse ==
''Christiernn'' var et vanlig mannsnavn i Norge på 1500-tallet. Over 120 personer med navnet er nevnt i Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567.<ref>{{Kilde www | tittel=Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567 | url=https://www.digitalarkivet.no/source/73582 | besøksdato=2025-04-25 }}</ref>
''Kristen'' var et populært mannsnavn på 1600-tallet. Formen ''Christen'' var populær på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.

{{Navnefigur generell
|å1=1500|r1=47
|å8=1600|rb8=22
|å9=1700|rc9=14
|å10=1750|rc10=12
|å11=1800|rc11=18
|å12=1850|
|å13=1875|
|å14=1885|
|å15=1895|
|å16=1905|
|å17=1915|
|å18=1925|
|å19=1935|
|å20=1945|
|å21=1955|
|å22=1965|
|å23=1975|
|å24=1985|
|å25=1995|
|å26=2005|
|å27=2015|
|maks=50
|navn=Christiernn|farge=orange
|navn2=Kristen|farge2=green
|navn3=Christen|farge3=limegreen
|land=Norge
|ref={{navneref|Norge}}<ref name=Navnefigur-DA>{{Kilde www | utgiver=Arkivverket | tittel=Digitalarkivet | url=http://digitalarkivet.uib.no/ | kommentar=Folketellinger i Norge }}</ref>}}

''Kristen'' er i dag brukt i flere land Norden, men er ikke blant de mest brukte navnene.
{{navnetabelltopp|navn=Kristen|kjønn=mann|varianter=ja}}
{{navnetabellrad|land=Grønland|navn=Kristen|ant_bef=29|år_bef=2011|rang_bef=182|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=}}
{{navnetabellrad|land=Danmark|navn=Kristen|ant_bef=1023|år_bef=2012|rang_bef=320|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=}}
{{navnetabellrad|land=Norge|navn=Kristen|ant_bef=652|år_bef=2024|rang_bef=486|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=}}
{{navnetabellrad|land=Færøyene|navn=Kristen|ant_bef=2|år_bef=2006|rang_bef=810|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=}}
|}

''Kristen'' er også brukt som kvinnenavn, og er et vanlig navn i Sør-Afrika.
{{navnetabelltopp|navn=Kristen|kjønn=kvinne|varianter=ja}}
{{navnetabellrad|land=Sør-Afrika|navn=Kristen|ant_bef=|år_bef=2014|rang_bef=50|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=}}
{{navnetabellrad|land=USA|navn=Kristen|ant_bef=218346|år_bef=2023|rang_bef=158|ant_nyf=338|år_nyf=2014|rang_nyf=814}}
{{navnetabellrad|land=Australia|navn=Kristen|ant_bef=|år_bef=2016|rang_bef=262|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=|andel_bef=0.07}}
{{navnetabellrad|land=Canada|navn=Kristen|ant_bef=|år_bef=2016|rang_bef=267|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=|andel_bef=0.07}}
{{navnetabellrad|land=St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha|navn=Kristen|ant_bef=|år_bef=2014|rang_bef=314|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=|andel_bef=0.03}}
{{navnetabellrad|land=Storbritannia|navn=Kristen|ant_bef=|år_bef=2025|rang_bef=|ant_nyf=|år_nyf=|rang_nyf=|andel_bef=0.0040721}}
|}

== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
* [[Peter Christen Asbjørnsen]] (1812–1885), forfatter og innsamler av folkeeventyr.
* [[Kristen Nygaard]] (1926–2002), matematiker, programmerer og tidligere leder av [[Nei til EU]].
* [[Kristen Gislefoss]] (f 1956), meteorolog
* [[Christen Sveaas]] (f 1956), IT-investor og eier av [[Kistefos]]
* [[Kristen Skjeldal]] (f 1967), langrennsløper

==Se også==
* [[Kristendom]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Navnelenker|navn=Kristen|kjønn=gutt|navn_btn=|navn_tbn=}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mannsnavn]]
[[Kategori:Kvinnenavn]]
[[Kategori:Kjønnsnøytrale navn]]
[[Kategori:Navn brukt i dansk]]
[[Kategori:Navn brukt i engelsk]]
[[Kategori:Navn brukt i finsk]]
[[Kategori:Navn brukt i gammeldansk]]
[[Kategori:Navn brukt i grønlandsk]]
[[Kategori:Navn brukt i norsk]]
[[Kategori:Navn brukt i svensk]]
[[Kategori:Navn med gammelgresk opprinnelse]]
[[Kategori:Navn typisk for den tapte generasjon i Norge]]

Ytre Hvaler nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:19 GMT

Wikisida importerte Ytre Hvaler nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| bilde = Ytre Hvaler, Tisler coast.jpg
| bildetekst = Tisler
| land = Norge
| område = [[Østfold]]
| nærmeste by = [[Fredrikstad]]
| areal = 354 km²
| opprettet = [[2009]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 9
}}
'''Ytre Hvaler nasjonalpark ''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i [[kyst]]- og [[skjærgård]]slandskapet i [[Østfold]]. Parken ble opprettet [[26. juni]] [[2009]], for å «''bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i Sørøst-Norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, og bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20090626-0883.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 354 km², hvorav 340 km² er sjøareal.

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Fredrikstad]] og [[Hvaler (kommune)|Hvaler]]; og den erstatter de fire tidligere sjøfuglreservatene Akerøya, Heia, Møren og Søndre Søster. Parken ligger like øst for [[Færder nasjonalpark]], og grenser i sør til den svenske [[Kosterhavet nationalpark]] som ble opprettet samtidig.

== Geografi, landskap, geologi ==
Nasjonalparken har store verneverdier knyttet til flora og fauna, strand- og kysttyper, kystbarskog, lyngheier og det intakte storslagne kystlandskapet. Området har spesielle marine egenskaper pga. [[Glomma]]s utløp og en meget variert undersjøisk topografi og bunnforhold. Dette gjør at Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Det er flere korallrev i området, deriblant Tislerrevet utenfor Tisler som er verdens største innaskjærs korallrev på dypt vann. Også det største utaskjærs dypvannsrevet er norsk, nemlig [[Røstrevet]].

== Kulturminner ==
Området er preget av lang tids bruk av kysten og havet: rekefiske, hytter, fritidsbåter og annet fritidsaktivitet.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Nasjpark|Ytre-Hvaler}}
* {{Naturbase|VV00002752}}
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2009/ytre-hvaler-nasjonalpark-opprettet.html?id=570116 regjeringen.no: Pressemelding ved opprettelsen]

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Fredrikstad]]
[[Kategori:Verneområder i Hvaler]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2009]]
[[Kategori:2009 i Norge]]

Varangerhalvøya nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:16 GMT

Wikisida importerte Varangerhalvøya nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn = Varangerhalvøya nasjonalpark {{Språk|sme|Várnjárgga álbmotmeahcci}} {{Språk|fkv|Varenkinniemen kansalistaras}}
| land = Norge
| område = [[Finnmark]]
| nærmeste by = [[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]], [[Nesseby kommune|Nesseby]], [[Vadsø kommune|Vadsø]], [[Vardø kommune|Vardø]]
| areal= 1 804 km²
| opprettet = [[2006]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Varangerhalvøya nasjonalpark''' ([[nordsamisk]]: ''Várnjárgga álbmotmeahcci'', [[kvensk]]: ''Varenkinniemen kansalistaras'') er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i et [[arktis]]k [[høyfjell]]slandskap i [[Finnmark]]; på [[Varangerhalvøya]] mellom [[Syltefjorden (Båtsfjord)|Syltefjorden]] og [[Varangerfjorden]]. Parken ble opprettet i 2006, for å «''bevare et stort i det vesentlige urørt naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av Fastlands-Norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20061208-1384.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 1804 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]], [[Nesseby kommune|Nesseby]], [[Vadsø kommune|Vadsø]] og [[Vardø kommune|Vardø]]; og den grenser opp til [[Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde]] og [[Syltefjorddalen naturreservat]].

== Geografi, landskap, geologi ==
Nasjonalparken dekker det meste av halvøya, unntatt den bebygde delen langs kysten. En lav fjellrygg, med [[Skipskjølen]] (633 moh) som høyeste punkt, går gjennom området i øst-vestlig retning og utgjør vannskille.

Landskapet på Varangerhalvøya er gammelt i skandinavisk målestokk, og det er i stor grad formet før istidene. Innlandsisene fra de siste istidene lå fastfrosset over store deler av halvøya, og endret dermed i liten grad landskapet. De store [[blokkmark]]sområdene antas å være svært gamle, fra før siste istid. I tillegg til blokkmarken er [[spylerenne]]ne og ringformede steinformasjoner karakteristiske landskapselement.

== Flora og fauna ==
Botanisk sett er området er møtested for arter fra det nordlige Arktis, det østlige Sibir og mer sørlige planter. De små løvskogene i området er blant de nordligste i verden. Kalkrikt fjell og jordsmonn nord i området gir frodige lommer med sjeldne arter. Den mest kjente planten er likevel den rasmarkstilknyttete og svevelignende [[altaihaukeskjegg]] ''Crepis multicaulis'', som ble gjenfunnet inne i nasjonalparken i 2008. Den hadde da vært regnet som utdødd i Norge siden 1943.
{{sitat|Høisletten, som har et traurig udseende af graa stenurer, enkelte brune strøg og derimellem snepletter, gaar uden merkelig sænkning lige ud til den yderste kant, hvorfra der kun er en eneste, steil fjeldvæg lige ned til sjøen. Storheden, den forunderlige melankoli i denne scene er ikke mulig at skildre med ord. Denne hellige ensomhed, som i den nye verdensdel endu bor i urskogene, er hos os hentyet til det høie nordens fjeldstrækninger eller til disse fjerne strandbredder, som havet beskyller.|[[Baltazar Mathias Keilhau]], 1831<ref>Sitatet er hentet fra ''Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828''; gjengitt i [http://miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/Brosjyrer/Varangerhalvoya-nasjonalpark/ brosjyren] om nasjonalparken.</ref>|right}}

Verneforskriften sier at nasjonalparkens ''Sone A'' (i Nesseby) har «avgrenset et særlig viktig myr- og våtmarksområde med stor vitenskapelig betydning som referanseområde og med egenart i form av mange småvann og myrdammer. Området gir leveområder for en rik og variert fauna av våtmarksfugl, også trua arter. Området er svært viktig for [[sædgås]] og [[dverggås]]».

Halvøya ser ut til å være blant de viktigste leveområdene i landet for [[fjellrev]]. [[Fjelljo]]en er valgt som ''logodyr'' for nasjonalparken.

== Kulturminner ==
Det finnes viktige [[samisk religion|samiske helligdommer]], offerplasser, en rekke fangstanlegg for villreinfangst og andre spor som kjøttgjemmer, teltringer mv. De eldste kulturminnene er datert til før år 4500 f.Kr.

Mest bemerkelsesverdige er de store fangstanleggene med ledegjerder i stein over flere kilometer som ligger langt inne på halvøya. Anleggene ender i en stor steinring rundt en lokal høyde, plassert slik at reinen ikke kunne se gjerdet på motsatt side når den sprang langs gjerdet. Disse store gjerdeanleggene antas å være yngre enn de mer tradisjonelle fangstgropsystemene som ligger nærmere kysten. En teori er at de store fangstanleggene ble bygd da villreinen ble mindre vanlig omkring 1500-tallet, dvs. at de er av forholdsvis ny dato. Anleggene er synlige på ortofoto for den som vet hvor man skal se.

== Forvaltning og bruk av området ==
Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal, ifølge verneforskriften, kunne brukes til [[reindrift]].

Nasjonalparken er godt egnet for friluftsliv både sommer og vinter, også med sykkel. Terrenget er lettgått over store områder. Avstandene er likevel store og elvene kan være vanskelige å krysse. Området er populært blant fritidsfiskere, og det kan være trengsel ved de beste fiskestedene.

== Referanser ==
;Fotnoter
<references/>

;Litteratur
* Soldal, Oddvar. «Forheksa landskap, – ikkje raude T-ar i Varanger» I: ''Fjell og vidde''; nr 4, 2005
* Anna Siedlecka, David Roberts og Lars Olsen. ''Geologi på Varangerhalvøya : en oversikt med ekskursjonsforslag''. Norges geologiske undersøkelse, 1998. (''Gråsteinen'' ; 3).
* Erling Sundve. ''Varangerhalvøya''. Fritt forlag Finnmark, 1990 ISBN 82-90641-06-0
* Leif Ryvarden. «Varangerhalvøya». ''Norges nasjonalparker''. Cappelen Damm, 2011. Side 348-355. ISBN 9788202364724
* Leif Ryvarden. ''Seiland og Varangerhalvøya''. Gyldendal, 2009. ISBN 9788205391482

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Varangerhalvoya}}
* {{Naturbase|VV00002437}}
* [https://web.archive.org/web/20080913012510/http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1893 Fylkesmannen i Finnmark: ''Varangerhalvøya nasjonalpark - oversikt'']

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Båtsfjord]]
[[Kategori:Verneområder i Nesseby]]
[[Kategori:Verneområder i Vadsø]]
[[Kategori:Verneområder i Vardø]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2006]]
[[Kategori:2006 i Norge]]

Van Mijenfjorden nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:15 GMT

Wikisida importerte Van Mijenfjorden nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land = Norge
| område = [[Svalbard]]
| nærmeste by = [[Sveagruva]]
| areal= 4 251 km²
| areal_land = 3 119 km²
| opprettet = [[2021]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 4
}}
'''Van Mijenfjorden nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i alpine og delvis bredekte fjellområder rundt [[Van Mijenfjorden]], inkludert lavlandene [[Reindalen]] og [[Nordenskiöldkysten]], på øya [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]].

