Norsk Grammatik

2023-07-13T20:35:30Z

85.221.93.68:

{{Infoboks bok}}
'''''Norsk Grammatik''''', skrevet av [[Ivar Aasen]], er ei bok om [[norsk]] [[grammatikk]] som ble utgitt i [[1864]]. Boka er en omarbeida utgave av ''[[Det norske Folkesprogs Grammatik]]'' som kom ut i [[1848]]. Aasen hadde nå fått større innsikt i grammatisk teori. Det viktigste var likevel at 1864-utgaven av ''Norsk Grammatik'' er en normativ grammatikk for et nytt skriftmål, ikke som 1848-utgaven en deskriptiv (beskrivende) grammatikk for talemålet.

Aasen mente at norske [[dialekt|bygdemål]] sett under ett inneholdt et sjølstendig språk. Formålet med grammatikken var å framstille grunnreglene i dette norske språket slik det ble talt da boka ble skrevet. Aasen satte her opp det endelige framlegget sitt til normal for det nye [[landsmål]]et.

Grammatikken har fem avdelinger:

*Lydlæra, ei forklaring over lydforrådet og uttalen.
*Ordformene, de grunnformene og endelsene som gjør at vi kan skille orda fra hverandre.
*Bøyingsformene, det vil si de grammatiske formene orda får.
*Orddanninga, som systemet ord blir danna etter.
*Setningslæra, om hvordan orda blir satt sammen til setninger.

I to tilleggskapitler går han gjennom ''bygdemåla'' og ''[[landsmål|landsspråket]]''. Aasen mente at den skriftlige formen av landsspråket burde ''være den fuldkomneste, reneste og værdigste Form av Folkets Tale''. Boka framstilte det norske folkespråket, men den var skrevet på [[dansk]].

==Litt om bøyingsformene==
Av boka på 390 sider er kapittelet om bøyingsformer det største, med flere enn 100 sider. Her er det bare plass til noen eksempler på formene Ivar Aasen satte opp i grammatikken:

===Substantiv===
'''Sterke hannkjønnsord''':
{|border=1, cellspacing=2
|-
|Kasus
|ubestemt, entall
|bestemt, entall
|ubestemt, flertall
|bestemt, flertall
|-
|Nominativ og akk.
|Dom
|Domen
|Domar
|Domarne
|-
|(Dativ)
| -
|(Dome)
| -
|(Domom)
|-
|-
|Genitiv
|Doms
| -
|Doma
| -
|-
|}

'''Svake hannkjønnsord''':
{|border=1, cellspacing=2
|-
|Kasus
|ubestemt, entall
|bestemt, entall
|ubestemt, flertall
|bestemt, flertall
|-
|Nominativ og akk.
|Ende
|Enden
|Endar
|Endarne
|-
|(Dativ)
| -
|(Enda)
| -
|(Endom)
|-
|-
|Genitiv
|Enda
| -
|(Enda)
| -
|-
|}

'''Sterke hunnkjønnsord''':
{|border=1, cellspacing=2
|-
|Kasus
|ubestemt, entall
|bestemt, entall
|ubestemt, flertall
|bestemt, flertall
|-
|Nominativ og akk.
|Skaal
|Skaali(n)
|Skaaler
|Skaalerna
|-
|Dativ
| -
|Skaalenne
| -
|Skaalom
|-
|-
|Genitiv
|Skaalar
| -
|Skaala
| -
|-
|}

'''Svake hunnkjønnsord:'''
{|border=1, cellspacing=2
|-
|Kasus
|ubestemt, entall
|bestemt, entall
|ubestemt, flertall
|bestemt, flertall
|-
|Nominativ og akk.
|Visa
|Visa(n)
|Visor
|Visorna
|-
|Dativ
| -
|Visonne
| -
|Visom
|-
|-
|Genitiv
|Viso
| -
|(Viso)
| -
|-
|}

'''Intetkjønnsord''' uten ending og med ending på -e::
{|border=1, cellspacing=2
|-
|Kasus
|ubunden, entall
|bunden, entall
|ubunden, flertall
|bunden, flertall
|-
|Nominativ og akk.
|Aar
|Aaret
|Aar
|Aari(n)
|-
|Dativ
| -
|Aare
| -
|Aarom
|-
|-
|Genitiv
|Aars
| -
|(Aara)
| -
|-
|}

'''Intetkjønnsord som ender på -a:'''
{|border=1, cellspacing=2
|-
|Kasus
|ubunden, entall
|bunden, entall
|ubunden, flertall
|bunden, flertall
|-
|Nominativ og akk.
|Auga
|Augat
|Augo
|Augo(n)
|-
|Dativ
| -
|Auga
| -
|Augom
|-
|-
|Genitiv
|Auga (o?)
| -
|Augna
| -
|-
|}

