wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Koufonisia

2023-03-09T11:07:51Z

81.166.89.106: /* Eksterne lenker */

{{Infoboks øy
|navn = Koufonisia
|bilde = Koufonissia.jpg
|bildetekst = Bukt nær Pori på Pano Koufonisi
|lokaltnavn = Κουφονήσια
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Kykladene]]
|antalløyer = 3
|størreøyer =
|areal = 26.025
|høyestepunkt = –
|høyde = 114 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 366
|befolkningsår = 2001
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.56
|lengdegrad = 25.36
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Koufonisia''' ([[gresk]]: Κουφονήσια) er et tidligere samfunn i øygruppen [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]]. Siden regjeringsreformen av 2011 er den en del av kommunen [[Naxos (øy)|Naxos]] og [[de små Kykladene]], som den er kommunal enhet av.<ref>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis-loven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)</ref> Koufonisia består av to hovedøyer, øvre og nedre Koufonisi; Pano Koufonissi og Kato Koufonissi. Førstenevnte er befolket og har turistfasiliteter mens sistnevnte er ubebodd og besøkes kun for en strandstripe.<ref name="greeka1">[http://www.greeka.com/cyclades/koufonisia/ Koufonisia]</ref> I tillegg finnes en tredje øy, den ubefolkede [[Keros]].

Koufonisia er lokalisert mellom [[Naxos (øy)|Naxos]] og [[Amorgos]]. Hovedstaden heter Khora («byen») hvor de fleste aktiviteter for turistene er; butikker og restauranter. I 2011 ble det opprettet et lite folkeminnemuseum på stedet for en eldre [[akvedukt]] i sentrum av landsbyen. Den lille samlingen fokuser på øyas kulturarv i form av gjenstander, redskaper og et fotoarkiv.<ref>[http://www.greeka.com/cyclades/koufonisia/koufonisia-museums.htm Museum]</ref> Det bor 366 innbyggere på øya (2001).<ref>[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf ''De Facto Polulation of Greece Population and Housing Census of March 18th, 2001''] {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00095.pdf |date=20130131200245 }} (PDF). National Statistical Service of Greece. 2003.</ref>

== Navnet ==
Det er tre versjoner for øyas navn. I henhold til den første, var Koufonisia det antikke navnet på havbukten mellom Koufonisia og [[Glaronisi]]. Det fulle navnet var faktisk «Koufos Limin», hvilket betyr lehavn og hvor skip kunne ankre opp. I henhold til den andre forklaringen ble dette navnet valgt på grunn av de mange [[grotte]]ne og sedimentene som finnes på øya. En tredje teori hevder at i tidligere tider var Pano Koufonisi kjent som «Fakousa» og Kato Koufonisi as «Pino».<ref name="greeka2">[http://www.greeka.com/cyclades/koufonisia/koufonisia-history.htm Information about the history of Koufonisia]</ref>

== Historie ==
* ''For øyenes arkeologi, se artikkel om [[Keros]]''
[[Fil:Koufonisia map.jpg|thumb|left|Koufonisias plasseringen i Kykladene]]
[[Fil:Kato Koufonisi beach.jpg|thumb|left|Strand på Kato Koufonisi]]
I henhold til [[arkeologi]]ske funn har Koufonisia vært befolket siden forhistorisk tid. Utgravninger i Epano Mili avdekket betydelige fra tidlig [[kykladisk sivilisasjon]]. En av de viktigste funnene fra denne perioden er en stekepanneformet kar med ni stjernestråler på seg, i dag utstilt på museet på Naxos. Undersøkelser av østkysten har avdekket levninger fra både [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] som fra [[romersk]] tid.

I historiens gang har Koufonisia opplevd den samme skjebne som de øvrige øyene i Kykladene. Etter [[Østromerriket|bysantinsk]] tid ble øy dominert av [[republikken Venezia]] og [[Det osmanske rike]] som for det meste av [[1600-tallet]] kjempet om herredømmet over [[Egeerhavet]]. Beboerne på Koufonisia allierte seg ofte med grekere på [[Peloponnes]] eller med [[pirat]]er, sistnevnte benyttet kanalen mellom Pano og Kato Koufonisi som et trygt ly. Den osmanske herredømmet varte fram til [[den greske uavhengighetskrigen]], og øya ble sammen med de andre kykladiske øyene en del av den uavhengige greske staten i [[1830]].