Nasjonalparken ble opprettet i 2021,<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/kld/nyheter/2021/verner-van-mijenfjorden-for-a-beskytte-sel-og-isbjorn/id2862096/ Verner Van Mijenfjorden for å beskytte sel og isbjørn]; regjeringen.no, 18.6.2021</ref> for «''å bevare et storslått, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk dal-, fjord- og kystlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskap, kulturminner, som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv''».<ref name=LD/> Den er en utvidelse av [[Nordenskiöld Land nasjonalpark]] fra 2003.<ref name=LD>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-06-18-1980|tittel=Forskrift om Van Mijenfjorden nasjonalpark på Svalbard - Lovdata|verk=lovdata.no}}</ref><ref>[https://www.sysselmesteren.no/nb/om-sysselmesteren/miljovern/forvaltning-av-verneomrader/pagaende-forvaltningsplaner/forvaltningplan-for-sentral-spitsbergen/forslag-til-utvidelse-av-nordenskiold-land-nasjonalpark-offentlig-horing/ Forslag til utvidelse av Nordenskiöld Land nasjonalpark– offentlig høring]; Sysselmesteren på Svalbard, 6.1.2021</ref> Den første nasjonalparken hadde et areal på 1337 km²,<ref>[https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/2003-09-26-1186 Forskrift om fredning av Nordenskiöld Land nasjonalpark på Svalbard]; lovdata.no</ref> mens den nye nasjonalparken har et areal på 4251 km².<ref name=LD/>

Nasjonalparken ligger i den internasjonale traktatsonen [[Svalbard]], innenfor [[Sysselmesteren på Svalbard|Sysselmesteren]]s [[Forvaltningsområde 10]] (hvor det ikke er særskilt forsikrings- og meldeplikt for ferdsel). Parken grenser i sør til [[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]]. Nordvest for parken ligger det lille [[Kapp Linné fuglereservat]] helt ytterst i [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]], og i [[Sassendalen]] 15 km nord for nordenden av parken starter [[Sassen-Bünsow Land nasjonalpark]].

== Geografi, landskap, geologi ==
Nasjonalparken omfatter den sørlige halvdelen av [[Nordenskiöld Land]] – den lange landtungen mellom Isdalen og Van Mijenfjorden, deretter hele [[Nathorst Land]] og nordsiden av [[Van Keulenfjorden]]. Langs [[Nordenskiöldkysten]] omfatter den dalene [[Berzeliusdalen]], [[Vassdalen (Svalbard)|Vassdalen]], [[Semmeldalen]], [[Reindalen]] og lenger øst [[Kjellströmdalen]]. Rundt dalførene følger grensen stort sett vannskillet langs de omliggende fjelltoppene.

Landskapet er alpint og vilt (640-1 136 m) i øst, nord og sør, og bratt (500–900 m) med en bred og helt flat kyststripe i vest. Det er evig isdekke (fra vest) på breene [[Erdmannbreen]], [[Fridtjofbreen]], [[Gleditschfonna]], [[Marstranderbreen]], [[Tavlebreen]], [[Medalsbreen]], [[Krokbreen]], [[Bergmesterbreen]], [[Marthabreen]], [[Slakbreen]], [[Mettebreen]], [[Lundbreen]], [[Rondebreen]], [[Instebreen]], [[Richterbreen]] og flere.

Det er forekomster av [[pingo]]er i Berzeliusdalen og Vassdalen, og et stort antall av dem øverst i Reindalen. Ellers har Reindalen geomorfologi, morener, steinbreer og ulike rasfenomener av stor betydning. Dalen munner ut med et av øygruppens største og bredeste elvedelta kalt Stormyra, som er på 100 km² og munner ut i [[Kaldbukta]] i Van Mijenfjorden. Reindalen har sure bergarter, mens Nordenskiöldkysten i vest har kalkholdig grunn.

== Flora og fauna ==
Reindalen er det frodigste vegetasjonsområdet på hele Svalbard, og isfri hele året. Det er viktige torvmoser i Reindalen, og mye fuglefjellsvegetasjon på Nordenskiöldkysten.

Parken har vadefugl, gjess, dykkender og sjøfugl. [[Ingeborgfjellet]] ved kysten i vest er et stort [[fuglefjell]] som sammen med [[Nordenskiöldkysten]] i 2011 ble utpekt til [[ramsarområde]], og som også står på [[BirdLife International]]s liste over viktige, europeiske fuglefjell. Det er både [[alkefugl]], [[krykkje]] og [[havhest]].<ref>Svalbard Reiseliv AS: «Svalbard», brosjyre, Longyearbyen 2008.</ref>

Av fauna kan nevnes [[fjellrev]], streifende [[isbjørn]], og beitende og kalvende [[rein|svalbardrein]].

== Kulturminner ==
[[File:Nordenskiold van Mijenfjorden.png|thumb|Kart som viser utvidelsen av Nordenskiöld Land nasjonalpark fra 2003 til Van Mijenfjorden nasjonalpark 2021]]
Det er kulturminner med fangsttufter tilbake til sent på [[1600-tallet]], mange av dem [[Russland|russiske]] overvintringsstasjoner. Blant eldre bo- og fangstplasser kan nevnes (fra vest) Camp Bell og, Camp Millar i [[Vårsolbukta]], og Camp Morton litt lengre øst. Det er også industrielle kulturminner fra tidlig mineralutvinning.

Vest i nasjonalparken ligger [[Bellsund fyr]], ved nordinnløpet til Van Mijenfjorden.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Naturbase|VV00002570}}

{{Verneområder på Svalbard}}
{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder på Svalbard]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2021]]

Skarvan og Roltdalen nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:12 GMT

Wikisida importerte Skarvan og Roltdalen nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land = Norge
| område = [[Trøndelag]]
| nærmeste by = [[Stjørdal]]
| bilde = Fonnfjellet.JPG
| bildetekst = [[Fonnfjellet]] i [[Meråker]] ligger på grensen til nasjonalparken
| areal = 441,5 km²
| opprettet = [[2004]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
''' Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i stort uberørt skog- og fjellområde i [[Trøndelag]] vest for [[Sylene]]. Parken ble opprettet
i [[2004]], for å «''ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. Det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander skal sikres. Det er også et formål å verne om kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminnene som er knyttet til kvernsteinsdrifta. ''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20040220-0390.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 441,5 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Selbu]], [[Tydal]], [[Meråker]] og [[Stjørdal]]. Den grenser opp til [[Stråsjøen-Prestøyan naturreservat]] i vest.

== Geografi, landskap, geologi ==
Landskapet i nasjonalparken består av flere landskapstyper. Nord i området ligger et fjellområde med [[Skarvan]] (1171 moh) som det høyeste punktet. [[Fongen]] (1441 moh) og [[Ruten (Selbu)|Ruten]] (1179) er de høyeste toppene i en nord-sørgående fjellrekke sørøst i området.

Roltdalen i sørvest er den største veiløse skog- og seterdalen i Sør-Trøndelag. Her og andre steder er det myrer og [[våtmarksområde]]r.

== Flora og fauna ==
I et verneperspektiv er det det [[urskog]]aktive skogområdet i selve [[Roltdalen]] som er den største botaniske verneverdien i området. Myrvegetasjonen er også verdifull.

20 av fugleartene som er observert innenfor området står på de nasjonale rødlistene.

== Kulturminner ==
Området har rike og varierte kulturminner: [[fangstanlegg]], [[jernvinne]]r, [[seter]]grender og spor av samisk bosetning og næringsvirksomhet.

[[Kvernstein]]bruddet i [[Kvernfjellet]] var i drift fra middelalderen og inntil ca. 1920. [[Selbu Kobberverk]] drev bergverk i Roltdalen 1713 til 1761.

== Forvaltning og bruk av området ==
[[Fil:Schulzhytta in winter, Sylan, Norway.jpg|thumb|DNT hytta Schulzhytta ligger midt i nasjonalparken.]]
Verneforskriftens formålsparagraf legger til rette for to typer bruk av området: «utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging», i praksis den type virksomhet som blant annet [[Den norske turistforening]] og dens regionalavdelinger driver. [[Trondhjems Turistforening]] har et nettverk av ruter i [[nasjonalpark]]en, knyttet blant annet til [[Schulzhytta]] midt i nasjonalparken. Utenfor parkens grenser ligger [[Prestøyhytta]], [[Græslihytta]] og [[Ramsjøhytta]], med flere.

I tillegg legger forskriften opp til at «Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift». I dag beiter reinen her i sommerhalvåret.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Skarvan-og-Roltdalen}}
* {{Naturbase|VV00002272}}
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/kgl_res/2004/Vern-av-Skarvan-og-Roltdalen-nasjonalpark-i-Selbu-og-Tydal-kommuner-i-Sor-Trondelag-fylke-og-Meraker.html?id=444544 regjeringen.no: Kgl res om vern, 2004]

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Trøndelag]]
[[Kategori:Verneområder i Tydal]]
[[Kategori:Selbus geografi]]
[[Kategori:Meråkers geografi]]
[[Kategori:Verneområder i Stjørdal]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2004]]
[[Kategori:2004 i Norge]]

Sjunkhatten nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:09 GMT

Wikisida importerte Sjunkhatten nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| bilde = Blåtimen i Sjunkhatten nasjonalpark.jpg
| navn = Sjunkhatten nasjonalpark {{Språk|smj|Dávga suoddjimpárkka}}
| land = Norge
| område = [[Nordland]]
| nærmeste by = [[Bodø]]
| areal = 418 km²
| opprettet = [[2010]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Sjunkhatten nasjonalpark''' ([[lulesamisk]]: ''Dávga suoddjimpárkka'') er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i et kupert fjell-, fjord- og dalområde i [[Nordland]]; nord for Bodø og sør/vest for [[Sørfolda]]-fjorden. Parken ble opprettet i [[2010]], for å «''ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne, representative økosystemer og landskap, og som er uten tyngre inngrep''».<ref>[http://www.regjeringen.no/Upload/MD/Vedlegg/Forskrifter/forskrift_sjunkhatten.pdf regjeringen.no: verneforskriften] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/Upload/MD/Vedlegg/Forskrifter/forskrift_sjunkhatten.pdf |date=20121015012133 }}</ref> Den dekker et område på 417,5 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Bodø]], [[Fauske]] og [[Sørfold]]. Parken har blitt lansert som «Barnas
nasjonalpark», og regjeringen ønsker å legge vekt på spesiell tilrettelegging og utvikling av tilbud rettet mot barn og unge.

== Geografi, landskap, geologi ==
[[Fil:Aerial view of Kjerringøy in Bodø from east.jpg|thumb|Flyfoto av [[Kjerringøy]] fra øst. Fjorden nederst til venstre er [[Sjunkfjorden]], ved innløpet av fjorden den spisse [[Skeistinden]], til venstre på oversiden [[Sjunkhatten]]. Bak disse mot venstre [[Nevelsfjorden]], mot høyre fra denne [[Eidekjosen]]. Bak Eidekjosen ligger [[Eidetinden]].]]

Landskapet er preget av [[erosjon]] fra [[isbre]]er, med spisse topper og avrunda fjell, dalbotner og morener. Området har mange elver og vann, og viltre fjellelver preger landskapet.

Det finnes flere sjeldne plante- og dyrearter hvorav 18 er såkalte [[rødliste]]arter.

Verneområdet har også en sjeldent høy [[grotte]]tetthet og framstår som et av de viktigste grotteområdene i Norge.

== Forvaltning og bruk av området ==
Næringsinteressene i verneområdet er knyttet til tradisjonelle næringer. Duokta reinbeitedistrikt ligger innenfor nasjonalparken og har beiteinteresser i store deler av området. Jordbruket har også beiteinteresser, det beiter flere tusen sauer innenfor nasjonalparken.

== Referanser ==
;Fotnoter
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Sjunkhatten}}
* {{Naturbase|VV00002858}}
* [http://www.regjeringen.no/Upload/MD/Vedlegg/Naturmangfold/sjunkhatten_vernekart.pdf regjeringen.no: Kart over Sjunkhatten nasjonalpark med grenser]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2010/Sjunkhatten-nasjonalpark-blir-barnas-nasjonalpark.html?id=592797 regjeringen.no: Pressemelding ved opprettelsen 5.2.2010]

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Nordland]]
[[Kategori:Verneområder i Bodø]]
[[Kategori:Verneområder i Sørfold]]
[[Kategori:Fauskes geografi]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2010]]
[[Kategori:2010 i Norge]]

Seiland nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:06 GMT

Wikisida importerte Seiland nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn = Seiland nasjonalpark {{Språk|sme|Sievjju álbmotmeahcci}}
| land = Norge
| område = [[Finnmark]]
| bilde = Norway - Seiland.png
| bildetekst = Nasjonalparken utgjør en stor del av øya [[Seiland]]
| nærmeste by = [[Hammerfest]]
| areal = 316,3 km²
| areal_land = 306,7 km²
| opprettet = 2006
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Seiland nasjonalpark'''{{efn|[[nordsamisk]]: ''Sievjju álbmotmeahcci''}} er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger på øya [[Seiland]] i Vest-[[Finnmark]]; med fjorder, fjell og to [[isbre]]er. Parken ble opprettet 8. desember 2006, for å «''bevare et alpint kystlandskap med et egenartet og variert biologisk mangfold, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster og verne om kulturminner''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20061208-1364.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 316,3 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Alta]] og [[Hammerfest]]. Øya [[Seiland]] er den nest største øya i Finnmark etter [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]], og de to [[isbre]]ene på øya, [[Seilandsjøkelen]] og [[Nordmannsjøkelen]], er Skandinavias nordligste isbreer, og er også de lavest liggende breene i Skandinavia.