===Pronomen===

{|border=1, cellspacing=2
|-
|Kasus
|1.person entall
|1.person flertall
|2.person entall
|2.person flertall
|-
|Nominativ
|eg
|me
|du
|de
|-
|Akkusativ og dativ
|meg
|oss
|deg
|dykk
|-
|-
|Genitiv
| -
|(okkar)
| -
|dykkar
|-
|}

{|border=1, cellspacing=2
|-
|kasus
|3.person hankjønn
|3.person hunnkjønn
|3.person intetkjønn
|3.person flertall
|-
|Nominativ
|han
|ho
|det (dat)
|dei
|-
|Akkusativ og dativ
|honom
|henne
|det
|deim
|-
|-
|Genitiv
|hans
|hennar
|dess
|deira
|-
|}

===Verb===
Verba har fire framstillingsmåter (modus), nemlig fortellende (indikativ), forbindende (konjunktiv), bedende (imperativ) og ubundet (infinitiv). De blir bøyd i tre tider: fortid (preteritum/imperfektum), samtid (presens) og framtid (futurum) og to tallformer: entall og flertall.

'''Dei sterke verba''' følger seks klasser etter lydskiftet i vokalen, her følger noen eksempler:
{|border=1, cellspacing=2
|-
|kl.
|infinitiv
|presens entall
|presens flertall
|imp. entall
|imp. flertall
|supinum
|-
|1.
|finna
|finn
|finna
|fann
|funno
|funnet
|-
| .
|bresta
|brest
|bresta
|brast
|brosto
|brostet
|-
|2.
|sitja
|sit
| .
|sat
|saato
|setet
|-
|3.
|bita
|bit
|bita
|beit
|bito
|bitet
|-
|4.
|njota
|nyt
|njota
|naut
|nuto
|notet
|-
|5.
|fara
|fer
| .
|for
|foro
|faret
|-
|6.
|ganga (el. gaa)
|gjeng
| .
|gjekk
|gingo
|gjenget
|-
|}

Hovedmerket for ''dei svake verba'' er at de i fortid ender på en ''d'' som noen ganger legges til rotstammen, andre ganger etter en innskutt ''a'' (''lag-de'' eller ''kast-a-de''). Etter ''s, t, p,'' og ''k'' blir ''d''-en omgjort til en ''t'', av og til òg etter ''r, l'' og ''n''. I supinum ender de på ''-t'', i partisipp på ''-d''.

Noen eksempler:

{|border=1, cellspacing=2
|-
|kl.
|infinitiv
|presens entall
|presens flertall
|imp. entall
|imp. flertall
|supinum
|-
|1.
|telja
|tel
|telja
|talde
|talde
|talt
|-
| .
|tru
|trur
| .
|trudde
| .
|trutt
|-
|2.
|døma
|dømer
|døma
|dømde
|dømde
|dømt
|-
| .
|hava
|hever
|hava
|hadde
|hadde
|havt
|-
|3.
|kasta
|kastar
|kasta
|kasta
|kastade
|kastat
|-
|}

Konjunktivformene av disse verba er ''telje'', ''døme'', ''kaste''; imperativformene er ''tel!'', ''døm!'' og ''kast!''.

===Adjektiv===
Bøying av sterke og svake adjektiv i kjønn og tall i bestemt og ubestemt form:

{|border=1, cellspacing=2
|-
|Adjektiv
|hankj. entall
|hunkj. entall
|intetkj. entall
|hankj.flertall
|hunkjøn flertall
|intetkj. flertall
|-
|Ubunden form
|stor(er)
|stor
|stort
|store
|stora
|store
|-
|Bestemt form
|store
|stora
|stora(e)
|store
|store
|store
|-
|Uestemt form
|open
|opi
|opet
|opne
|opna
|opne
|-
|Bestemt form
|opne
|opna
|opna
|opne
|opne
|opne
|-
|-
|}

===Tallord===
Tallorda har et fullstendig og et enklere, mer alminnelig bøyingsmønster. Det alminnelige mønsteret:

{|border=1, cellspacing=2
|-
| .
|Hannkjønn
|hunnkjønn
|intetkjønn
|-
|1
|ein
|ei
|eit(t)
|-
|2
|tvo
|tvæ
|tvau
|-
|-
|3
|tri
|trjå
|trju (try)
|-
|4
|fjore
|fjora
|fjøgor (fjogo)
|-
|}

==Kilder==
* Ivar Aasen: ''Norsk Grammatik'', Alb. Cammermeyers Forlag, 2. opl. 1899''

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20071006102007/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3436 Nettpresentasjon og digital utgave fra Aasentunet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nynorsk]]
[[Kategori:Høgnorsk]]
[[Kategori:Ivar Aasen]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Norsk Grammatik