wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Voldsalarm

2023-10-21T07:35:10Z

84.49.159.150:

En '''voldsalarm''' er en elektronisk enhet utstyrt med [[Global Positioning System|GPS]] som en [[Vold i nære relasjoner|volds]]- eller [[trussel]]utsatt person kan varsle [[Politiet (Norge)|politiet]] med.<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/voldsalarm|tittel=voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|dato=2013-12-01|språk=no|verk=Det Norske Akademis ordbok|sitat=elektronisk enhet (med GPS) som volds- eller trusselutsatt person kan varsle politiet med}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.voldsoffer.no/straffesak/voldsalarm/|tittel=Voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Thomas|etternavn=Benestad|språk=no|verk=Landsforeningen for voldsofre|forlag=Advokatfirmaet Salomon Johansen|sitat=Voldsalarmen tar man med seg, og kan aktiveres i tilfelle en krisesituasjon, hvorved politiet varsles. Voldsalarm er et veldig vanlig tiltak for å sikre fornærmede.|år=2015|arkiv-dato=2022-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220222022749/http://www.voldsoffer.no/straffesak/voldsalarm/|url-status=yes}}</ref>

I Norge ble det innført «omvendt voldsalarm» (OVA) i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kriminalitet-oslomet-partner/hvorfor-blir-omvendt-voldsalarm-sa-lite-brukt/1769746|tittel=Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?|besøksdato=2022-02-22|dato=2020-11-13|fornavn=Halvard|etternavn=Dyb|språk=no|verk=forskning.no|forlag=OsloMet – storbyuniversitetet|sitat=I 2013 ble det i norsk rett innført et nytt beskyttelsestiltak: Kontaktforbud med elektronisk kontroll – ofte omtalt som omvendt voldsalarm.}}</ref> Da får en straffedømt med kontaktforbud påsatt en [[elektronisk fotlenke]]. Hvis vedkommmende beveger seg inn i forbudssonen, sender lenken signaler som automatisk varsler politiets operasjonssentral. Det betyr at belastningen med å leve med elektronisk kontroll flyttes fra offeret til gjerningspersonen som har forbud mot å oppholde seg i nærheten av den fornærmedes hjem, arbeidssted eller andre faste oppholdssteder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2021/11/18/hoyesterett-opprettholder-dom-om-omvendt-voldsalarm/|tittel=Høyesterett opprettholder dom om omvendt voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|dato=2021-11-18|språk=no|verk=Politiet|forlag=Troms politidistrikt|sitat=Det innebærer at den dømte forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes hjem, arbeidssted eller andre faste oppholdssteder. Vedkommende må bære en elektronisk fotlenke som utløser en alarm hos politiets operasjonssentral dersom vedkommende bryter forbudssonen. Belastningen ved elektronisk kontroll flyttes fra offeret til gjerningspersonen.|arkiv-dato=2022-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220222022747/https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2021/11/18/hoyesterett-opprettholder-dom-om-omvendt-voldsalarm/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.overgrep.no/voldsalarm/|tittel=Voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|dato=2021-09-16|fornavn=Eirik|etternavn=Teigstad|språk=no|verk=Overgrep.no|forlag=Advokatfirmaet Teigstad|sitat=Mennesker som er utsatt for trusler eller vold kan søke politiet om mobil voldsalarm utstyrt med GPS som kan aktiveres ved behov. I tillegg ble en ordning med omvendt voldsalarm (OVA) innført i 2013, hvor den straffedømte blir påført en fotlenke med GPS-signaler som vil varsle politiet dersom en nærmere angitt forbudssone ikke overholdes.|arkiv-dato=2022-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220222022750/https://www.overgrep.no/voldsalarm/|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Elektronisk fotlenke]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alarmer]]
[[Kategori:Frihetsberøvelse]]
[[Kategori:Voldsforbrytelser]]
[[Kategori:Seksualforbrytelser]]

Palimpsest

2023-09-04T17:58:46Z

84.49.159.150:

[[Fil:Codex ephremi (The S.S. Teacher's Edition-The Holy Bible - Plate XXIV).jpg|thumb|Palimpsest er et [[manuskript|håndskrift]] der tidligere [[tekst]] er skrapt vekk slik at sidene kan brukes på nytt. ''[[Codex Ephraemi Rescriptus]]'' inneholder en gresk versjon av [[Det nye testamentet]] som opprinnelig ble nedskrevet på 400-tallet, men ble overskrevet på 1200-tallet. Rester avslører den opprinnelige teksten som er svært interessant for bibelforskere. {{byline|Fra [[Bibliothèque nationale de France]]}}]]
'''Palimpsest''' (fra gresk ''palimpsestos'', 'skrapt på ny')<ref>[https://www.naob.no/ordbok/palimpsest Om «palimpsest» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> er et [[manuskript]], en [[pergament]]rull eller en [[bok]] som er blitt renset, det vil si der skrivematerialet er blitt skrapt eller vasket for å radere ut tidligere skrift og så blitt brukt om igjen.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/palimpsest Oppslagsordet «palimpsest» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref><ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Palimpsest&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «Palimpsest»], Bokmålsordboka</ref>

==Ordbakgrunn==
Ordet kommer via [[latin]] ''palimpsestus'' som er avledet fra det [[gresk]]e παλίμψηστος, ''palímpsestos'', et ord som er satt sammen av røttene ''palin'', «igjen» og ''psên'', «skrape», og betyr «utskrapt igjen».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Palimpsest «palimpsest (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

==Slettede og gjenbrukte skrivematerialer==
Til hverdagsbruk og undervisning skrev [[romerne]] på [[vokstavle]]r der bokstavene kunne strykes vekk og brukes til nye tekster. [[Cicero]] omtalte disse tavlene som palimpsester.{{tr}}

Fordi [[papyrus]] og [[pergament]] var både vanskelig å lage og dyrt å skaffe, var sletting og gjenbruk ikke uvanlig. Man kunne enten skrape og pusse overflaten, [[bleking|bleke]] materialet eller stryke på hvitfarge for å lage blanke ark.

En del eldre manuskripter finnes som palimpsester, slik at det opprinnelige innholdet må fremkalles enten kjemisk eller ved forskjellige fotografiske teknikker.

Kladder og notater ble skrevet i sand eller på [[vokstavle]]r. Slik sett kan også vanlige skolekrittavler omtalt som palimpsester, selv om denne bruken av ordet er nokså sjelden.

Palimpsester finnes også som barneleke, der en kan skrible noe slik at et vokspapir trykkes ned i farget voks. Når en skiller papir og voks, er arket tomt.

==Palimpsester i arkitektur==

Innen [[arkitektur]] er betydningen «spor av noe som var», slik som eksempelvis spor på en husvegg etter det revne nabobygget.

== Se også ==
[[Fil:Palimpsest of Street Posters - Pondicherry - India.JPG|thumb|En palimpsest av gamle plakater i en gate i [[Pondicherry]] (Puducherry) i India. [[Jawaharlal Nehru]], det selvstendige Indias første statsminister, beskrev landet som «en eldgammel palimpsest der lag på lag av tanker og drømmer er skrevet ned uten at noe lag fullstendig har skjult eller slettet det som ble skrevet tidligere.»{{byline|Adam Jones, 2008}}]]
* ''[[Codex Ephraemi Rescriptus]]'', bibelmanuskript fra 400-tallet som er overskrevet på 1200-tallet
* [[Paleografi]], læren om tidlige håndskrifter
* [[Pentimento]] (flertall ''pentimenti''), overmalte deler av et kunstverk som blir synlige

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Palimpsests}}
* [https://web.archive.org/web/20041029014117/http://www.evellum.com/ductus/demo/engine/ductus/frames/bibliography/lowe_loew1972f.html Kort notat om økonomiske og kulturelle hensyntagener ved produksjon av palimpsester]
* [https://web.archive.org/web/20070928102802/http://www.archimedespalimpsest.org/palimpsest_making1.html Hvordan man laget Archimedes-palimpsesten]
* [https://web.archive.org/web/20061016175102/http://palin.iccu.sbn.it/default.aspx?lang=en-GB Rinascimento virtuale] et prosjekt i kartlegging, beskrivelse, studie og digital reproduksjon av greske palimpsester

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Bokhistorie]]
[[Kategori:Manuskripter]]

Fjøløy fort

2023-03-28T17:58:43Z

84.49.159.150:

{{Infoboks geografi
| zoom = 9}}
'''Fjøløy fort''' er et [[fort]] som ble anlagt under [[andre verdenskrig]]. Det var tyskerne som etablerte Fjøløy fort i 1941, og det ble overtatt av [[det norske forsvaret]] i 1945. Fortet var tjeneste som [[kystfort]] helt til 1999 og ble øvelsesområde for forsvaret til 2009. Fortet ble lagt ned i 2009, men er fortsatt operativt.