== Geografi, landskap, geologi ==
Seilandslandskapet domineres av mange små og store fjorder. De to største er [[Store Kufjorden]] og [[Jøfjorden]], som går nord-sør, og nesten deler øya i to. Det mest alpine terrenget ligger vest på øya. Her stuper flere bratte fjell ned i havet. Sør for Seilandsjøkelen (på østsiden) er det et platå med småkupert terreng. Gjennom dette platået renner Melkelva, uberørt av inngrep, fra bre til fjord.

== Flora og fauna ==
Berggrunnen er svært næringsrik i fjellområdene i den sørlige delen av nasjonalparken. Her vokser en artsrik og særpreget vegetasjon, med sjeldne fjellplanter som [[dvergarve]], [[snøgress]] og [[stjernøyvalmue]].

De bratte fjellene i vest er bosted for rik og variert rovfuglbestnad. Her hekker [[havørn]], [[jaktfalk]], [[dvergfalk]], [[tårnfalk]] og [[fjellvåk]]. Langs kysten er det små kolonier med [[måkefugl]], [[vadere]], [[grågås]], [[ærfugl]] og [[teist]].

Av pattedyr finnes [[oter]], [[hare]] og [[røyskatt]], foruten store mengder [[tamrein]] i sommerhalvåret.

== Kulturminner ==
Det finnes kulturminner fra flere tidsaldre og kulturer på øya. Funn fra [[steinalderen]] og [[jernalderen]], sammen med [[fangstanlegg]] er vitnesbyrd om gammel bosetning. Det finnes dokumentasjon i kart på bosetning i nesten hver fjordarm på 180--tallet, og samenes bruk av øya som sommerbeite for tamrein har både preget landskapet og gitt fysiske kulturminner i form av buer og gjerder.

== Forvaltning og bruk av området ==
Verneforskriften fastslår at «Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift».

Det er ikke tilrettelagt med merka stier og åpne hytter i nasjonalparken, og det er ingen veier inn til området. Det går ferje<ref>http://www.hammerfest-turist.no/index.php?page_id=7737{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> fra [[Akkarfjord]] nær Hammerfest til ''Kjerringholmen'' nord på Seiland. Det går godsrutebåt fra Hammerfest til Øksfjord<ref>{{kilde www |url=http://www.reiseinfo.no/ntr/ruter/t/20-121.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-12-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071109205449/http://www.reiseinfo.no/ntr/ruter/t/20-121.htm |arkivdato=2007-11-09 }}</ref> som anløper kirkestedet [[Altneset]] sør på øya.

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Per Arne Askeland. ''Drømmelandet : en fotografisk reise i Seiland nasjonalpark''. Alta : Askeland foto-media , 2007 ISBN 978-82-997698-0-8

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Seiland}}
* {{Naturbase|VV00002436}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Alta]]
[[Kategori:Verneområder i Hammerfest]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2006]]
[[Kategori:2006 i Norge]]
[[Kategori:Kvalsund]]

Sassen-Bünsow Land nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:03 GMT

Wikisida importerte Sassen-Bünsow Land nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn =Sassen-Bünsow Land nasjonalpark
| land = Norge
| område = [[Svalbard]]
| nærmeste by = [[Longyearbyen]]
| areal = 1 230 km²
| areal_land = 1157
| opprettet = [[2003]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 4
}}
[[Fil:Sassendalen 1.jpg|thumb|[[Svalbardrein]] i Sassendalen. {{byline|Siri Uldal}}]]

'''Sassen-Bünsow Land nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i et dal- og fjellområde med brede elveløp på det sentrale [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]]; innerst i [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]]. Parken ble opprettet [[26. september]] [[2003]], for å «''bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk fjord- og dallandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer og kulturminner som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030926-1189.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref>

Nasjonalparken dekker et område på 1 230,57 km², hvorav landarealet er på cirka 1 157 km² og det marine arealet på cirka 73 km². Den ligger ca. 15 km nord for nordgrensen av [[Van Mijenfjorden nasjonalpark]], også den på Spitsbergen. Umiddelbart vest for parken ligger videre [[Gåsøyane fuglereservat]], som nesten tangerer den vestligste grenselinjen for Sassen-Bünsow Land nasjonalpark ute i Isfjorden ([[Sassenfjorden]]).

Sassen-Bünsow Land nasjonalpark utgjør østgrensen for [[Forvaltningsområde 10]], og øst og nord for denne nasjonalparken er det særskilt forsikrings- og meldeplikt for [[Sysselmesteren på Svalbard]] for alle som vil ferdes.

== Geografi, landskap, geologi ==
Nasjonalparken utgjør i hovedsak tre områder: [[Sassendalen]], [[Tempelfjorden]] og [[Bünsow Land]] med [[Gipsdalen]], samt tilliggende isdekte fjell- og breområder i øst. Gipsdalen og fjellene ved Tempelfjorden har geologiske forekomster av [[gips]]. I vest utgjør østbredden av [[Billefjorden]] vestlig begrensning. Herfra kan man se over fjorden og over til det nedlagte, [[Russland|russiske]] tettstedet [[Pyramiden]]. Parken strekker seg opp til vannskillet i øst, men går ikke helt ned til østkysten av Spitsbergen og Barentshavet.

Nasjonalparken har betydelige arealer med fine kvartærgeologiske innslag, bl.a. marine avsetninger, elveavsetninger og strukturmark. Nordsiden av selve Sassendalen har en rekke elvegjel (canyons). En av Svalbards høyeste [[foss]]er finner vi ytterst i [[Eskerdalen]], der Sassendalen munner ut.

Det er innslag av yngre tiders [[sediment]]er og bergarter i området. Fjellformasjonen [[Templet (Svalbard)|Templet]] er et velkjent og lett synlig, særegent landskapselement. Fjellene i området har mektige [[raskjegle]]r. Isbreer (fra sør til nord) er [[Fimbulisen (Svalbard)|Fimbulisen]], [[Von Postbreen]] og [[Filchnerfonna]], alle tre øst for Tempelfjorden.

== Flora og fauna ==
Sassendalen har kalkgrunn og langt rikere vegetasjon enn f.eks. [[Reindalen]]. Også Bünsow Land har frodigere vegetasjon enn mange andre områder på Svalbard. Begge områder har en del unik flora og noen arter som i hele [[Europa]] bare er registrert her.

Nasjonalparkområdet er viktig for [[gjess]] og har [[våtmark]]er med viktige hekkeområder for vadefugl. Det finnes flere hekkekolonier for sjøfugl i dette området, hovedsakelig [[havhest]], og dette er også et sentralt beite- og kalvingsområde for [[svalbardrein]]. Tempelfjorden har et avgjørende kaste- og hvileområde for [[ringsel]].

== Kulturminner ==
Fangstmannen [[Hilmar Nøis]] bygde [[fangststasjonen Fredheim]] på nordsiden av utløpet av Sassendalen. Det er også en russisk hustuft her oppe, og ulike kulturminner fra [[1900-tallet]].

På østkysten av Billefjorden, helt nordvest i nasjonalparken, ligger den nedlagte [[Brucebyen]].

== Forvaltning og bruk av området ==
Det er forbud mot bruk av scooter og annen motorisert ferdsel. Det er ikke mobildekning når man kommer så langt øst på det sentrale Spitsbergen.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Stein P. Aasheim]]. ''Svalbard''. Gyldendal, 2008. (Norges nasjonalparker). ISBN 978-82-05-37128-6

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Sassen-Bunsow-Land}}
* {{Naturbase|VV00002564}}

{{Verneområder på Svalbard}}
{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder på Svalbard]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2003]]

Rohkunborri nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:35:00 GMT

Wikisida importerte Rohkunborri nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| bilde = Canyon in Rohkunborri National Park.jpg
| bildetekst = Sørdalen sett fra sør mot nord
| land = Norge
| område = [[Troms]]
| nærmeste by = [[Setermoen]]
| areal = 571 km²
| opprettet = [[2011]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Rohkunborri nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] i [[Troms]] fylke. Parken omfatter de indre delene av Sørdalen og fjellområdene østover med fjellmassivet [[Rohkunborri]] og innsjøen [[Geavdnjajávri]] og dekker et område på 571 km².

Rohkunborri nasjonalpark ble opprettet i [[2011]], for «''å bevare et stort naturområde med et særegent landskap for å sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander i et vidt spenn av naturtyper fra frodige gråor-heggeskoger, urskogspreget bjørkeskog og høgstaudeskoger, store våtmarksområder og ferskvannsmiljø med opprinnelig dyre- og plantesamfunn til alpine naturtyper med [[canyon]] i [[Sørdalen (Bardu)|Sørdalen]]. [[Fjellrev]]en er en art det skal tas spesielt vare på.''»<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/MD/2011/vedlegg/forskrifter/forskrift_rohkunborri_nasjonalpark_250211.pdf regjeringen.no: Verneforskriften] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/upload/MD/2011/vedlegg/forskrifter/forskrift_rohkunborri_nasjonalpark_250211.pdf |date=20110304065638 }}</ref>

Nasjonalparken ligger i [[Bardu]] kommune og grenser i sør mot [[Sverige|svenskegrensen]] og den svenske nasjonalparken [[Vadvetjåkka nasjonalpark|Vadvetjåkka]] ([[nordsamisk]]: ''Vádvečohkka''), som ble etablert allerede i 1920.

Den 800 kilometer lange [[Nordkalottruta]] fra Karasjon til Sulitjelma går gjennom Rohkunborri, inn fra Altevatn og ut ved innsjøen Torneträsk til Sverige.

== Fauna ==
Nasjonalparken huser flere sjeldne og truede dyre- og fuglearter; jerv, bjørn, gaupe, jaktfalk og snøugle. På svensk side av grensen yngler også fjellrev, og man håper at fjellreven skal etablere seg i Rohkunborri.

== Reindrift ==
De norske reinbeitedistriktene Altevatn og Gielas har beiteområder i nasjonalparken. I tillegg har den svenske samebyen Talma rettigheter til sommerbeite her.

[[Fil:Rohkunborri Canyon West Side Panorama.jpg|thumb|left|550px|Panorama med store deler av Sørdalen sett fra øst mot vest]]
{{clear|left}}
== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Rohkunborri}}
* {{Naturbase|VV00003005}}
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2011/rohkunborri-nasjonalpark-i-troms-er-oppr.html?id=634711 regjeringen.no] pressemelding om etablering av nasjonalparken, 25.2.2011
* [http://www.regjeringen.no/pages/15781358/faktaark_rohkunborri_250211.pdf Faktaark om nasjonalparken] – fra Regjeringen. Februar, 2011.
* [https://web.archive.org/web/20110304065625/http://www.regjeringen.no/pages/15781358/rohkunborri_vernekart_250211.pdf Kart over verneområdet] - fra Regjeringen, februar 2011.
* [http://www.pvv.org/~bct/troms/rohkunborri.html Bildeserie fra nasjonalparken] - fra juli 2011

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Troms]]
[[Kategori:Bardus geografi]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2011]]
[[Kategori:2011 i Norge]]

Reinheimen nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:35 GMT

Wikisida importerte Reinheimen nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| bilde = Karitinden.jpg
| bildetekst = [[Karitinden]] ligger vest i verneområdet
| land = Norge
| område = [[Innlandet]], [[Møre og Romsdal]]
| nærmeste by = [[Lom]], [[Dombås]], [[Åndalsnes]]
| areal= {{formatnum:1974}} km2
| opprettet = [[2006]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Reinheimen nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i [[høyfjell]]sområdet [[Reinheimen]] i [[Innlandet]] og [[Møre og Romsdal]]. Parken ble opprettet i [[2006]], for å «''ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde; ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald; ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord; ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi; ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar; ta vare på vassdragsnaturen i området og verne om kulturminne''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20061124-1302.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 1974 km2.<ref>{{naturbase|VV00002446}}</ref>

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Rauma]], [[Fjord (kommune)|Fjord]] (Møre og Romsdal), [[Vågå]], [[Lom]], [[Skjåk]] og [[Lesja]] (Innlandet)<ref>Det meste av parken ligger i Lesja, Rauma og Norddal, mens Skjåk, Lom og Vågå er mindre berørt</ref>; og den grenser opp til verneområdene [[Finndalen landskapsvernområde]] (34 km2), [[Ottadalen landskapsvernområde]] (223 km2), [[Lordalen landskapsvernområde]] 21 km2), [[Romsdalen landskapsvernområde]] (136 km2), [[Trollstigen landskapsvernområde]] (146 km2), [[Tafjord-Reindalen landskapsvernområde]] (74 km2), [[Brettingsmoen naturreservat]] (5,75 km2). I alt omfatter vernet 2600 km2.<ref>{{Kilde www |url=http://faktaark.naturbase.no/DokumentData/Index/8693?title=Informasjonsark&extension=.pdf2 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170801204502/http://faktaark.naturbase.no/DokumentData/Index/8693?title=Informasjonsark&extension=.pdf2 |arkivdato=2017-08-01 |url-status=død }}</ref>

== Geografi, landskap, geologi ==
[[Fil:Stigbotthornet.jpg|thumb|left|Reinheimens nordligste del omfatter blant annet tindene på østsiden av [[Trollstigen]], blant annet Stigbotthornet (bildet) på omkring 1600 moh.]]
Nasjonalparken favner om et variert landskap, fra fjordbunnen i Romsdalen via topper på over 2000 meter, til de slakere seterdalene nordvest i Gudbrandsdalen. Nordvest i nasjonalparken ligger det brattlendte området som [[turistforeningen]] markedsfører som [[Tafjordfjella]], med flere topper oppunder 2000 meter med blant annet [[Puttegga]] og [[Karitinden]]. Nasjonalparkens midtfelt ligger rundt fjellet [[Gråhø (Lesja)|Gråhøe]] (2014 moh) mellom [[Grotli]] og [[Lesjaskog]]. Sørøst i parken, mot [[Ottadalen]] ligger [[Skartind]] (1883 moh) og de ande Rondkollane. Reinheimens nordligste del omfatter tindene mellom [[Trollstigen]]/[[Isterdalen]] og [[Romsdalen]] blant annet [[Trolltindene]] (med [[Trollveggen]] og [[Mannen (fjell i Romsdal)|Mannen]]). Tindene på vestsiden av Trollstigen (blant annet [[Bispen (fjell)|Bispen]] og [[Finnan]]) ligger i det tilstøtende Trollstigen landskapsvernområde.

