Kjønnskonflikt

2024-07-02T18:05:45Z

82.148.183.146: /* Barnedrap */

'''Kjønnskonflikt''' eller '''seksuell konflikt''' er en situasjon der hunner og hanner av en art har forskjellige mål, slik at [[paring]] og paringstid utløser en form for konkurranse mellom dem. I de fleste tilfeller vil [[seksuell seleksjon]] foregå mellom dyr av samme kjønn (for eksempel mellom hanner som konkurrerer om en eller et begrenset antall hunner), men i kjønnskonflikt konkurrerer hunner og hanner mot hverandre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lodé, T.|redaktør=Jacob, O.|tittel=La guerre des sexes chez les animaux une histoire naturelle de la sexualité|utgivelsesår=2007|forlag=Jacob|utgivelsessted=Paris|utgave=1.|isbn=2-7381-1901-8}}</ref> Effekten av en slik interessekamp er også kjent fra mennesker, der resultatet som angår omsorg for barn eller manglende sådan kalles for [[Askepott-effekten]].<ref name="DalyWilson1996a">{{Cite journal | last1 = Daly | first1 = M. | last2 = Wilson | first2 = M. I. | doi = 10.1111/1467-8721.ep10772793 | title = Violence Against Stepchildren | journal = Current Directions in Psychological Science | volume = 5 | issue = 3 | pages = 77–81 | year = 1996 | pmid = | pmc = }}</ref>

==Eksempler på kjønnskonflikt==
===Utroskap og sjalusi===
Et typisk eksempel på kjønnskonflikt er troskap og utroskap. Hos dyr som danner par der hannen bidrar til å fostre opp et kull slik som mange fugler, vil hannen oppnå størst reproduktiv gevinst (ha flest barn) dersom han er den den eneste faren til ungene. Han vil derfor ha interesse av at hunnen bare har én partner (ham selv). For hunnens del vil det lønne seg å ha en hann med gode gener, men også at ikke alle ungene har for like gener. En sykdom vil kunne drepe alle ungene om de har for likt [[immunforsvar]], for henne vil det lønne seg å ha flere fedre til kullet. Dette utgjør en interessekonflikt mellom hannen og hunnen, der han vil forsøke å forhindre henne i å parre seg med andre hanner, og hun vil forsøke å lure ham.<ref>{{Kilde www|forfatter=Graven, A.R.|tittel=Utroskap gir bedre immunforsvar|url=http://forskning.no/biologisk-mangfold-fugler-evolusjon-seksualitet/2008/02/utroskap-gir-bedre-immunforsvar|utgiver=Forskning.no|dato=2007|besøksdato=2017-08-16}}</ref> Tilsvarende vil det lønne seg for henne om han bare har egg i hennes reir og bruker all sin tid og resurser på hennes avkom, mens det for han vil lønne seg å ha flere kull med flere hunner. Resultatet av disse interessekonfliktene er at begge arter vil vise [[sjalusi]] og forsøke å hindre partneren i å ha andre partnere.<ref>{{cite journal|last1=Hall|first1=M.L.|last2=Peters|first2=A.|title=Do male paternity guards ensure female fidelity in a duetting fairy-wren?|journal=Behavioral Ecology|date=2009|volume=20|issue=1|pages=222–228|doi=10.1093/beheco/arn139|url=https://academic.oup.com/beheco/article/20/1/222/215508/Do-male-paternity-guards-ensure-female-fidelity-in}}</ref>

===Skjev fordeling av reproduksjon===
For særkjønnede dyrearters del vil antall avkom en hunn kan få være begrenset av hvor mange hun selv klare å lage ([[Ovipari|legge egg]]/[[Vivipari|føde]]). Egg og graviditeter er kostbare, og en hunn vil ha et mer eller mindre fastsatt maksimalantall avkom hun kan produsere. For hunnene vil det være viktig å sikre at de hannene de velger å parre seg med har best mulig genetiske egenskaper. Hannene bidrar hos mange dyr stort sett bare med [[sperm]]ier, som er billige å produsere. Antall avkom han kan få vil være begrenset av antall hunner han kan parre seg med. Dette vil kunne lede til konkurransesituasjon mellom hunner og hanner, der begge forsøker å tvinge motparten til å akseptere det reproduktive systemet som passer dem selv best.<ref>{{Kilde www|forfatter=Trubenová, B. & Hager, R.|tittel=Reproductive Skew Theory|url=http://www.els.net/WileyCDA/ElsArticle/refId-a0023661.html|utgiver=Wiley Online Library|dato=2012|besøksdato=2017-08-16|arkiv-dato=2017-08-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170816235120/http://www.els.net/WileyCDA/ElsArticle/refId-a0023661.html|url-status=død}}</ref>

