https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=85.166.23.47wikisida.no - Brukerbidrag [nb]2026-05-05T16:01:43ZBrukerbidragMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Selsnepe&diff=190473Selsnepe2024-03-15T13:32:18Z<p>85.166.23.47: Skrev om så det ble tydelig at det dreide seg om stedsnavn.</p>
<hr />
<div>{{Taksoboks<br />
| navn=Selsnepe<br />
| bilde=Cicuta_virosa_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-038_cropped.jpg<br />
| bildetekst=Selsnepe, fra ''Koehler's Medicinal-Plants'',1887 <br />
| norsknavn=selsnepe, <br />sprengrot <br />
| vitenskapsnavn=''Cicuta virosa''<br />
| autor=[[Carl von Linné|L.]]<br />
| autorår=[[1753]]<br />
| regnum = [[Planteriket]]<br />
| divisio = [[Karplanter]]<br />
| classis = [[Blomsterplanter]]<br />
| ordo = [[Skjermplanteordenen]]<br />
| familia = [[Skjermplantefamilien]]<br />
| genus = [[Selsnepeslekta]]<br />
}}<br />
{{Taksoboks-art<br />
| utbredelse=[[Eurasia]]<br />
| habitat=våte [[eng]]er og [[myr]]er}}<br />
<br />
'''Selsnepe''' (''Cicuta virosa'') er en [[gift]]ig [[plante]] i [[skjermplantefamilien]]. <br />
<br />
Planten er flerårig og blir 50–120 cm høy. Den blomstrer i juli–august med [[hvit]]e eller lyse [[rosa]] [[blomst]]er som sitter sammen i [[Skjermplanter|skjermform]]. [[Jordstengel]]en er innhul og tverrdelt med en serie luftfylte kamre.<br />
<br />
Man kan finne blomsten i våtområder som vannkanter, våte [[eng]]er og [[myr]]er. Selsnepe vokser naturlig i nordlige og sentrale deler av [[Europa]], nord i [[Asia]] og nordvest i [[Nord-Amerika]].<br />
<br />
Som stedsnavn i Norge forekommer den i Selsmyrene (nord for Otta i [[Gudbrandsdalen]]), der den tidligere vokste i store mengder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gudbrandsdalen | isbn = 8205062838 | isbn = 8205062846 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901006 | side = }} </ref><br />
<br />
== Giftstoffer ==<br />
[[Fil:Hazard T.svg|50px|left|Giftig]]<br />
Selsnepe er en av de giftigste plantene i Norge, alt etter hvordan man definerer giftighet. Det som gjør selsnepe spesielt farlig, er at det ikke finnes motgift. På slutten av 1970-tallet hadde ca. halvparten av alle forgiftninger dødelig utgang.<br />
Stilken og jordstengelen inneholder en melkesaft som raskt blir guloransje ved kontakt med luft, den er noe oljeaktig og med lukt som kan minne om lukten av [[Mus (slekt)|mus]], [[gulrot|gulrøtter]] eller [[pastinakk]]. Ettersom planten har hvite rotknoller som kan minne litt om [[pastinakk]]grønnsaken, kan den forveksles med denne.<br />
<br />
Den gule [[melkesaft]]en og røttene inneholder giftstoffet [[cicutoksin]], som kan stoppe signalgangen i [[sentralnervesystemet]] hos mennesker og dyr. Har man hatt kontakt med planten, bør man vaske hendene svært godt. Selv små mengder kan være farlige.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Artslenker}}<br />
* {{Soppognyttevekster.no}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Skjermplantefamilien]]<br />
[[Kategori:Giftige planter]]<br />
[[Kategori:Stauder]]<br />
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]<br />
[[Kategori:Norges flora]]<br />
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]<br />
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]</div>85.166.23.47