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Jan Egil | utgivelsesår = 1983 | tittel = Tyske kystfort i Norge | isbn = 8299087813 | utgivelsessted = Arendal | forlag = Agder presse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348023 | side =155 }}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Kystfort i Norge]]
[[Kategori:Fort i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Stavangers historie]]

Thorleif Østrem

2022-12-05T10:57:12Z

84.49.159.150:

{{infoboks biografi}}
'''Thorleif Dahm Østrem''' (født [[29. januar]] [[1892]] i [[Kristiania]], død [[25. desember]] [[1980]]) var en [[Norge|norsk]] [[lege]], et aktivt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS), Quislings fascistparti 1933–1945, og en tilhenger av [[Hitler]]s [[nazisme]]. Under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig]] 1940–1945 var han medisinaldirektør og sentral i NS-regimets [[rasehygienisk]]e politikk.

Østrem ble [[cand. med.]] i 1918, og var fra 1920 distriktslege i [[Gjemnes]]. Han var senere assistentlege ved [[Gaustad sykehus]], kandidat ved [[Rikshospitalet]]s nerveavdeling, og kandidat ved [[Hôpital Salpêtrière]]. Han fullførte spesialistutdannelsen i [[nevrologi]] i 1931, og var fra 1936 [[psykiater]] ved Mentalhygienisk [[poliklinikk]] i Oslo.<ref name="Norges læger" />

{{sitat|Sist, ikke minst må vi tenke på å få en effektiv immigrantkontroll samt en [[raselov]] til beskyttelse mot inntrenging av artsfremmede elementer. Vår norske rase er enno forholdsvis ren, og den hører utvilsomt til de beste i Europa. Det gjelder derfor å bevare den og hindre innblanding som vil føre til [[degenerasjon]].|Medisinaldirektør Th. Østrems foredrag «Liv og helse» i ''Norges nyreising'', en artikkelsamling fra [[Nasjonal Samling]] 1942<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Norges nyreising: artikler om kulturelle og politiske spørsmål, holdt som foredrag i serien "Norges nyreising", I | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Gunnar Stenersens forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101031 | side = 181 }}</ref>|right}}
Østrem ble utnevnt til medisinaldirektør av NS-myndighetene den 1. november 1940. I denne stillingen bidro han blant annet til å utarbeide Steriliseringsloven av 23. juli 1942, der det ble gitt utvidet adgang til å [[Sterilisering|sterilisere]] åndssvake, også [[tvangssterilisering|ved bruk av tvang]]. Østrem arbeidet også for at Norge skulle få raselover [[Nürnberglovene|etter tysk modell]], og var spesielt opptatt av å hindre at den [[samer|samiske minoriteten]] skulle blande seg med den norske majoritetsbefolkningen. Han så på «lappespørsmålet» som en parallell til «[[Holocaust i Norge|jødespørsmålet]]», og argumenterte for at man «måtte holde [den germanske] rasen ren og sterk og hindre innblanding» fra samene, som han anså som primitive og degenererte. Østrems syn ble støttet av andre NS-topper som [[Egil Rian]], men NS-regimet rakk aldri å innføre slike lover innen krigens slutt.<ref name="Solkors" />

Under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret etter krigen]] ble Østrem i 1948 dømt til fire års [[tvangsarbeid]].<ref name="tvangsarbeid" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Norges læger">{{ Kilde bok | forfatter = Kobro, I. | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges læger: 1926-1936 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500085 | side = 686 }}</ref>
<ref name="Solkors">{{ Kilde bok | forfatter = [[Øystein Sørensen|Sørensen, Øystein]] | utgivelsesår = 1991 | tittel = Solkors og solidaritet: høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930 - 1945 | isbn = 8202129419 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404080 | side = 145-148 }}</ref>
<ref name="tvangsarbeid">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 459 }}</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Østrem, Thorleif Dahm }}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Nazi-leger]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Norske nevrologer]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]