===Barnedrap===
Et ekstremt utslag av kjønnskonflikt er når hannen dreper en hunns tidligere unger for å enten å framskynde hennes [[løpetid]] eller å sørge for at de ungene han selv er far til ikke har noen konkurrenter. Dette fenomenet er trolig best kjent hos [[løve]], der hanner som tar over en flokk vil drepe den gamle hannens unger.<ref name="Bertram1975">{{Cite journal | last1 = Bertram | first1 = B. C. R. | title = Social factors influencing reproduction in wild lions | doi = 10.1111/j.1469-7998.1975.tb02246.x | journal = Journal of Zoology | volume = 177 | issue = 4 | pages = 463–482 | year = 2009 | pmid = | pmc = }}</ref> Det samme fenomenet er også kjent fra flere rovdyr, som [[isbjørn]] og [[brunbjørn]]. Så lenge hunnene [[amming|ammer]] vil de ikke få [[løpetid]], slik at å drepe ungene framskynder den nye hannens mulighet til å parre seg.<ref name="PackerPusey1983">{{Cite journal | last1 = Packer | first1 = C. | last2 = Pusey | first2 = A. E. | doi = 10.1086/284097 | title = Adaptations of Female Lions to Infanticide by Incoming Males | url = https://archive.org/details/sim_american-naturalist_1983-05_121_5/page/716 | journal = The American Naturalist | volume = 121 | issue = 5 | pages = 716 | year = 1983 | pmid = | pmc = }}</ref>

En løveflokk kan bare nedlegge bytte nok til å ale opp et begrenset antall unger. Eldre barn av andre hanner utgjør derved direkte konkurrenter til hans egne barn. Ved å drepe de tidligere ungene vil en nye hannen derved fjerner konkurrenter for sine egne framtidige avkom.<ref name="Bertram1975" /> Tilsvarende systemer finnes hos mange arter av [[Primater|aper]].<ref>{{cite journal|last1=Böer|first1=M.|last2=Sommer|first2=V.|title=Evidence for sexually selected infanticide in captiveCercopithecus mitis, Cercocebus torquatus, andMandrillus leucophaeus|journal=Primates|date=oktober 1992|volume=33|issue=4|pages=557–563|doi=10.1007/BF02381156|url=https://www.researchgate.net/publication/240338949_Evidence_for_sexually_selected_infanticide_in_captive_Cercopithecus_mitis_Cercocebus_torquatus_and_Mandrillus_leucophaeus|accessdate=31. juli 2017}}</ref><ref>{{cite journal | last1 = Hrdy | first1 = D. B. | year = 1977 | title = Infanticide as a primate reproductive strategy | journal = American Scientist | volume = 65 | issue = 1| pages = 40–49 | pmid = 402873 }}</ref> Hos [[Musefamilien|mus]] vil hannene drepe alle museungene de kommer over i den perioden der hunnen er gravid, slik at de fjerner konkurrenter til sine framtidige barn. Så snart hans egne barn er født, forsvinner hannens trang til å drepe musunger.<ref>{{cite journal | doi = 10.1016/S0003-3472(05)80419-1 | last1 = Perrigo | first1 = G. | last2 = Bryant | first2 = W. C. | last3 = Vomsaal | year = 1990 | first3 = F | title = A unique neural timing system prevents male mice from harming their own offspring | journal = Animal Behaviour | volume = 39 | issue = 3| pages = 535–539 }}</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Evolusjonsbiologi]]
[[Kategori:Evolusjon]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Kjønnskonflikt