Under [[aksemaktene]]s okkupasjon i tiden [[1941]]–[[1945]] var det vanskelige tider for øyboerne, men øya ble ikke direkte involvert i krigshandlingene. Etterkrigstiden var de opprinnelig rundt 1000 innbyggerne, men mange av dem utvandret til [[Athen]] for å finne arbeid. Det gikk skip til [[Iraklia]] hver åttende dag, og det var kun en lege som dekket øyene i de små Kykladene, og med dårlig vær måtte beboerne unnvære lege. Fiske var hovedinnkomsten, og med kjøleskap og billige motorbåter ble fiskeaktivitetene enklere og de kunne selv frakte fangsten til Athen eller Naxos hvor fortjenesten var god.<ref name="greeka2"/>

== Geografi ==
[[Fil:Koufonisi.jpg|thumb|Khora på Pano Koufonisi]]
Koufonisia betstår av tre øyer: Kato (nedre) og Pano (øvre) Koufonisi, og [[Keros]] som alle tilhører øykomplekset [[de små Kykladene]] innenfor den øygruppen [[Kykladene]]. Geografisk er de lokalisert på sørøstsiden av Naxos og på vestsiden av Amorgos. Ubefolkede Keros er et beskyttet arkeologisk område hvor et stort antall gjenstander fra den tidlige [[kykladisk sivilisasjon|kykladiske kulturen]] har blitt avdekket på [[1900-tallet]].

Kato (nedre) Koufonisi er lokalisert ved siden av Pano Koufonisi, Keros og enda en øy, [[Skhinousa]]. Den har et areal på 4,3 km² og er hovedsakelig ubebodd, skjønt det eksisterer noen få rurale hus og en liten kirke for ''Panagia'' ([[Jomfru Maria|Guds Mor]]) som er bygd på toppen av [[ruiner]] fra [[antikken]]. Kun fiskere og turistbåter ankrer opp i en liten havn.

Pano (øvre) Koufonisi er den miste og tettest befolkede av de kykladiske øyene. Den et areal på 3.5 km² og 366 innbyggere (2001). Den fremste aktiviteten er fiske, men i de siste tiårene har turisme blitt stadig viktigere. Den hvite [[vindmølle]]n på østsiden av havnen ønsker besøkende velkommen. Sandstrendene er det som tiltrekker besøkende da infrastrukturen for turister har kun blitt utbygd de siste tiåret. Det har dog bidratt til å bevare øya relativt uforstyrret. Bosetningen i Khora på sørvestkysten er preget av typisk kykladisk arkitektur; malt i hvitt og blått. Interiøret av et typisk hus består av tre rom, et soverom, et kjøkken og et stort oppholdsrom. Taket, kjent som ''steosa'', ble tradisjonelt gjort av halm, tre og jord.

== Naturvern ==
Pano Koufonisi er en del av [[Natura 2000]]-området ''GR4220013 Mikres Kyklades: Irakleia, Schinoussa, Koufonisia, Keros, Antikeri kai thalassia zoni'' (Μικρές Κυκλάδες: από Κέρο μέχρι Ηράκλεια, Σχοινούσσα, Κουφονήσια, Κέρος, Αντικέρι και θαλάσσια ζώνη).