Berggrunnen består for det meste av [[gneis]], og det meste av landskapet har klare spor etter [[istid]]ens landforming.

== Flora og fauna ==
[[File:Reinheimen info board.jpg|thumb|Informasjonstavle ved munningen av Langfjelldalen ved Trollstigen. I dalen ble det i 2012 funnet 10.000 år gamle pilspisser som er noen av de eldste funnet i Norge. Trolig etter de første nomadene som kom til landet etter at isen forsvant.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/indre/article501598.ece|tittel=Eldste buplass i fjellet|besøksdato=2020-08-23|dato=2012-08-28|fornavn=Terje|etternavn=Engås|språk=nn|verk=smp.no}}</ref>]]
Floraen er skrinn i store deler av parken, men rundt ''Slådalsvegen'' finnes et område med kalkholding grunn, med en rik og variert fjellflora.

[[Villrein]]en i området har utgangspunkt i eldre tamreinstamme. Årlig fells omkring 800 rein. Området har også en god, jaktbar bestand av [[fjellrype]] og [[lirype]], og mange sårbare, vernede arter: [[jerv]], [[kongeørn]], [[jaktfalk]].

== Kulturminner ==
Reinheimen har rike spor etter variert bruk: [[fangstanlegg]] fra forhistorisk tid og middelalder; og senere [[seter|setring]] og [[beite|fjellbeiter]]. Ti setrer er fortsatt i bruk til melkeproduksjon.<ref>{{Kilde www |url=http://faktaark.naturbase.no/DokumentData/Index/8693?title=Informasjonsark&extension=.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150205205005/http://faktaark.naturbase.no/DokumentData/Index/8693?title=Informasjonsark&extension=.pdf |arkivdato=2015-02-05 |url-status=død }}</ref>

På Langfjellet ved Trollstigen ble det i 2011-2012 funnet {{formatnum:10000}} år gamle pilspisser. Funnet viser at høyfjellet ble brukt rett etter at istiden var over. Blant annet ved Ølmevatnet er det intakte [[dyregrav]]er, ved [[Trollkyrkja]]/[[Muldalsegga]] ovenfor [[Muldalen]] er påvist bogasteller (stillinger for bueskytter) som del av et større fangstanlegg.<ref>''[http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M420/M420.pdf Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven] {{Wayback|url=http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M420/M420.pdf |date=20170701232226 }}''. M-420. Miljødirektoratet og Riksantikvaren, 2015.</ref>

== Forvaltning og bruk av området ==
[[File:061124 Kart vedlegg Kongeleg resolusjon.pdf|thumb|upright=2|Fylkesmannens kart over nasjonalparken som dekker en stor del av arealet avgrenset av [[E136]]/[[Raumabanen]], [[Slådalsvegen]], [[riksvei 15]] og [[fylkesvei 63]].]]
Det var oppsynsmannen [[Olaf Heitkøtter]] som i 1974 lanserte navnet ''Reinheimen''.

I 1975 la et utvalg ledet av Eigil Reimers fram en anbefaling om vern av et stort landskapsvernområde i fjellområdene mellom Lesja, Trollstigen og Ottadalen, uten at dette førte fram, blant annet på grunn av vannkraftinteresser i [[Raumavassdraget]].<ref>Kilde for avsnittet er [http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1552&amid=1080496 Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ''Verneplan for Reinheimen''] {{Wayback|url=http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1552&amid=1080496 |date=20081201110026 }}</ref> Rauma ble senere varig vernet i 1993.

[[Statens naturvernråd]] foreslo i NOU 1986:13 å verne et kjerneområde på ca. 1500 km2 som nasjonalpark, i tillegg til et landskapsvernområde av tilsvarende størrelse. Bagrunnelsen var at dette var et av de største urørte områdene i Sør-Norge, med varierte verneinteresser innan [[geologi]], [[botanikk]], [[zoologi]] og [[kulturhistorie]].

Turistforeningen har flere hytter i Tafjordfjella. I de øvrige områdene av nasjonalparken er det lite tilrettelagt for ferdsel.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Olaf Heitkøtter]]. ''Reinheimen : fra en fjelloppsynsmanns dagbok''. Grøndahl forlag, 1978. ISBN 82-504-0319-3. (Første utgave 1974)
* [http://www.nasjonalparkstyre.no/PageFiles/10545/Forvaltningsplan_100426.pdf?epslanguage=no Forvaltningsplan for Reinheimen – mars 2010 (Kontaktutvalet for Reinheimen)] {{Wayback|url=http://www.nasjonalparkstyre.no/PageFiles/10545/Forvaltningsplan_100426.pdf?epslanguage=no |date=20170806021333 }}
* Frank Ivar Hansen. 50 anbefalte turer i Gudbrandsdalen. Tun Forlag, 2011, ISBN 978-82-529-3335-2

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Reinheimen}}
* [https://web.archive.org/web/20101127162724/http://www.reinheimen.no/1584.78.Hovudside.html Kontaktutvalet for Reinheimen – informasjon om verneområdet og forvaltning]

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Verneområder i Innlandet]]
[[Kategori:Verneområder i Rauma]]
[[Kategori:Verneområder i Fjord]]
[[Kategori:Verneområder i Vågå]]
[[Kategori:Verneområder i Lom]]
[[Kategori:Verneområder i Skjåk]]
[[Kategori:Verneområder i Lesja]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2006]]
[[Kategori:2006 i Norge]]
[[Kategori:Norddal]]

Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:26 GMT

Wikisida importerte Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land= Norge
| område = [[Svalbard]]
| nærmeste by = [[Ny-Ålesund]]
| areal = 9 914 km²
| opprettet = [[1973]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 4
}}
'''Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger på [[Svalbard]] og omfatter [[Moffen]], [[Albert I Land]] og [[Haakon VII Land]]. [[Nasjonalpark]]en ble opprettet ved kongelig resolusjon [[1. juni]] [[1973]] og inneholder blant annet varme kilder og vulkanrester i Bockfjorden. vernet ble innført for å:
{{sitat|bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt naturområde på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner og kulturmiljøer som referanseområde for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv| <ref>[http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19730601-0001.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref>}}

Herunder skal vernet sikre et område med spisse (alpine) fjellformer, [[Reinsdyrflya]] som den største strandflata på Svalbard, en rekke isbreer, fuglefjell og hekkeområder for ender, gjess og vadefugl, områder med interessant geologi – særlig Bockfjorden med varme kilder, tilhørende kalkavsetninger, unik botanikk og rester av vulkaner, samt avslutningsvis betydelige kulturminner fra hvalfangsten, overvintringsfangst, polarekspedisjoner og [[andre verdenskrig]].

Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark har et dramatisk landskap, spisse fjell, isbreer, øyer og sund. Svalbards største strandflate er Reinsdyrflya i nordøstre Haakon VII Land, og sjøfugl og gjess har svært viktige hekkeområder i området. Spesielt for nasjonalparken er de varme kildene og vulkanrestene i Bockfjorden, og rike kulturminner fra hvalfangst og nordpolekspedisjoner rundt [[Smeerenburg]] og [[Virgohamna]] helt i nordvest.

Nasjonalparken dekker et område på 9 914 km², herav landareal 3 683 km², og marint areal 6 231 km². Den ligger helt nordvest på Spitsbergen og strekker seg langs [[Mitrahalvøya]] ned til [[Krossfjorden (Svalbard)|Krossfjorden]] ([[Kongsfjorden (Svalbard)|Kongsfjorden]]) i sør. I øst går grensa midt i [[Woodfjorden]]. I nordvest, på hnhv sør- og vestpynten av [[Danskøya]], ligger [[Moseøya fuglereservat]] og [[Skorpa fuglereservat]]. Helt sør i parken, på østkysten av Krossfjorden, ligger [[Guissezholmen fuglereservat]]. Videre finner vi [[Moffen naturreservat]] på den lille, øde øya [[Moffen]] 20 km nordøst for Velkomstpynten på reinsdyrflya.

== Geografi, landskap, geologi ==
På Reinsdyrflya i nordøst og Mitrahalvøya i sørvest er det store strandflater som har strandvoller og enorme flater med vegetasjon. Berggrunnen består ellers stort sett av kaledonske, omdannede (metamorfe) bergarter. I de østre delene dominerer devonske konglomerater og sandstein. Området rundt Bockfjorden – en vestlig sidearm av Woodfjorden – har en helt særegen geologi med [[Varm kilde|varme kilder]] og tilhørende kalkavsetninger med rester av kvartære vulkaner.

De to store [[isbre]]ene er [[Lilliehöökbreen]] i vest og [[Monacobreen]] i øst, som heller ned i hnhv Krossfjorden og Liefdefjorden.

Kystområdet tilhører den nordarktiske tundrasone, med varme vannmasser som kommer nordover med fra Vest-Spitsbergenstrømmen som er en nordlig utløper av [[Golfstrømmen]]. Vestkysten har dermed isfrie fjorder og åpent vann det meste av året.

== Flora og fauna ==
Omkring kalksteinsavsetningene og de varme kildene i Bockfjorden, finnes det en unik botanikk med mange varmekjære planter. Flere plantearter har sine eneste forekomster på Svalbard i nettopp dette området.

Nasjonalparken har utallige kolonier av sjøfugl, og alle de fire fugle- og naturreservatene innenfor parken har store bestander av hekkende ærfugl og gjess. i tillegg til [[rein|svalbardrein]] og [[fjellrev]]. Det er også et hiområde for [[isbjørn]]. [[Hvalross]] finnes her også, og flere vassdrag har bestander av [[røye]].

== Kulturminner ==
[[Fil:Smeerenburg-blubberovens.JPG|thumb|Rester etter spekkovner i [[Smeerenburg]].]]
[[Smeerenburg]] er en tidligere [[nederland]]sk [[hvalfangst]]stasjon på [[Amsterdamøya]] som ligger i nasjonalparken. Hvalfangsstasjonen ble etablert omkring 1620 og forlatt omkring 1660 på grunn av nedgang i hvalbestanden. På det meste hadde 200 hvalfangere tilhold i Smeerenburg om sommeren og var nederlendernes viktigste hvalfangststasjon. Det er registrert 7 spekkovner (6 dobbelovner og en enkel), 19 hustufter og 101 graver.

Det finnes òg rester etter [[hvalfangsts]]tasjoner og graver fra 1600-tallet. I tillegg finnes rester etter flere [[arktis]]ke ekspedisjoner, blant annet i [[Virgohamna]] på [[Danskøya]], hvorfra den [[Sverige|svenske]] ingeniøren [[Salomon August Andrée|Andrée]] forsøkte på å nå [[nordpolen]] med hydrogenballong i [[1897]].

== Forvaltning og bruk av området ==
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark har betydelig turisme sommerstid, bl.a med besøk til Smeerenburg og Virgohamna.

<gallery mode="packed" heights="168px" caption=" ">
Fil:Map_of_Albert_I_Land_north.jpg|Kart over Albert I Land
Fil:Evening sun in Fair Haven, Svalbard.jpg|Svitjodbreen fra [[Fuglefjorden]]
Fil:Svitjordbreen on Svalbard calving.jpg|Svitjodbreen kalver
</gallery> 

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Nordvest-Spitsbergen}}
* {{Naturbase|VV00002573}}

{{Verneområder på Svalbard}}
{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder på Svalbard]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1973]]

Nordre Isfjorden nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:20 GMT

Wikisida importerte Nordre Isfjorden nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land= Norge
| område = [[Svalbard]]
| nærmeste by = [[Longyearbyen]]
| areal= 2952,1 km²
| opprettet = [[2003]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 4
}}
[[Fil:Isfjorden1 (js).jpg|thumb|210px|Nordre Isfjorden nasjonalpark omfatter kystområdene og øyene langs Isfjordens norkyst {{byline|Jerzy Strzelecki}}]]

'''Nordre Isfjorden nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i et fjord- og kystterreng på [[Svalbard]]; ved [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]]. Parken ble opprettet [[26. september]] [[2003]], for å «''bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk kyst- og fjordlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer og kulturminner som referanseområde for naturforskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv,''» herunder spesielt sikre store strandsletter med artsrik arktisk vegetasjon og våtmarksområder, grunne sjøarealer, hekkeområder for sjøfugl, et generelt rikt fugleliv, særegne kvartærgeologiske formasjoner, og spesielt fjellformasjonene Skansen og Alkhornet.<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20030926-1187.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref>

Nasjonalparken dekker et område på 2 952,1 km², hvorav landarealet utgjør cirka 2 047 km² og det marine arealet cirka 905 km².