Barberkniv (filosofi)

2022-07-14T07:54:09Z

84.49.159.150: Fyldigere bildetekst mm

[[Fil:AtTheCuttingEdge.jpg|thumb|[[Metafor|Metaforen]] «barbere bort unødvendige forklaringer» ble innført i [[vitenskapsteori]]sk [[metodologi]] av «[[Ockhams barberkniv]]», et enkelhetsprinsipp om ikke å innføre flere begreper og størrelser enn nødvendig for å forklare noe.]]
'''«[[Barberkniv]]»''' eller '''«barberblad»''' er i [[filosofi]] og [[vitenskapsteori]] en [[metafor]] for et prinsipp eller en [[tommelfingerregel]] om å ta vekk visse typer forklaringer av et fenomen, slik at en kan konsentrere seg om å undersøke de mest sannsynlige. Navnet har det fra at regelen «barberer bort» overflødige forklaringer. Det første prinsippet av denne typen er [[Ockhams barberkniv]]. I nyere tid har flere regler blitt omtalt som barberkniv-prinsipper eller lignende.

== Liste over filosofiske barberkniver ==
* '''[[Ockhams barberkniv]]''': Enkleste forklaring er sannsynligvis oftest riktig. Hvis to mulige forklaringer stiller likt, da er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige. Prinsippet slår fast at man skal ikke bygge på flere antagelser enn hva som trengs for å forklare det som observeres.
* '''Hanlons barberblad''': Aldri tilskriv til ondskap der dumhet er tilstrekkelig forklaring.<ref>[https://jargon-file.org/archive/jargon-2.1.1.dos.txt Jargon-file] (1980) ''Never attribute to malice that which can be adequately explained by stupidity''</ref>
* '''Hitchens barberblad''': Det som påstås uten bevis, kan også avvises uten bevis.
* '''[[Er/bør-problemet|Humes guillotin]]''': Du kan ikke slutte fra ''er'' til ''bør''.
*'''Alder barberblad''', humoristisk kalt «Newtons brennende lasersverd»: Spørsmål som ikke kan avgjøres gjennom eksperiment er ikke verdt å debattere.<ref>{{Kilde www|url=https://philosophynow.org/issues/46/Newtons_Flaming_Laser_Sword|tittel=Newton’s Flaming Laser Sword {{!}} Issue 46 {{!}} Philosophy Now|besøksdato=2020-03-01|forfattere=|dato=|verk=philosophynow.org|forlag=|sitat=what cannot be settled by experiment is not worth debating}}</ref>
* '''[[Falsifikasjon|Poppers falsifikasjonsprinsipp]]''' (også kjent som vitenskapens [[Demarkasjonslinje (vitenskapsteori)|demarkasjonslinje]]): For at en teori skal regnes som vitenskapelig, må den være falsifiserbar.
* '''Sagans standard''': Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Do Extraordinary Claims Require Extraordinary Evidence?|publikasjon=Philosophia (Ramat-Gan, Israel)|doi=10.1007/s11406-016-9779-7|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6099700/|dato=2016|fornavn=David|etternavn=Deming|serie=4|bind=44|sider=1319–1331|issn=0048-3893|pmc=6099700|pmid=30158736|besøksdato=2020-03-01}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofiske begreper og metoder]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]
[[Kategori:Vitenskapelig terminologi]]
[[Kategori:Kritisk tenkning]]

Ockhams barberkniv

2022-07-14T07:44:42Z

84.49.159.150:

[[Fil:William of Ockham.png|right|thumb|Glassmaleri av [[William av Ockham]], engelsk teolog og filosof 1287–1347, som knyttes til «Ockhams barberkniv», et enkelhets- eller økonomiprinsipp i [[vitenskapsteori]]sk [[metodologi]] om at «en ikke bør innføre flere begreper og størrelser enn det som er nødvendig for den saken det gjelder».]]
'''Ockhams barberkniv''' ([[latin]]: ''lex parsimoniæ'', «påholdenhets lov») er et problemløsingsprinsipp i [[vitenskapsteori]]. Prinsippet hevder at blant to mulige [[hypotese]]r (eller forklaringer) når begge hypoteser stiller likt, da er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige. Prinsippet slår fast at man ikke skal operere med flere antakelser enn hva som trengs for å forklare det som observeres.<ref>[http://www.ne.se/lang/ockhams-rakkniv «Ockhams rakkniv»]. ''NE.se''.</ref> Det er en [[tommelfingerregel]] om [[parsimoni]] (sparsommelighet og selvbeherskelse).<ref>''parsimoni'', fra latin: ''parsimonia'', «sparsommelighet»; av ''parcere'', «spare»; jf. [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/parsimoni.html Parsimoni]: «Den hypotese velges som har færrest uavhengige unntak». Se også http://www.etymonline.com/index.php?term=parsimony&allowed_in_frame=0 «parsimony»], ''Online Etymology Dictionery''</ref>

Prinsippet ble framsatt av [[William av Ockham]] (ca. 1287–1347). Han var en engelsk [[Fransiskanerordenen|fransiskanermunk]] og [[Skolastikk|skolastisk]] filosof og [[Teologi|teolog]] i middelalderen.

Etter inspirasjon fra Ockhams barberkniv har flere prinsipper [[Barberkniv (filosofi)|fått tilnavn som spiller på metaforen «barberkniv»]].

== Prinsippet ==
[[Fil:Fallen tree in Jyväskylä.jpg|thumb|Et tre som har veltet kan forklares fra flere teorier, men noen av teoriene er enklere enn andre, og den enkleste er den mest sannsynlige årsaken til at treet har veltet.]]
Når en ny rekke med fakta krever at en ny teori framsettes, er prosessen ikke nødvendigvis velordnet og metodisk. Mange hypoteser blir foreslått, undersøkt, avvist, og selv når uegnede hypoteser er avvist kan likevel flere muligheter være igjen. For å kunne velge blant disse mulige teoriene er en velegnet metode hva som er kalt for Ockhams barberkniv.<ref name="whatis">Wudka, Jose (24. september 1998): [http://physics.ucr.edu/~wudka/Physics7/Notes_www/node10.html «What is Ockham's Razor?»] {{Wayback|url=http://physics.ucr.edu/~wudka/Physics7/Notes_www/node10.html |date=20150512120917 }}, ''Physics.ucr.edu''</ref> Ockham formulerte det slik på latin: ''Pluralitas non est ponenda sine necessitate'' – «enheter bør ikke mangfoldiggjøres unødvendig». Sagt på en annen måte: «gjør det enkelt».<ref name="whatis"/> Med andre ord, gjør det ikke vanskeligere enn det er. Dette kan spores tilbake til tidligere filosofer, selv til [[antikken]], men fikk sitt navn etter William av Ockham ettersom han så ofte anvendte det.<ref>Charlesworth, M. J. (1956): «Aristotle's Razor». ''Philosophical Studies'' (Ireland)</ref>

Et eksempel: Etter en stormfull natt ligger to trær veltet på et jorde. Hvordan har dette skjedd? Mulige forklaringer kan være:

# De kan ha blitt blåst ned av vinden.
#Gud veltet trærne.
# To meteoritter kom samtidig fra det ytre rom, traff og felte trærne, kolliderte direkte med hverandre og fordampet, slik at de ikke etterlot materialrester.

Alle forklaringene er teoretisk sett mulige, men førstnevnte er mest sannsynlig mens de to andre er langt mer komplisert og usannsynlige. Ifølge Ockhams barberkniv er det da mest sannsynlig den første forklaringen som stemmer.<ref name="whatis"/> Dette prinsippet er mye brukt innenfor blant annet [[økonomi]], [[medisin]] og [[naturvitenskap]]. Slike vitenskaper bygger grunnleggende sett på forholdet mellom [[empiri]] (foreliggende informasjon om den reelle verden) og [[sannsynlighet]].