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.riska.info/thumbnails.php?album=59 Bilder fra Koufonisia]

{{De bakre øyene}}
{{Kykladene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]

Naxos (øy)

2023-02-18T16:22:00Z

81.166.89.106: /* Eksterne lenker */

{{Infoboks øy
|navn = Naxos
|bilde = Naxos Gate.JPG
|bildetekst = Det antikke tempel, <br />Naxos' landemerke
|lokaltnavn = Νάξος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Kykladene]]
|areal = 429.785
|høyestepunkt = Zevs
|høyde = 1003 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = Naxos (Khora)
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 17 970
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.50
|lengdegrad = 25.28
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Naxos''' ([[gresk]]: Νάξος) er en [[Hellas|gresk]] øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]]. Øya består av to kommuner, Naxos og Drymalia. Den største byen og hovedstad på øya heter også Naxos, men blir gjerne kalt for Khora («byen»), med 7 070 innbyggere (2011). De fremste landsbyene er Filoti, Apiranthos, Vivlos, Agios Arsenios, Koronos og Glinado.

Naxos er et populært [[turist]]mål med flere severdigheter som historiske [[ruiner]] og en rekke strender, mange av dem i nærheten av Khora. Øya er den mest fruktbare i Kykladene. Den har god tilgang på vann i en region hvor ferskvann ofte er mangelvare. Fjellet Zevs (1003 meter) er det høyeste fjellet i øygruppen og tenderer til å fange skyer, noe som gir mer nedbør. Det har ført til at [[jordbruk]] er viktig økonomisk sektor med innhøsting av ulike grønnsaker og frukter, i tillegg drives det også husdyrhold som blant annet kyr, noe som gjør Naxos til en selvforsynt øy i Kykladene. Øya er også kjent i Hellas for sine [[potet]]er. I oldtiden var den senteret for [[kykladisk sivilisasjon]].

== Mytenes Naxos ==
[[Fil:028MAD Sphinx.jpg|thumb|left|175px|Sfinksen fra Naxos.]]
[[File:Naxos towns.jpg|thumb|left|175px|Kart over Naxos.]]
I henhold til [[gresk mytologi]] ble den unge [[Zevs]] oppfostret i en [[grotte]] på fjellet Zas (Zevs). [[Homer]] nevner «Bia», bokstavelig den hellige øya «til gudinnen». Forskeren [[Karl Kerenyi]] har forklart (i ordene til antikk greker):

:''«Dette navnet, Dia, som betyr «himmelsk» eller «guddommelig» ble benyttet på flere små kuperte øyer i vårt [egeiske] hav, alle av dem lå tett inntil større øyer som [[Kreta]] eller Naxos. Navnet «Dia» var også overført til øya Naxos selv ettersom den var mer utbredt å anta enn noen annen for å ha vært bryllupsøya til [[Dionysos]].»''<ref>Kerenyi (1951), s. 271–272</ref>

En [[legende]] hevdet at i den heroiske tidsalder, i tiden før [[Trojakrigen]], etterlot [[Thesevs]] prinsesse [[Ariadne]] av Kreta igjen på øya etter at hun hadde hjulpet ham å drepe [[Minotauros]] og unnslippe fra [[labyrint]]en. [[Dionysos]], guden av vin, fruktbarhet og livskraft, som var Naxos' egen beskytter, møtte Ariadne og ble forelsket i henne. Men Ariadne klarte ikke å holde ut at Thesevs hadde forlatt henne og drepte seg selv, i henhold til athensk tradisjon, eller steg opp til gudenes verden, i henhold til de eldste versjonene. Delen av [[myte]]n som angår Naxos ble gjenfortalt i [[Richard Strauss]]' [[opera]] ''Ariadne auf Naxos'' ([[1912]]).

Brødrene og kjempene Otos og Efialtes<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks''. s. 153ff.</ref> figurer i minst to Naxos-myter: [[Artemis]] forhandlet en oppgivelse av en beleiring de førte mot gudene ved å tilby at hun bosatte seg på Naxos som Otos' elskerinne; i en annen myte bosatte brødrene seg på Naxos.