Nordre Isfjorden nasjonalpark ligger på den vestlige delen av [[Spitsbergen]], langs fjorder og øyer på nordkysten av [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]]; og den omfatter [[Boheman fuglereservat]] ved vestmunningen av [[Nordfjorden (Svalbard)|Nordfjorden]].

== Geografi, landskap, geologi ==
Nasjonalparken strekker seg fra [[St. Jonsfjorden]] ([[Forlandsundet]]) i vest til [[Dicksonfjorden]] i øst, over [[Oscar II Land]], [[James I Land]] og den vestre fliken av [[Dickson Land]]. Den viktigste fjorden ligger midt i parken – Nordfjorden, som er en nordlig arm av Isfjorden og som innerst deler seg i [[Ekmanfjorden]] og Dicksonfjorden. Større [[isbre]]er er (fra vest) [[Eidembreen]], [[Venernbreen]], [[Nansenbreen]], [[Borebreen]], [[Wahlenbergbreen]], [[Sveabreen]], [[Sefstrømbreen]] og [[Holmströmbreen]].

Nasjonalparken har store strandsletter hvor løsmasser i stor grad er marine avsetninger. Coraholmen og Flintholmen i [[Ekmanfjorden]] har helt spesielle landskap forårsaket av [[Sefströmbreen]], sannsynligvis oppstått i [[1896]]. Fjellformasjonene Skansen og Alkhornet (616 moh. på sørpynten av Oscar II Land ved utløpet av Isfjorden) er karakteristiske landformer med betydelige fuglefjell.

== Flora og fauna ==
Vegetasjonen er svært utbredt og frodig, og meget artsrik. Flere sjeldne [[planter]] blomstrer her. Det finnes også tykke torvavsetninger i større områder, noe som er uvanlig på Svalbard. Ellers finnes det rike strandenger, våtmark og vadefuglområder.

Strandslettene og de grunne sjøarealene er viktig for gjess og ender. Det er flere hekkekolonier og fuglefjell for sjøfugl, bl.a. Alkhornet som sammen med Daudmannsøyra står på [[BirdLife International]]s liste over viktige fugleområder i Europa.

== Kulturminner ==
Området som omfattes av Nordre Isfjorden nasjonalpark har vært mye brukt til fangst i historisk tid, hvor hovedstasjonen var [[Kapp Wijk]]. Her finnes 3 generasjoner av fangsthytter og et nett av bistasjoner. I området er det registrert kulturminner fra hvalfangst-perioden på [[1600-tallet]], fra russisk overvintringsfangst og en rekke industrielle kulturminner.

== Forvaltning og bruk av området ==
Det er forbud mot bruk av fly og helikopter, sykkel og motorkjøretøy på barmark. Snøscooterfordselen er underlagt de generelle Svalbard-bestemmelsene. Området ligger i sin helhet utenfor Forvaltningsområde 10 (et område på det sentrale Spitsbergen hvor tilreisende kan ferdes på egen hånd uten å melde fra til Sysselmannen på Svalbard) – dermed er det forsikrings- og meldeplikt ved ferdsel.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Nordre-Isfjorden}}
* {{Naturbase|VV00002584}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Verneområder på Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder på Svalbard]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2003]]

Nasjonalparkriket

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:18 GMT

Wikisida importerte Nasjonalparkriket gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Nasjonalparker Syd-Norge ny.jpg|thumb|«Nasjonalparkriket» omfatter de seks nasjonalparkene som er avmerket som nr '''5''' (Jotunheimen), '''6''' (Rondane), '''9''' (Dovre), '''11''' (Reinheimen), '''12''' (Dovrefjell-Sunndalsfjella) og '''32''' (Breheimen)]]
'''«Nasjonalparkriket»''' er et konsept etablert av seks reiselivsorganisasjoner i Nord-[[Gudbrandsdalen]] for felles markedsføring av de seks nasjonalparkene [[Jotunheimen nasjonalpark|Jotunheimen]], [[Rondane nasjonalpark|Rondane]], [[Dovre nasjonalpark|Dovre]], [[Dovrefjell-Sunndalsfjella_nasjonalpark|Dovrefjell-Sunndalsfjella]], [[Breheimen nasjonalpark|Breheimen]] og [[Reinheimen nasjonalpark|Reinheimen]]. Dette opereres i dag under samordningen Nasjonalparkriket Reiseliv As.

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Jotunheimen]]
[[Kategori:Rondane]]
[[Kategori:Dovrefjell]]

Møysalen nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:16 GMT

Wikisida importerte Møysalen nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land = Norge
| område = [[Nordland]]
| zoom = 6
}}
''' Møysalen nasjonalpark ''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i fjellandskap på [[Hinnøya]] i [[Vesterålen]] i [[Nordland]]. Parken ble opprettet i 2003, for å «bevare et intakt utsnitt av et kystalpint landskap, sikre det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, og sikre kulturminner mot skader og ødeleggelser»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20030829-1100.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker 51,2 km².

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Lødingen]], [[Hadsel]] og [[Sortland]], og den grenser i sør og vest opp til [[Møysalen landskapsvernområde]].

[[Nordland nasjonalparksenter]] i ved [[Europavei 6 (Norge)|Europavei 6]] i [[Saltdal]] kommune dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke.

== Geografi, landskap, geologi ==
Møysalen nasjonalpark er Norges nest minste nasjonalpark. Det er bare [[Gutulia nasjonalpark]] som er mindre. Møysalen nasjonalpark er opprettet for å verne fjellet [[Møysalen]] (1262 moh.) og dets omgivelser. I tillegg til fjellet utgjør fjordarmen [[Vestpollen i Lødingen|Vestpollen]] – innerst i [[Øksfjorden (Lødingen)|Øksfjorden]] – en sentral del av nasjonalparken. I den østre delen av nasjonalparken ligger [[Stor Snytindan]] (996 moh.) og [[Nordtinden]] (883 moh.).

Nasjonalparken har et dramatisk landskap, som strekker seg fra fjord til høgfjell, med daler, botner, deltaer og topper over 1000 meter. Landskapet er geologisk beytdningsfullt. Vest i nasjonalparken er terrenget alpint.

== Flora og fauna ==
Floraen er preget av det kjølige og fuktige kystklimaet. I områder med gode næringsforhold er det frodig [[bregner|småbregneskog]]. I de brattere partiene dominerer storbregnene. Rundt elveutløpet i Vestpolldalen er det havstrand med [[strandeng]]vegetasjon.{{tr}}

Flere truete rovfuglarter hekker her: [[jaktfalk]], [[tårnfalk]], [[dvergfalk]], [[fjellvåk]], [[havørn]] og [[kongeørn]].{{tr}}

== Kulturminner ==
Nasjonalparken har kulturminner fra [[reindrift]], fiske og jordbruk, foruten eldre fangstanlegg. Nordvest for Vestpollen finnes spor etter gammel gruvedrift. Gruvegangene på sørvestsida av Vestpolltinden er fortsatt synlige.{{tr}}

== Forvaltning og bruk av området ==
Det er merket sti til toppen av Møysalen både fra sørvest (Nordbotn) og sørøst (Vestpollen). Turisthytta [[Snytindhytta]] ligger et par km nord for nasjonalparken. det er merket sti til hytta fra [[Europavei 10 (Norge)|Europavei 10]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Moysalen}}
* {{Naturbase|VV00002196}}
* [http://vol.no/nyhet.asp?F=A&N=5417 Vesterålen Online: ''Hvem eier Møysalen?'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Humoristisk grensestrid mellom ordførerne i Hadsel, Sortland og Lødingen

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Nordland]]
[[Kategori:Verneområder i Sortland]]
[[Kategori:Verneområder i Hadsel]]
[[Kategori:Verneområder i Lødingen]]
[[Kategori:2003 i Norge]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2003]]

Lomsdal-Visten nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:15 GMT

Wikisida importerte Lomsdal-Visten nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn = Lomsdal-Visten nasjonalpark {{Språk|sma|Njaarken vaarjelimmiedajve}}
| land = Norge
| område = [[Nordland]]
| nærmeste by = [[Mosjøen]]
| areal = 1 102 km²
| opprettet = [[2009]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
|bilde=Lomsdalselva-2019.jpg
}}
[[Fil:Vistkjerringa.jpg|thumb|Vistkjerringa{{byline|Marius Nergård Pettersen}}]]
'''Lomsdal-Visten nasjonalpark''' ([[sørsamisk]]: ''Njaarke'') er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger fra fjord til fjell gjennom flere ulike landskapstyper på [[Helgeland]] i [[Nordland]]. Parken ble opprettet [[29. mai]] [[2009]], for ''«å bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde; bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner; sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen; sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem; bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland»''<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Naturmangfold/lomsdal-visten/forskrift_lomsdal-visten_np.pdf Miljøverndepartementet: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 1102 km².

Nasjonalparken ligger i [[Brønnøy]], [[Vevelstad]], [[Vefsn]] og [[Grane]] kommuner i Nordland; og den grenser til [[Strauman landskapsvernområde]] på 32 km² som ble opprettet samtidig innerst i fjorden [[Visten (Nordland)|Visten]] i Vevelstad. Nasjonalparken avløser Skjørlægda naturreservat i Vefsn, Laksmarkdalen naturreservat i Vevelstad, og Strompdalen naturreservat i Brønnøy.

Nasjonalparken ligger i [[Vistfjellan]] i Vevelstad-Vefsn, og omfatter den østlige kysten av [[Velfjorden]] i Brønnøy/Vevelstad. Lengst sørøst omfatter den en del av Grane kommune med et fjellmassiv opp til 1293 moh, mot [[Svenningdalen]] i øst. Sørøst for dette, på andre siden og litt sør for Svenningdalen, starter [[Børgefjell nasjonalpark]].

== Geografi, landskap, geologi ==
Fjellmassivet [[Vistfjellan]] dominerer den utspringende landområdet mellom de dype fjordene Velfjorden i sørvest og Vefsnfjorden med [[Mosjøen]] i nordøst, med topper opp til 1239 moh. (Vistkjerringa). Det høyeste fjellet i nasjonalparken, er [[Blåfjellet (Grane)|Blåfjellet]] (1292 moh.), som ligger helt i sørøst nær [[Svenningdal]]. Inn i landområdet skjærer fjorden Visten, som ikke inngår i nasjonalparken, men som innerst inne har et elvedalføre som utgjør Strauman landskapsvernområde. Nasjonalparken går sørover langs [[Eiterådalen]] og Svenningsdalen med [[Svenningdalselva]] nesten ned til tettstedet [[Tosbotn]] innerst i fjorden [[Tosen]]. På vei til Mosjøen langs [[Europavei 6]] sørfra vil man ha nasjonalparken i fjellmassivet i vest. Det er bratte fjellsider ned til Velfjorden. Området har ingen isbreer.

Landskapet har trange, bratte elvedaler og juv med platåer og tinder mellom. Det er mange, men små innsjøer i nasjonalparken. Geologisk er variasjonen stor, med blant annet [[grotte]]r og fjell av [[kalkstein]]. Området rommer stryk og fossefall, deriblant [[Meheifossen]]. Her er det enestående [[vassdrag]]snatur med fem varig vernete vassdrag innenfor nasjonalparkgrensen.

== Flora og fauna ==
Området har kalksteinskog og tilhrøende artsrik edelløvskog. Det er 44 truete og sårbare plante- og dyrearter i verneområdet, derav sårbare rovfuger, [[svane]]r, [[lom]]er, [[hakkespett|spetter]] og mye ulik [[lav]] og [[sopp]]. Faunaen i nasjonalparken er ansett som meget representativ for Helgelands fugle- og dyreliv.

== Kulturminner, forvaltning og bruk ==
Det er også registrert opptil 9000 år gamle kulturminner i området. Det er noe overnattingssteder i området i form av enkle utleiehytter og åpne koier, og det skal tilrettelegges for friluftsliv uten mye tekniske inngrep. [[Samer|Samisk]] kultur i området har lange røtter, og [[reindrift]] er hjemlet i verneforskriften. Jakt, fangst og fiske er tillatt i tråd med allment lovverk.

== Referanser ==
;Fotnoter
<references/>

;Litteratur
* Marius Nergård Pettersen. ''Lomsdal-Visten : det gjemte landets villmark''. Larsforlaget, 2011. 247 s. ISBN 978-82-92708-25-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Nasjpark|Lomsdal-Visten}}
* {{Naturbase|VV00002750}}
* Offisiell [https://www.facebook.com/lomsdalvisten facebook-side]
* [[Miljøverndepartementet]] – [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2009/storslatt-natur-pa-helgeland-vernet-som-.html?id=564152 Pressemelding]: «Storslått natur på Helgeland vernet som nasjonalpark», 29.mai 2009.
* [http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Naturmangfold/lomsdal-visten/kart_lomsdal-visten.pdf Miljøverndepartementet] - kart over Lomsdal-Visten nasjonalpark.