En parafrase på Ockhams barberkniv er [[Hanlons barberkniv]], som beskrives i [[science-fiction]]-forfatteren [[Robert A. Heinlein]]s bok ''Logic of Empire'' (1941): «Tilskriv aldri noe som ondskap når det er tilstrekkelig å forklare det med dumhet»; i korthet; anta dumhet, ikke ondskap.<ref>[http://www.catb.org/jargon/html/H/Hanlons-Razor.html «Hanlon's Razor»], ''Catb.org''. Sitat: «Never attribute to malice that which can be adequately explained by stupidity.»</ref><ref>Opphavet til dette sitatet er omdiskutert, se: Clarke, Bill (20. januar 2006): [http://bilclarke.blogspot.no/2006/01/credit-where-its-due.html «Credit Where It's Due»]</ref>

== Historie ==
Betegnelsen «Ockhams barberkniv» ble første gang benyttet i [[1852]] i tekster av [[William Hamilton, 9. baronett|William Hamilton]] (1788–1856), århundrer etter William av Ockhams død i [[1347]].<ref>Vogel Carey, Toni (oktober 2010): [http://philosophynow.org/issues/81/Parsimony_In_as_few_words_as_possible «Parsimony (In as few words as possible)»] i: Lewis, Rick, red.: ''Philosophy Now'' (UK) (81).</ref> Ockham oppfant ikke denne «barberkniven»; tilknytningen til ham har sin årsak i den hyppighet som han benyttet seg av den. Ockham uttrykte prinsippet på flere måter, men den mest populære versjonen er ''Non sunt multiplicanda entia sine necessitate'' («enheter bør ikke mangfoldiggjøres unødvendig») som ble formulert, ikke av Ockham, men av den irske fransiskaner og filosof [[John Punch (teolog)|John Punch]] (Johannes Poncius) i hans kommentarer fra 1639 på tekstene til [[John Duns Scotus]].<ref>Johannes Poncius’ kommentarer på John Duns Scotus’ ''Opus Oxoniense'', bok III, dist. 34, q. 1; i: John Duns Scotus: ''Opera Omnia'', bind 15, Luke Wadding (red.), Louvain (1639), opptrykk Paris: Vives, (1894), s. 483a</ref><ref>Crombie, A. C. (1959): ''Medieval and Early Modern Science II'', s. 30.</ref>

Opphavet til hva som er blitt kjent som «Ockhams barberkniv» er sporet tilbake til tekstene til tidligere filosofer som [[John Duns Scotus]] (1265–1308), [[Robert Grosseteste]] (1175–1253), [[Maimonides]] (Moses ben-Maimon, 1138–1204), og selv [[Aristoteles]] (384–322 f.Kr.).<ref>Aristoteles: ''Fysikken'' 189a15; ''Om himlene'', 271a33. Se også Franklin, James (2001): ''The Science of Conjecture: Evidence and Probability before Pascal''. The Johns Hopkins University Press. note 44 til kapittel 9.</ref> Aristoteles skrev i ''Analytika posteriora'' ([[gresk]]: Ἀναλυτικὰ Ὕστερα)<ref>Aristoteles: [http://classics.mit.edu/Aristotle/posterior.html ''Posterior Analytics''], engelsk utgave online, oversatt av G. R. G. Mure</ref> at «vi kan anta overlegenhet ''ceteris paribus'' (andre ting er like) av demonstrasjonen som avledes fra færre forutsetninger eller hypoteser.»<ref>Aristoteles: ''Posterior Analytics'', oversatt av Richard McKeon, (1963), s. 150.</ref><ref name="Stanford">[http://plato.stanford.edu/entries/simplicity/ «Simplicity»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> [[Klaudios Ptolemaios]] (ca. [[90]]–[[168]] e.Kr.) uttrykte noen lignende: «Vi betrakter det som et godt prinsipp å forklare fenomen med den enkleste hypotese mulig.»<ref name="franklin">Franklin, James (2001): ''The Science of Conjecture: Evidence and Probability before Pascal''. The Johns Hopkins University Press. Kapittel 9, s. 241.</ref> I [[middelalderen]] skrev [[Thomas Aquinas]] (1225–1274): «Om en ting kan bli gjort adekvat ved hjelp av én, er det overflødig å gjøre det ved hjelp av flere; for vi observerer at naturen ikke benytter to redskaper der hvor ett er nok.» <ref name="Stanford"/>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skolastikk]]
[[Kategori:Occamisme]]
[[Kategori:Filosofiske begreper og metoder]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]
[[Kategori:Vitenskapelig terminologi]]
[[Kategori:Kritisk tenkning]]