== Historie ==
[[Fil:Temple Demeter Naxos 2.JPG|thumb|Tempelet for [[Demeter]].]]
=== Forhistorisk tid ===
Det var [[Neolittisk tid|neolittisk]] bosetning på Naxos så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Det er funnet spor av levninger i Zas-grotten<ref name="aigaio">[http://www2.egeonet.gr/aigaio/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10440&boithimata_State=true&kefalaia_State=true#chapter_1 Cultural Portal of the Aegean Archipelago Histoire] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10440&boithimata_State=true&kefalaia_State=true |date=20090618212224 }}</ref>
i form av stein fra [[Milos]] og kobberobjekter som en [[dolk]], og gullflak. Tilstedeværelsen av [[gull]] og andre objekter innenfor grotten kan være en indikasjon på en høyere status for beboeren.<ref>Halstead, P (1999): ''Neolithic Society in Greece'', Continuum International Publishing Group, ISBN 1850758247</ref>
Øya ble et sentrum for [[kykladisk sivilisasjon]], en tidlig [[Egeisk kultur|bronsealderkultur]], og utviklet førurbane firkanthus, og det er avdekket gravplasser over hele øya. En rik keramikk er avdekket, og øya var leverandør av steingods som vaser av keramikk og statuetter av [[marmor]], blant annet de karakteristiske [[Kykladisk kunst|kykladiske ideolene]]. Naxos var også kilde for utvinning av [[smergel]] for andre øyer, som grunnet sin hardhet var velegnet som slipe- og poleringsmiddel.<ref>Patton, Mark (23. juli 1996): ''Islands In Time: Island Sociogeography and Mediterranean Prehistory'', Psychology Press, ISBN 0415126592</ref>

Naxos' sentrale posisjon i krysningen av flere sjøruter var en viktig faktor i den kulturelle og økonomiske utviklingen på øya på denne tiden. I den [[Mykensk kultur|mykenske perioden]] (1600-1100 f.Kr.) opprettholdt Naxos sin sentrale posisjon, og [[mykensk kultur]] ble spredt videre til de øvrige øyene i Kykladene.<ref name="aigaio" />

=== I antikken ===
[[Fil:KourosOfFlerio.jpg|thumb|Kouros fra Flerio ved Melanes]]
[[Fil:Naxos_Venetian_Tower.jpg|thumb|Den venetiansk festningen]]
[[Fil:City of Naxos.jpg|thumb|Utsyn over Naxos by]]
I [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]] var Naxos en av de framgangsrike sentrene i [[Egeerhavet]], vist ved et stort antall arkaiske helligdommer ved Sangri, Gyroulas, Portara, og Yria. Skulpturkunsten utviklet seg i form av den monumentale ''[[Kouros|Kouroi]]'', [[sfinks]]en fra Naxos som ble gitt til [[Delfi]], og Naxos' hus på den hellige øya [[Dilos]].<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Delos,%20Oikos%20of%20the%20Naxians&object=Building Delos, Oikos of the Naxians (Building)]</ref>

På 700- og 600-tallet f.Kr. dominerte Naxos handelen i Kykladene. Sammen med kolonister fra [[Khalkis]] var øya med på å opprette Naxos, den første greske kolonien på [[Sicilia]] allerede fra 735 f.Kr.<ref name="aigaio" /> Aristokrater synes å dominere i denne perioden og på midten av 500-tallet f.Kr. grep [[Lygdamis av Naxos|Lygdamis]], med støtte fra den athenske [[tyrann]]en [[Peisistratos]], grep makten og styrte som tyrann over øya.<ref>Grant, Michael (1987): ''The Rise of The Greeks''. Guild Publishing London. s. 185</ref> I tiden rundt 510 f.Kr. ble tyranniet veltet og en gruppe aristokrater forvist. De var antagelig de samme som forgjeves angrep øya i 501 f.Kr. ved hjelp av [[Aristagoras]], tyrannen av [[Miletos]]. Øyas makt strakte seg til [[Paros]] og [[Andros]] på denne tiden.<ref name="aigaio" /> [[Herodot]]os beskrev Naxos rundt 500 f.Kr. som den mest framgangsrike øya.<ref>Herodotos, 5.28,5.31</ref>