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Nordland]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[Kategori:Verneområder i Vefsn]]
[[Kategori:Vevelstads geografi]]
[[Kategori:Verneområder i Brønnøy]]
[[Kategori:Verneområder i Grane]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2009]]
[[Kategori:2009 i Norge]]

Lierne nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:10 GMT

Wikisida importerte Lierne nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn = Lierne nasjonalpark {{Språk|sma|Lijren vaarjelimmiedajve}}
| land = Norge
| område = [[Trøndelag]]
| nærmeste by = [[Nordli]]
| areal = 333 km²
| opprettet = [[2004]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Lierne nasjonalpark''' ([[sørsamisk]]: ''Lijre'') er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i lavfjellsområder nord i [[Trøndelag]]; ved [[svenskegrensen]]. Hele nasjonalparken ligger i [[Lierne]] kommune. Litt lengre vest, i samme kommune, starter den langt større [[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark]], som ble opprettet samme dag.

Parken ble opprettet 17. desember [[2004]], for å «''sikre et sammenhengende fjellområde med dets naturlige plante- og dyreliv. Sammen med tilgrensende verneområder på svensk side, utgjør Lierne nasjonalpark et betydelig areal hvor tekniske inngrep er svært beskjedne. Sentrale partier har en rik høyfjellsfauna, mens høystaudebjørkeskog og vierkjerr gir rike biotoper i overgangen mellom fjell og lavereliggende områder. Her finnes også flere verdifulle våtmarksområder. Kvartærgeologisk er landskapet i Lierne nasjonalpark spesielt for regionen, med tykke moreneavsetninger og mange ulike løsmasseformer, herunder rogenmorener.''».<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20041217-1694.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref>

Nasjonalparken dekker et område på 333 km². Den grenser opp til flere verneområder i fjellstrøk på svensk side. Sammen med blant annet det svenske verneområdet [[Hotagsfjellene]] utgjør disse verneområdene et meget stort villmarksområde.

== Geografi, landskap, geologi ==
Nasjonalparken ligger nord for [[Sørlivassdraget]], og mot Sverige passerer den [[Hestkjølen]] og [[Muru (Lierne)|Muru]]. Dette fjellområdet utgjør [[vannskille]]t mellom vassdragene som renner ut i henholdsvis [[Østersjøen]] og [[Norskehavet]]. Landskapet er relativt flatt, og geologien er unik for fylket ved at den er dets rikeste og mest varierte område fra [[kvartær]].<ref>Tom Schandy og Tom Helgesen, «100 norske naturperler», Forlaget Tom&Tom. Vestfossen 2007, side 195.</ref>

Landskapet i parken er preget av moreneavsetninger og løsmasser fra bresmeltinga etter siste istid: [[rogenmorene]]r, [[drumline]]r, [[esker]]e, [[spylerenne]]r og [[israndsavsetning]]er. Den høyeste toppen er [[Hestkjøltoppen]] (1390 moh.) i ''Hestkjølplatået'', som også omfatter [[Merrafjellet]] (1266 moh). Parken rommer mange [[våtmarksområde]]r med myrer og beskjeden skogvekst.

== Flora og fauna ==
Landskapet, med breavsetninger og myrer, gir ikke grunnlag for noen rik eller variert vegetasjon. Det er derimot verneverdige rike bestander av [[vier]]kjerr og [[fjellbjørk]]estauder med viktige biotoper mellom fjell- og skogsøkologi. Det er også en del verdifulle våtmarksområder.

[[Fjellrev]]en lever og yngler her, og de store rovdyrene [[jerv]], [[gaupe]] og [[bjørnefamilien|bjørn]] lever her. De profiterer på parkens store utstrekning og uberørte karakter. Innen fuglelivet er det særlig våtmarksfugler som vadere, ender og lommer som trives i parken. Her finnes også [[svømmesnipe]], [[myrsnipe]], [[boltit]], [[fjelljo]], samt [[kongeørn]]. Det er godt fiske i flere av vannene i området, med svært mye [[ørret]].

== Kulturminner ==
Parken inneholder kulturminner fra to ulike kulturtradisjoner. Parken rommer funn av [[fangstanlegg]] av sørnorsk type, som er datert tilbake til [[bronsealderen]], og en [[jernvinne]] fra 500-tallet. [[Samisk kultur|samiske kulturminner]] finnes det også flere typer av: boplasser, samleplasser, gravplasser og hellige steder.

== Forvaltning og bruk av området ==
Parken er ikke tilrettelagt for fotturisme med stier og turisthytter. Det er [[fjellstyre]]eide hytter både inne i og utenfor parken.

Området ligger sør for [[fylkesvei 74]] og øst/nordøst for [[fylkesvei 765]]. Det er bilvei nesten inn til parkens grense fra både nord og sørvest.

== Referanser ==
;Fotnoter
<references/>


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Nasjpark|Lierne}}
* {{Naturbase|VV00002334}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Trøndelag]]
[[Kategori:Verneområder i Lierne]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2004]]
[[Kategori:2004 i Norge]]

Langsua nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:09 GMT

Wikisida importerte Langsua nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land = Norge
| område = [[Innlandet]]
| bilde = Røssjøkollbua.jpg
| bildetekst = Helt sør i nasjonalparken ligger en av [[Torpa Statsallmenning]]s utleiehytter, Røssjøkollbua, med Røssjøkolltjernet (1191 moh.) bak
| nærmeste by = [[Lillehammer]]
| areal = 537,1 km²
| opprettet = [[2011]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 8
}}
'''Langsua nasjonalpark ''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i et typisk østnorsk skog- og lavfjellslandskap i [[Innlandet]]. Parken ble opprettet den [[11. mars]] [[2011]], for å «''ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep.''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20110311-0276.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 537,1 km².

== Omfang og bufferområder ==
Nasjonalparken ligger i [[Øystre Slidre]], [[Nord-Aurdal]], [[Nordre Land]], [[Gausdal]], [[Sør-Fron]] og [[Nord-Fron kommune]]r, [[Innlandet]]. Parken grenser opp til følgende verneområder som ble opprettet samtidig: [[Haldorbu landskapsvernområde]], [[Storlægeret landskapsvernområde]], [[Dokkfaret landskapsvernområde]], [[Espedalen landskapsvernområde]], [[Kjølaåne naturreservat]], [[Røssjøen naturreservat]], [[Skardberga naturreservat]], [[Oppsjømyra naturreservat]] og [[Hersjømyrin naturreservat]]. I tillegg grenser parken til [[Hynna naturreservat]], som var opprettet tidligere, men som ble utvidet i 2011.

Parken er en utvidelse av [[Ormtjernkampen nasjonalpark]] fra 1968, som var Norges minste nasjonalpark. En utvidelse hadde vært utredet fra 2005 av, under navnet «Ormtjernkampen – Skaget», omfattende inntil 1365 km². I planprosessen falt [[Etnedal]] kommune utenfor nasjonalparken.

== Naturforhold ==
Området er internasjonalt viktig for planten [[skjeggklokke]], og den sjeldne planten [[finnmarksstarr]] har hovedutbredelsen sin i Norge i Langsua. Parken er også hjem for rødlistede fuglearter som [[myrhauk]], [[fjellmyrløper]] og [[dobbeltbekkasin]]. Alle de fire store rovpattedyrene besøker området, men bare [[gaupe]] har fast tilhold.

== Forvaltning og bruk av området ==
Det finnes både [[Seter|setre]] og tamreindrift i området. [[Den norske turistforening]] har sju hytter i nasjonalparken, den største av dem er [[Liomseter turisthytte]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Naturbase|VV00001144}}.
* {{Nasjpark|Langsua-}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verneområder i Gausdal]]
[[Kategori:Nord-Aurdals geografi]]
[[Kategori:Verneområder i Nordre Land]]
[[Kategori:Torpa]]
[[Kategori:Verneområder i Sør-Fron]]
[[Kategori:Nord-Frons geografi]]
[[Kategori:Verneområder i Øystre Slidre]]
[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Innlandet]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2011]]
[[Kategori:2011 i Norge]]

Láhko nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:07 GMT

Wikisida importerte Láhko nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn = Láhko nasjonalpark
| bilde = Utsikt mot Lahku nasjonalpark fra Skavldalen.jpg
| bildetekst = Utsikt mot Láhko nasjonalpark fra Skavldalen {{byline|Tore Veisetaune, Statskog SF Fjelltjenesten}}
| land = Norge
| område = [[Nordland]]
| nærmeste by = [[Bodø]]
| areal = 188 km²
| opprettet = [[2012]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Láhko nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i et område med alpin [[karst]] i [[Nordland]]. Parken ble opprettet i [[2012]], for «''å bevare et stort naturområde som inneholder et særegent naturmangfold med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster som er uten tyngre naturinngrep.''» <ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20121214-1314.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref>. Den dekker et område på 188 km2.

Nasjonalparken ligger i kommunene [[Beiarn]], [[Gildeskål]] og [[Meløy]]. Mot sør møter Láhko nasjonalpark [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]] i ett punkt på toppen av [[Nordre Glomvassfjellet]].<ref name="kart"/>

Det meste av parken ligger over tregrensen, og de laveste punktene ligger 330 moh. Arbeidet med verneplan for Sundsfjordfjellet startet opp våren 2008, og 1. desember 2010 sendte Fylkesmannen tilrådning om opprettelse av nasjonalpark i området.<ref>[http://nordland.miljostatus.no/msf_widePage.aspx?m=1481 nordland.miljostatus.no]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Parken verner det største sammenhengende området av alpin karst i Norge. Parken har samiske [[kulturminner]] og [[Saltfjellet]] reinbeitedistrikt inngår i parken. Nasjonalparken omkranses av store vannkraftmagasiner, mens arealene i nasjonalparken preges av få tekniske inngrep.

Navnet ''Láhko'' er [[lulesamisk]] og betyr «høytliggende, vidstrakt vidde»<ref>forskning.no [http://www.forskning.no/blog/vangsnes/342631 Láhku eller Láhko og namn som kulturminne]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Parken ble først fredet med navnet ''Láhku''. Det var en feil som ble rettet ved en kongelig resolusjon. Området er et lulesamisk område og skrivemåten er dermed ''Láhko''. Faktaark fra Kartverket [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/519461]</ref>

== Referanser ==
;Fotnoter
<references>
<ref name="kart">{{kilde www|url=https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=9&lat=7404051.31&lon=470418.21&markerLat=7404051.310595648&markerLon=470418.211861549 |tittel=Norgeskart |utgiver=[[Kartverket]]}}</ref>
</references>

;Litteratur
* Trond Skoglund. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006006 Karst og planteliv i Glomfjellet]''. Meløy kommune, 1999
* Jan Inge Karlsen og Dagfinn Kolberg. ''Folk på Glomfjellet, Glomfjord jeger- og fiskerforenings 75-årige historie 1930-2005''. Meløy historielag, 2006. ISBN 978-82-91921-13-6
* Solgunn Urrvall Finnesand. ''Analyse av karstformer i glomfjellområdet ved Svartisen''. Hovedoppgave i geologi, Universitetet i Bergen 2002
;Eksterne lenker
* regjeringen.no [http://www.regjeringen.no/nn/dep/md/pressesenter/Pressemeldingar/2012/lahku-nasjonalpark-er-oppretta.html?id=710329 Pressemelding: Láhku nasjonalpark er oppretta] 14.12.12
* dirnat.no [https://web.archive.org/web/20130119043138/http://www.dirnat.no/content/500046570/Steintoff-nasjonalpark-i-nord Steintøff nasjonalpark i nord], 14.12.12
* ut.no [http://ut.no/artikkel/1.8834688 Tom Edvindsens film om Glomfjellet; vår nye nasjonalpark går til filmen] {{Wayback|url=http://ut.no/artikkel/1.8834688 |date=20121222080400 }}, 14.12.12
* {{nasjpark|Lahko}}
* {{naturbase|VV00003061}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lahko nasjonalpark}}
[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Nordland]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2012]]
[[Kategori:2012 i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Beiarn]]
[[Kategori:Verneområder i Gildeskål]]
[[Kategori:Verneområder i Meløy]]

Junkerdal nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:04 GMT

Wikisida importerte Junkerdal nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn = Junkerdal nasjonalpark {{Språk|sje|Juηηkaravuome nasjonalpárkka}}
| bilde = Nord- Saulo og Fuglevatn i Junkerdal nasjonalpark.jpg
| bildetekst = [[Nordre Saulo]] og Fuglevatn i Junkerdal nasjonalpark {{Byline|Jim Tovås Kristensen, Statskog Fjelltjenesten}}
| land = Norge
| område = [[Nordland]]
| nærmeste by = [[Rognan]], [[Sulitjelma]]
| areal =
| opprettet = [[2004]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
'''Junkerdal nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i et artsrikt og viktig kulturområde i [[Nordland]]; i et fjellområdet rundt [[Skaitielva]] nordøst for den egentlige [[Junkerdalen]]. Parken ble opprettet i [[2004]], for å «''bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Spesielt viktig er det unike plantelivet.''» Videre
«''å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv''»<ref> [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20040109-0008.html Forskrift om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/Juŋŋkaravuome nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal kommuner, Nordland.]</ref> og den dekker et område på 682 km².

Nasjonalparken ligger i [[Saltdal]] og [[Fauske]] kommuner i [[Nordland]], øst for Saltdalen og nord for Junkerdalen, helt inn til grensa mot [[Sverige]]. Parken ble opprettet i [[2004]]. [[Nasjonalpark]]en grenser til det vesle [[Junkerdalsura naturreservat]] i sørvest. Mot nord går den helt ned til grendene rundt sørsiden av tettstedet [[Sulitjelma]].