I 410 f.Kr. ble Naxos angrepet og herjet av [[Perserriket|perserne]], men i sjø[[slaget ved Salamis]] i september 480 f.Kr. og i [[slaget ved Plataiai]] i 479 f.Kr. bidro øya til den greske seier. Naxos ble medlem av det første [[Det athenske sjøforbundet|athenske sjøforbundet]] i 478/477 f.Kr., men valgt som første allierte å gå ut av forbundet, noe som Athen mislikte sterkt og Naxos ble underlagt av athenerne i 466 f.Kr. og ble skattskyldig.<ref name="aigaio" /> I 376 f.Kr. ble Naxos igjen medlem av sjøforbundet, , tvunget med makt, men heller ikke denne gangen varte det lenge. I den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] tiden ble Naxos medlem av et forbund av egeiske øyer,<ref name="aigaio" /> innstiftet i tiden 313 f.Kr. av [[Antigonos I Monofthalmos]], en av etterfølgerne til [[Aleksander den store]], og lagt inn under beskyttelsen av helligdommen for Apollon på Dilos. I 41 f.Kr. ble øya lagt inn under den [[romersk]]e provinsen av egeiske øyer, ''provincia insularum'', med sete på [[Rhodos]].

=== Bysantinsk tid ===
Det er få skriftlig kilder for utviklingen på Naxos i [[Østromerriket|bysantinsk tid]], men det finnes flere levninger av bysantinske kirkebygninger og veggmalerier fra 500-tallet og fram til 1300-tallet e.Kr. som viser at Naxos også hadde en framtredende posisjon i Kykladene også i denne perioden. Etter at [[Konstantinopel]] ble herjet av [[det fjerde korstog]] i [[1204]] ble Naxos setet for [[hertugdømmet Naxos]] under [[Marco Sanudo]] fra [[republikken Venezia]]. Italienere strømmet til øya og som et resultat ble et stort antall konvertert til [[katolisisme]]n. De to kirkesamfunnene, [[den gresk-ortodokse kirke]] og [[den katolske kirke]], har sameksistert på øya siden da. I venetiansk tid ble øya referert til med sitt italienske navn, ''Nasso''.

=== Osmansk tid ===
I [[1537]] ble Naxos angrepet av den [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske]] flåten ledet av piraten [[Khair ed-Din]], kalt for Barbarossa, som okkuperte øya og tvang beboerne til å betale skatt til [[Det osmanske rike]]. Med tiden fikk beboerne beholde sin religiøse overbevisning. Så lenge osmanerne fikk sine skatter var de hovedsakelig fornøyd. Svært få [[tyrkere]] bosatte seg på Naxos og direkte tyrkisk innflytelse var begrenset. I osmansk tid var øya referert til som ''Nakşa''.

Under [[den greske uavhengighetskrigen]] som brøt ut i [[1821]] var det en del av overklassen som ikke ville involvere seg, men deler av øyboerne deltok likevel med to skip og to militære korps. Da var ingen kamper på øya, men Naxos ble etter hvert et tilfluktssted for greske regioner som hadde lid nederlag mot de osmanske styrkene. Ved krigens slutt ble Naxos en del av den moderne greske stat sammen med resten av Kykladene. Med veksten av [[Athen]] som hovedstad i Hellas minsket Naxos' sentrale betydning.<ref name="aigaio" />

=== Moderne tid ===
[[Fil:Naxos-Apollonas.jpg|thumb|Apollonas (Naxos)]]
[[Fil:Panagia Argokiliotissa3.JPG|thumb|Kirken ''Panagia Argokiliotissa'']]
I [[1941]] ble Naxos okkupert av [[Italias historie (1922–1945)|fascistiske Italia]] med rundt 2000 soldater, men da italienerne kapitulerte i [[1943]] ble øya okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] fram til frigjøringen i [[1944]]. Selv om øyboerne ikke ble mishandlet under okkupasjonen, var det særdeles vanskelige tider grunnet matmangel og generell isolasjon.

I etterkrigstiden fulgte Naxos utviklingen til det greske fastlandet, men det var ikke før på 1970-tallet, etter tiden med [[den greske militærjuntaen 1967–1974]], at Hellas fikk framgang, mye grunnet utviklingen av [[turist]]industrien. Naxos hadde mye som tiltrakk seg turister, men manglet i begynnelsen infrastruktur som hoteller, restauranter, veier som førte til at andre øyer tok ledelsen. I senere år har Naxos kommet etter.<ref>[http://www.truegreece.com/destinations/naxos.html Naxos History], True Greece</ref>

== Økonomi ==
Naxos har godt med ferskvann og er svært fruktbar, særlig de nedre delene nær nordvestkysten og oppover terrassehagene i de mange fjellandsbyene. Det dyrkes frukt og grønnsaker, vinranker, [[olivenolje]] og korn (hovedsakelig som dyrefôr). Husdyrproduksjon gir melkeprodukter som [[ost]] og [[yoghurt]].

Det har tradisjonelt siden de eldste tider vært drevet gruvedrift på øya, blant annet for [[marmor]] (som kalles naxosmarmor eller aleksandermarmor) og [[smergel]] som siden antikken ble utvunnet fra under bakken via små tunneler. Selskapet [[Naxos-Union]] i [[Frankfurt am Main]] har siden 1871 hadde enerett til å selge smergel fra Naxos til det europeiske fastlandet. Med innføringen av smeltet aluminiumoksid, [[korund]], og [[silisiumkarbid]] tapte firmaet sin betydning.

Siden 1980-tallet har turisme stått sentralt i økonomien. Den bebygde byområdet har nær doblet seg siden da, og langs kysten har de blitt reist mange feriehus for grekere og utlendinger. Til tross for sine store sandstrender har Naxos unngått lange og store hotellkomplekser. En grunn er transport da øya mangler en internasjonal flyplass, og øyas eneste flyplass dekker den greske innlandstrafikken. Øya er også preget av til dels sterk vind, og tidvis kjølige temperaturer også i sommermånedene. Vind gjør derimot øya attraktiv for vindsurfing, særlig i området rundt Mikri Vigla. De mest populære feriestedene ligger [[sørvest]] for Naxos by, der strendene strekker seg langt nedover langs [[vest]]kysten av øya. De beste strendene starter i [[Agios Prokopios]] og nabobyen [[Agia Anna]], som er de to mest populære stedene på Naxos.

Fra Naxos er det daglige ferjeavganger til Pireus, [[Mykonos]], [[Paros]], [[Ios]], [[Skhinoussa]], og [[Santorini]]. Innenriks[[flyplass]] ligger mellom Agios Prokopios og Khoraen.

== Klima ==
[[File:Naxos Marble.JPG|thumb|Marmorsteinbrudd.]]
Naxos har et [[middelhavsklima]] med relativt milde vintre og varme somre. [[Köppens klimaklassifisering]] har gitt betegnelsen ''Csa'', det vil si hovedsakelig varmtemperert klima.<ref>[http://www.weatherbase.com/weather/weather-summary.php3?s=23761&cityname=Naxos%2C+Notio+Aigaio%2C+Greece&units= Climate Summary]</ref>

== Steder ==
Det finnes flere småbyer på Naxos, som blant annet Filoti, Agios Arsenios, Apiranthos, Tragea, Koronos, Sangri, Apollonas og Kinidaros.

=== Kinidaros ===
Kinidaros ligger 14 km fra hovedstaden Naxos. En stor del av ferskvannet til byen Naxos kommer fra Kinidaros. Fra Kinidaros kommer også mange av Hellas' fremste musikere. I den dalen Halandra, i den nordlige delen av landsbyen, står kirken Agios Artemios som er en av Hellas' største og mest imponerende. Den ble bygd fra 1779. I nærheten av kirken er det funnet flere arkeologiske funn, blant annet gamle mynter.

=== Apiranthos ===
I Apiranthos, «marmorbyen», er det mye marmor, og mange av husene og gatene er gjort i denne steinsorten, eksempelvis Zevgolitårnet fra 1600-tallet, og Bardanitårnet. Landsbyen har også et lite museum.