På andre siden av Saltdalen, i [[Saltfjellet]] mot vest, ligger den enda større [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]].

== Geografi, landskap, geologi ==
Fjellområdene nord for Junkerdalen er et av de største uberørte villmarksområdene vi har i Norge, med tilstøtende villmark langt innover på svensk side. I parkområdet finnes samtidig mange gamle vitnesbyrd om samisk bosetting og naturbruk.

Landskapet har en veldig rik flora med mange sjeldne plantearter. Hele området har vært meget viktig for å forstå etableringen og utbredelsen av planter og dyr etter siste istid i Nord-Norge.

Nasjonalparken ligger mellom [[Sulitjelma]] i nord og Junkerdalen i sør. Det varierte landskapet ble formet av istiden, og er [[geologi]]sk viktig. I nord er det vidder med mange vann, størst er [[Balvatnet]]. Fjellene i vest har mange små, avsides elver og bekker som renner ut vestover ned i Saltdalen, mens det i sør er typisk innlandslandskap. Her er det brede u-daler og massive fjellpartier. Midt i parken er de sentrale fjellområdene flate og åpne rundt Balvatnet, som ligger midt i parken. [[Solvågtinden]] er et markant fjell.

Øverst i dalen renner [[Graddiselva]] og [[Skaidielva]] som kommer inn fra hver sin sidedal. Disse går sammen til [[Junkerdalselva]] og er del av [[Saltdalselva|Saltdalsvassdraget]].

Junkerdal nasjonalpark ligger i regnskyggen øst for Svartisen, og har ganske varmt og tørt sommerklima. Klimaet, og den gunstige berggrunnen, gir grobunn for veldig mange plantearter. Plantelivet i de øst ble fredet så tidlig som i [[1928]], og fredingen ble utvidet i [[1935]].

== Flora og fauna ==
I Junkerdal nasjonalpark finnes en rekke ”plantefjell” med betydelig botanisk artsrikdom. Sjeldne biotoper omfatter [[kantlyng]]hei og [[reinrose]]hei, sistnevnte også med [[lapprose]]. Mange av planteartene finnes ellers bare lengre mot nord, eller i andre verdensdeler. Sjeldne arter er [[grønlandsstarr]], [[tromsvalmue]], [[halvkulerublom]], [[svartbakkestjerne]] og [[fjellsolblom]] som alle har sin sørgrense i nasjonalparken. Andre sjeldne arter omfatter [[høgfjellsklokke]], [[sølvkattefot]], [[brannmyrklegg]] og [[lodnemyrklegg]]. Den som først beskrev plantelivet i området var [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)]] som i 1820-årene var sogneprest i Saltdal.

Det er hekkeforekomst av svært sjeldne [[fugler]] i norsk forstand – [[jaktfalk]], [[kongeørn]], [[smålom]], [[storlom]] og [[havelle]] er blant disse.

Dyrelivet er rikt på grunn av den rike plantevegetasjonen. [[Jerv]] og [[gaupe]] har fast tilhold i nasjonalparken, og [[Bjørnefamilien|bjørn]] kan påtreffes. Hele året slippes [[rein]] på beite i Junkerdal nasjonalpark.

Nasjonalparken har også forekomster av slike sjeldne dagsommerfugler som [[polarblåvinge]] og [[mjeltgulvinge]].

Av fisk finnes det i området en av de beste bestandene av [[røye]] og [[ørret]] i denne delen av Nordland.

== Kulturminner ==
Junkerdal nasjonalpark er først og fremst samenes kultur- og naturområde. Tamreindrift har pågått siden [[1500-tallet]] eller [[1600-tallet]], men det har vært jaktet og veidet her i uminnelige tider siden istiden. Det finnes spor av samiske teltboplasser, gammetufter, hellere, fangstinnretninger og ildsteder. I skoggrensen finnes også tufter etter fast samisk gårdsbosetting. Samene driver fortsatt reindrift her.

Det finnes også andre rester av utmarksslåtter, fiske, fangst, hogst og spor etter prøveskjerping og boring i mineralforekomster.

== Forvaltning og bruk av området ==
Etter verneforskriftens bestemmelser skal nasjonalparken kunne brukes til reindrift.

Fire større turisthytter og flere buer og småhytter ligger innenfor nasjonalparken – Argaladhytta er mest kjent. Det er godt fiske i området, og muligheter for elgjakt. Både fiskekort og jaktkort er obligatorisk.

[[Nordland nasjonalparksenter]] ved [[E6]] i [[Saltdal]] kommune dekker informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke.

== Referanser ==
;Fotnoter
<references/>

;Litteratur

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Junkerdal}}
* {{Naturbase|VV00000252}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Nordland]]
[[Kategori:Verneområder i Saltdal]]
[[Kategori:Verneområder i Fauske]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2004]]
[[Kategori:2004 i Norge]]

Jotunheimen nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:02 GMT

Wikisida importerte Jotunheimen nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land = Norge
| område = [[Innlandet]], [[Vestland]]
| nærmeste by = [[Otta]]
| areal =
| opprettet = [[1980]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
|Kommuner=Lom, Vågå, Vang, Luster, Årdal
}}
[[Fil:Utsiktgald2.jpg|thumb|Utsikt fra [[Galdhøpiggen]] utover [[Jotunheimen]]]]
'''Jotunheimen nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger sentralt i [[høyfjell]]sområdet [[Jotunheimen]] i [[Innlandet]] og [[Vestland]] fylker. Parken ble opprettet i [[1980]], for å «''verne eit vilt, eigenarta, vakkert og i stor grad urørt fjellandskap med dyre- og planteliv på overgangen mellom austlandsk og vestlandsk fjellnatur.''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19801205-0001.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 1 155 km².<ref>{{naturbase|VV00001869}}</ref>

Nasjonalparken ligger i [[Lom]], [[Vågå]] og [[Vang]] kommuner i [[Innlandet]] samt [[Luster]] og [[Årdal]] kommuner i [[Vestland]], og omfatter de sentrale deler av fjellområdet [[Jotunheimen]]. [[Utladalen landskapsvernområde]] grenser opp til selve [[nasjonalpark]]en. I Jotunheimen finnes flere av [[Liste over Norges høyeste fjell| de høyeste fjelltoppene]] i [[Nord-Europa]].

Etter mange forsøk og langvarig kamp ble først [[Sjoavassdraget]] med [[Gjende]] fredet i [[1973]] og Jotunheimen ble opprettet som nasjonalpark i [[1980]]. Området markedsføres, sammen med tilgrensende nasjonalparker, under navnet [[Nasjonalparkriket]].

== Se også ==
* For en beskrivelse av landskap, flora, fauna, kulturhistorie og reiseliv i området, se artikkelen [[Jotunheimen]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Jotunheimen}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jotunheimen]]
[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1980]]
[[Kategori:Verneområder i Innlandet]]
[[Kategori:Verneområder i Vestland]]
[[Kategori:Verneområder i Lom]]
[[Kategori:Verneområder i Vågå]]
[[Kategori:Verneområder i Vang]]
[[Kategori:Verneområder i Luster]]
[[Kategori:Årdals geografi]]
[[Kategori:1980 i Norge]]

Jomfruland nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:34:00 GMT

Wikisida importerte Jomfruland nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| bilde = Stråholmen ved Kragerø - no-nb digifoto 20160209 00433 NB MIT FNR 05687.jpg
| bildetekst = Kulturlandskap på [[Stråholmen]], foto fra 1948
| land = Norge
| område = [[Telemark]]
| nærmeste by = [[Kragerø]]
| areal = 117 km²
| opprettet = [[2016]]
| zoom = 9
}}
'''Jomfruland nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger på og rundt øyene [[Jomfruland]] og [[Stråholmen]] i skjærgården i [[Telemark]]; 98 % av arealet i nasjonalparken er sjøområder. Parken ble opprettet i [[2016]] for «''å ta vare på et større naturområde med geologisk særpreg med israndavsetninger og biologisk mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep''» <ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/128fa3deca6b4557b24d91e911029009/verneforskrift-jomfruland-nasjonalpark.pdfl Verneforskriften]; regjeringen.no</ref><ref>regjeringen.no [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/to-nye-nasjonalparker-er-vedtatt-pa-jomfruland-og-raet/id2524564/ To nye nasjonalparker er vedtatt på Jomfruland og Raet], pressemelding 16.12.2016</ref> og den dekker et område på 117 km2.

Nasjonalparken ligger i [[Kragerø|Kragerø kommune]]; og grenser opp til [[Stråholmen landskapsvernområde]] som ble nyopprettet samtidig med nasjonalparken. Opprettelsen kom som følge av et lokalt initiativ som startet i 2013.<ref>[http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland-nasjonalpark/Nyheter/Jomfruland-nasjonalpark-er-opprettet-/ Jomfruland nasjonalpark er opprettet] {{Wayback|url=http://prosjekt.fylkesmannen.no/Jomfruland-nasjonalpark/Nyheter/Jomfruland-nasjonalpark-er-opprettet-/ |date=20161221040536 }}; fylkesmannen.no</ref>

== Geografi, landskap, geologi ==
98 % av arealet i nasjonalparken består av sjø og sjøbunn. Mye av sjøbunnen er på grunt vann og har høy produksjon. Omtrent 15 kvadratkilometer med naturtypene [[tareskog]], [[ålegras]]eng, bløtbunn, [[skjellsand]] og israndavsetning har nasjonal verdi.<ref name="fa">[https://www.regjeringen.no/contentassets/128fa3deca6b4557b24d91e911029009/m569---jomfruland--16122016.pdf Jomfruland nasjonalpark er opprettet]; faktaark fra [[Miljødirektoratet]]</ref>

Landskapet mot havet er preget av rullestein og strandvoller. På innsiden er det åpne beiter og slåtteenger. [[Endemorene]]n [[Raet]] som ble dannet på slutten av siste istid, dominerer i hele nasjonalparkens lengde, både i sjø og på land. Rullesteinstranda på utsiden av Jomfruland er ca 7 km lang.<ref name="fa"/>

== Flora og fauna ==
Jomfruland og Stråholmen brukes som rasteområder for trekkefugler. [[Jomfruland Fuglestasjon]] har registrert 318 fuglearter, noe som er det nest største antallet i landet. Nord på Jomfruland og på Stråholmen hekker [[nattergal]], [[tornirisk]] og av og til [[tornskate]] og [[rosenfink]]. Området har den største forekomsten av [[sjøorre]] på Østlandet. Det er en fast bestand av [[steinkobbe]] på Telemarkskysten og en stor andel holder til i nasjonalparken.<ref name="fa"/>

== Forvaltning og bruk av området ==
Området er et populær fritidsområde. Særlig Jomfruland, men også Stråholmen, de andre holmene og Stangnes på fastlandet er mye besøkt. Det er 22 områder i nasjonalparken med samlet areal på 1503 daa som er sikret for allmennheten til friluftsliv.<ref name="fa"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Telemark]]
[[Kategori:Verneområder i Kragerø]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2016]]

Indre Wijdefjorden nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:33:58 GMT

Wikisida importerte Indre Wijdefjorden nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| land= Norge
| område = [[Svalbard]]
| nærmeste by = [[Longyearbyen]]
| areal= 1 127,18 km²
| opprettet = [[2003]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 4
}}
[[Fil:Kobresia simpliciuscula.jpg|thumb|[[Myrtust]] ''(Kobresia simpliciuscula)'', er en sjelden plante på Svalbard, og vokser i Indre Wijdefjorden nasjonalpark {{byline|John Riley}}]]
'''Indre Wijdefjorden nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i bratt fjordlandskap på nordre [[Spitsbergen]]; ved [[Wijdefjorden]]. Parken ble opprettet i [[2003]], fastsatt ved kongelig resolusjon [[9. september]] [[2005]]. Wijdefjorden er Svalbards lengste [[fjord]], og formålet med fredningen er å bevare et stort urørt arktisk fjordlandskap. Området har blant annet særegen [[vegetasjon]] (høgarktisk steppevegetasjon) med flere sjeldne [[plantearter]]. Selve fjorden er en terskelfjord med et særegent kaldtvannsbasseng med en [[isbre]] innerst. Den skiller seg fra lignende fjorder på vestsiden av [[Spitsbergen]], siden den har munningen mot nord og dermed har helt andre klimatiske forhold enn andre fjorder på Spitsbergen.

Ved vernevedtaket ble det uttrykt som målsetting å «'' bevare de godt dokumenterte og betydelige verneverdiene knyttet til vegetasjon og marine forhold i og ved indre Wijdefjorden'', samt verne ''arealer med særegen og sjelden vegetasjon (høgarktisk steppevegetasjon) og med flere sjeldne plantearter,'' samt ''de indre delene av Wijdefjorden - en terskelfjord med et særegent og vitenskapelig interessant kaldtvannsbasseng.''»<ref>[http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=356 Lovdata.no: Verneforskriften]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og den dekker et område på 1 127,18 km².

Nasjonalparken ligger nord på Spitsbergen mellom [[Andree Land]] og [[Ny-Friesland]], rundt den indre halvdelen av Wijdefjorden. Den grenser i sørvest nesten ned til [[Nordre Isfjorden nasjonalpark]], det er bare 9-10 kilometers uvernet klaring langs Zeipeldalen mellom de to parkene.

== Geografi, landskap, geologi ==
På begge sidene av det indre løp av Wijdefjorden finnes høyarktiske steppeområder, som preges av grasaktige arter, sterk tørke, alkalisk jord med saltutfellinger i overflaten, og store arealer dominert av åpen mineraljord.

Høyarktisk steppevegetasjon er ikke kjent fra andre steder i den europeiske delen avArktis, og tilsvarende vegetasjon er ikke tidligere vernet innenfor de eksisterende verneområdene på Svalbard.

== Flora og fauna ==
Området har en helt spesiell geografisk unik botanikk og flora. Inklusive den høyarktiske fuglefjellsvegetasjonen er området helt unikt i Svalbards vegetasjon. Dette er kanskje Europas eneste høyarktiske [[steppe]]-vegetasjon, med bl.a [[sabinegras]] og [[svalbardgras]].<ref>''Verneområdene på Svalbard'', brosjyre fra Direktoratet for Naturforvaltning.</ref> Vi finner en rekke plantearter som er sjeldne for Svalbard og i europeisk sammenheng – for eksempel [[stepperøyrkvein]], som ikke tidligere er kjent fra Europa. Andre sjeldne arter er [[svalbardsaltgras]], tidligere bare kjent fra [[Kongsfjorden (Svalbard)|Kongsfjorden]], en av to forekomster av [[småsøte]] på Svalbard, og [[myrtust]] som ellers bare kjennes tre andre steder på øygruppen.

== Kulturminner ==
Det er lite kulturminner i området.

== Forvaltning og bruk av området ==
Det er en fangststasjon på [[Austfjordneset]]. Herfra drives jakt på [[rein]], [[Seler|sel]], [[rype]] og [[gås]], og dessuten fangst av [[fjellrev]].

Wijdefjorden er generelt langt mindre påvirket av aktivitet enn andre fjorder på Svalbard. Området ligger utenfor Forvaltningsområde 10, så det er full melde- og forsikringsplikt ved ferdsel i området.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Indre-Wijdefjorden}}
* {{Naturbase|VV00002571}}

{{Verneområder på Svalbard}}
{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder på Svalbard]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2003]]

Hardangervidda nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:33:55 GMT

Wikisida importerte Hardangervidda nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| navn = Hardangervidda nasjonalpark
| land = Norge
| område = [[Buskerud]], [[Telemark]], [[Vestland]]
| nærmeste by = [[Eidfjord]], [[Haukeliseter]]
| areal=
| opprettet = [[1981]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 5
}}
[[Fil:Vidda1.jpg|thumb|Hardangervidda ved Sandhaug]]
[[Fil:Hardangervidda1.jpg|thumb|Hardangervidda om vinteren.]]
[[Fil:Harteigen.jpg|thumb|[[Hårteigen]]]]
'''Hardangervidda nasjonalpark''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger innenfor [[Hardangervidda]], Nord-Europas største høyfjellsplatå, i fylkene [[Buskerud]], [[Telemark]] og [[Vestland]]. Parken ble opprettet ved kgl. resolusjon [[10. april]] [[1981]], for å «''verne ein del av eit særleg verdfullt høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne og kulturmiljøet elles vert bevart, samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk, naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19810410-4830.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 3 422 km².<ref>{{naturbase|VV00001878}}</ref>. Forskriften trådte i kraft [[1. juni]] [[1981]].

Nasjonalparken er Fastlands-Norges største, og strekker seg fra [[Numedal]] og [[Uvdal]] i øst og [[Røvelseggi]] i [[Ullensvang]] i vest. Den ligger i kommunene [[Ullensvang]] og [[Eidfjord]] i [[Vestland]] fylke; [[Vinje]] og [[Tinn (kommune)|Tinn]] i [[Telemark]] fylke og kommunene [[Hol (Buskerud)|Hol]] og [[Nore og Uvdal]] i [[Buskerud]] fylke; og den grenser opp til [[Møsvatn Austfjell landskapsvernområde]] og [[Skaupsjøen/Hardangerjøkelen landskapsvernområde]], og [[Bjoreidalen naturreservat]].

== Flora og fauna ==
Nasjonalparken representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Den er viktig som tilholdssted for [[Europa]]s største [[rein|villreinstamme]], og er sørligste utpost for [[fjellrev]], [[snøugle]] og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike [[vann]] og [[vassdrag]] med fin [[ørret|fjellørret]].

== Kulturminner ==
På vidda finnes det mange [[fangstanlegg]] fra tidligere tiders jakt på elg og rein.

[[Nordmannsslepa]], som er de eldste ferdselrutene innlands mellom [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], går tvers over vidda.

== Forvaltning og bruk av området ==
Hardangervidda er et populært turmål for mange og [[Den Norske Turistforening|DNT]] (Den Norske Turistforeningen) har mange turisthytter der. I påsken er det populært for mange å gå fra hytte til hytte på Hardangervidda.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Per Roger Lauritzen]] og Rigmor Solem. ''Hardangervidda : med Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde og Møsvatn austfjell landskapsvernområde''. Gyldendal, 2007 (Norges nasjonalparker; 1) ISBN 978-82-05-37030-2
* Georg Hagen. ''Alt du bør vite om Hardangervidda''. 2007. (Aschehoug reiseguider) ISBN 978-82-03-23452-1
* Tore Qvenild. ''Hardangervidda : fiske og fjelliv''. Bokklubben villmarksliv, 2004 ISBN 82-7643-334-0
* [[Den Norske turistforenings årbok]] 1998. Tema: Hardangervidda
* Svein Grønvold, [[Espen Bratlie]] og Tor Møllebak. ''Hardangervidda''. Gyldendal fakta, 1998. (Gyldendals fjellguider). ISBN 82-05-25139-8
* Per Roger Lauritzen. ''Hyttene på Hardangervidda og i Skarvheimen''. Boksenteret, 1998 ISBN 82-7683-193-1
* [[Svein Indrelid]]. ''Fangstfolk og bønder i fjellet : bidrag til Hardangerviddas førhistorie 8500-2500 år før nåtid''. Universitetets oldsaksamling, 1994 ISBN 82-7181-118-5
* [[Claus Helberg]]. «Hardangervidda» I: ''[[Den norske turistforenings årbok]] 1969''.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100322220609/http://ut.no/turomrade/hardangervidda2 Turinformasjonsside om Hardangervidda] hos UT.no.
* {{Nasjpark|Hardangervidda }}
* [http://www.visitnorway.com/no/Artikler/Tema/Fjell-og-villmark/Fjellguide/Hardangervidda-/ VisitNorway, Hardangervidda]
* [https://web.archive.org/web/20080517110038/http://www.hardangervidda.org/hne.htm Hardangervidda natursenter i Eidfjord, Vestland]
* [https://web.archive.org/web/20111006132931/http://www.nasjonalparkrute.no/ Hardangervidda nasjonalparkrute]
* [https://web.archive.org/web/20100418173341/http://www.fuglar.no/lokaliteter/lok/hardangervidda.php Fuglelivet på Hardangervidda]
* [http://www.botanikk.no/nasjonalparker/Hardangervidda.htm Plantelivet på Hardangervidda]

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hardangervidda]]
[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Buskerud]]
[[Kategori:Verneområder i Telemark]]
[[Kategori:Verneområder i Vestland]]
[[Kategori:Verneområder i Ullensvang]]
[[Kategori:Eidfjords geografi]]
[[Kategori:Verneområder i Vinje]]
[[Kategori:Tinns geografi]]
[[Kategori:Verneområder i Hol]]
[[Kategori:Verneområder i Nore og Uvdal]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1981]]
[[Kategori:1981 i Norge]]

Hallingskarvet nasjonalpark

Wikisida — Sun, 26 Apr 2026 04:33:34 GMT

Wikisida importerte Hallingskarvet nasjonalpark gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks verneområde
| område = [[Buskerud]], [[Vestland]]
| nærmeste by = [[Hol (Buskerud)|Hol]], [[Finse]]
| areal = 450 km²
| bilde = Raggsteindalen 2006 sign.JPG
| opprettet = [[2006]]
| årlig besøkstall =
| zoom = 6
}}
[[Fil:Eastern part of Hallingskarvet.jpg|thumb|Østlige del av Hallingskarvet sett fra syd]]
''' Hallingskarvet nasjonalpark ''' er en norsk [[nasjonalpark]] som ligger i en sørnorsk høyfjellområde i [[Hallingskarvet]] i [[Buskerud]] og [[Vestland]] fylker. Parken ble opprettet [[22. desember]] [[2006]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2006/Hallingskarvet-nasjonalpark-oppretta.html?id=440195 regjeringen.no: Pressemelding: Hallingskarvet nasjonalpark oppretta]</ref>, for å «''bevare eit stort, særmerkt og tilnærma urørt fjellområde slik at landskapet og det biologiske mangfaldet med økosystem, arter og bestandar, mellom anna [[villrein]], blir bevart. Vernet skal sikre eit karakteristisk landskapselement som er viktig for forståinga av den geologiske historia.''»<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20061222-1545.html Lovdata.no: Verneforskriften]</ref> og den dekker et område på 450 km².<ref>{{naturbase|VV00002450}}.</ref>

Nasjonalparken ligger i [[Hol (Buskerud)|Hol]] (Viken), [[Ulvik]] herad og [[Aurland]] (Vestland) kommuner<ref>Det meste av parken ligger i Hol, og bare en liten del ligger i Aurland</ref>; og den grenser opp til [[Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde]] og [[Finse biotopvernområde]].

== Geografi, landskap, geologi ==
Nasjonalparken omfatter selve høyfjellsplatået ''Hallingskarvet'', som er en del av [[Den kaledonske fjellkjede]]n; og landskapet rundt platået, med flere verdifulle vassdrag. Navneleddet ''skarv'' betyr «nakent fjell», og selve platået består av [[prekambrisk]]e [[dypbergart]]er, som er skjøvet opp og ligger oppå et lag av [[sedimentære bergarter]]. Selve toppen av skarvet er karrig og med liten ferdsel, men flere skard gjennom fjellet åpner for ferdsel.

Den høyeste toppen er [[Folarskardnuten]] (1933 moh). [[Flakavatnet]] (1453 moh) er Norges høyest beliggende innsjø.

[[Bergensbanen]] og [[riksvei 7]] går sør for nasjonalparken. [[Fylkesvei 50|Fylkesvei 50]] går langs [[Strandavatnet (Hol)|Strandavatnet]] på nordsiden.

== Flora og fauna ==
Området rundt Finse er botanisk rikt, og godt kartlagt, med over 300 arter.<ref>over 400 arter ifølge Ryvarden</ref> Iøynefallende arter er [[reinrose]], [[harerug]] og [[føllblom]]. Oppe på toppene er klimaet hardere og jordmonnet karrigere, og hardføre arter som [[rabbesiv]], [[vardefrytle]] og [[moselyng]] er blant de få plantene, sammen med [[issolleie]].

Hallingskarvet hadde opprinnelig felles [[villrein]]stamme med [[Hardangervidda]], men Bergensbanen gjør at dette i større grad er separate flokker. [[Jerv]] lever nord for nasjonalparken, og [[fjellrev]] lever i nasjonalparkområdet. Ellers finnes elg, hjort, rev og hare.

Flere store rovfuglarter trives i området: [[kongeørn]], [[jaktfalk]], [[tårnfalk]] og [[fjellvåk]]. [[Ravn]]en er også godt synlig.

== Kulturminner ==
Fjellet har flere spor etter [[fangstanlegg]] og annen forhistorisk og middelaldersk bruk av fjellet. Fra 1600- til 1800-tallet var det sommerferdsel over fjellet med hester og storfe for handel. Enkle overnattingssteder – ''lægre'' – i tilknytning til denne trafikken kan fortsatt observeres.

Den tørrmurte steinhytta [[Lordehytta]] i Folarskardet er reist i 1880 av den engelske ''lord Garvagh'' som jaktet på rein i området. Filosofen Arne Næss' hytte ''Tvergastein'' og Næss' klatreopplevelser i fjellet er beskrevet i hans bok fra fjellet.

== Forvaltning og bruk av området ==
[[Den norske turistforening]] har hyttene [[Finsehytta]] og [[Geiterygghytta]] på hhv sør- og nordsiden av skarvets vestende. Private overnattingsmuligheter omfatter blant annet [[Raggsteindalen]] og [[Haugastøl]]. Det er merkede stier mellom disse hyttene, og området er et populært område for skiturisme.

[[Skarverennet]] fra Finse til [[Ustaoset]] går gjennom nasjonalparken. [[Rallarvegen (Bergensbanen)|Rallarvegen]] ligger like utenfor nasjonalparken.

== Referanser ==
;Fotnoter
<references/>

;Litteratur
* Arne Næss. ''Det gode lange livs far : Hallingskarvet sett fra Tvergastein''. Damm, 1995. ISBN 82-517-7977-4
* [[Leif Ryvarden]]. ''Norges nasjonalparker''. Damm, 2005. 82-04-09324-1

== Eksterne lenker ==
* {{Nasjpark|Hallingskarvet }}
* [https://web.archive.org/web/20070426122912/http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?gid=20163&aid=&tgid=20161&amid=&g20163=x&g20161=x Hallingskarvet nasjonalpark], Fylkesmannen i Buskeruds hjemmeside

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Buskerud]]
[[Kategori:Verneområder i Vestland]]
[[Kategori:Ulviks geografi]]
[[Kategori:Verneområder i Hol]]
[[Kategori:Verneområder i Aurland]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 2006]]
[[Kategori:2006 i Norge]]