=== Agios Arsenios ===
Landsbyen Agios Arsenios som ligger på den vestlige delen av Naxos er fredfylt i sommermånedene ettersom de bofaste flytter for å drive sine restauranter og hoteller for turistene ved kysten. Byen ligger kun noen få km fra badestedene Agia Anna og Agios Prokopios.

== Severdigheter ==
[[Fil:Naxos Gate.JPG|thumb|Tempelet på Naxos]]
[[Fil:Naxos Halkio2 tango7174.jpg|thumb|Kirken Agios Georgios Diasoritis, Khalkio]]
[[Fil:Naxos town-hall.JPG|thumb|Rådhuset]]
Øyas hovedstad Naxos er dominert av et 30 meter høy borg som ble bygget av venetianerne. Tidligere var det 12 tårn, men i dag gjenstår kun et av dem, Glezostårnet. Inne i festningsbyen er boligene til det gamle katolske aristokratiet er tilgjengelige, ett av husene er åpent som museum og innredet som et venetiansk hjem. I byen er også det arkeologiske museet. Under festningen er strukturen preget av middelalderens trange gater, særlig i kvartalene Bourgos og Agora, som er bortimot uendret.

Over hele øya på strategisk er det er mange venetiansk borglignende bygninger (Pyrgi, entall Pyrgos = tårn) som ble reist på slutten av middelalderen, bygget både som landsteder for adelen innenfor hver tildelte len og som festninger mot angrep på øya.

Portara er en halvøy utenfor står restene av Apollontempelet på Naxos, og som er blitt øyas landemerke. Det gjenværende er to søyler og en overligger, 5,95 meter høy og 3,65 meter bred, gjort i naxosmarmor. Overliggeren har en vekt på rundt tyve tonn,<ref>Gruben, Gottfried (1998): "Naxos und Delos" i: ''Jahrbuch des Deutschen Archäologischen Instituts'', ISBN 3-11-015369-6, s. 262 ff.</ref> og fraktet fra et steinbrudd rundt ti km unna Flerio.

Tre antikke uferdige monolittiske og kolossale statuer, rått uthogd fra stein, er fortsatt liggende i steinbruddet fra den arkaiske perioden. De kalles ''[[kouros]]'', «ung mann», flertall ''kouroi'', og er fra 600- eller 500-tallet f.Kr. Det er mulig de representerer Apollon og Dionysos. Den ene måler 10,7 meter og den andre 5,5 meter. Hvorfor de aldri ble fullført er uklart.

På Naxos er det mer enn 150 bysantinske kirker fra tidlig kristendom. Omtrent halvparten av dem har freskomalerier eller levninger av fresker, og er årsaken til Naxos tidvis har blitt referert til «Egeerhavets bysantinske kunstgalleri». Kirkene dekker alle epoker mellom 500- og 1200-tallet. Kirken finnes over hele øya, særlig i Halki og Sangri, men mange er i dårlig forfatning og noen i ruiner.

== Kjente personer ==
* [[Euthykartides]] (600-tallet f.Kr.), skulptør
* [[Markellos-Michail Kontopidis]] (1651–1716), medisinsk filosof
* [[Kallinikos III av Konstantinopel]] (død 1726), [[den økumeniske patriark av Konstantinopel]]
* [[Nikodemos av det hellige fjell]] (1749–1809), helgen<ref>[http://orthodoxwiki.org/Nicodemus_of_the_Holy_Mountain Nicodemus of the Holy Mountain], Orthodoxwiki</ref>
* [[Petros Protopapadakis]] (1854–1922), gresk statsminister
* [[Manolis Glezos]] (født 1922), venstreorientert politiker og forfatter
* [[Iakovos Kambanelis]] (1921 –2011), romanforfatter, poet, dramatiker

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Naxos}}
* [http://www.losttrails.com/pages/Hproject/Naxos/Naxos.html Naxos på Prosjekt Herodotos], omfattende fotoessayer
* [https://web.archive.org/web/20111127182449/http://www.naxos-island.tv/ Små videodokumentarer fra flere steder på Naxos]
* [https://web.archive.org/web/20190127054032/http://www.ariska.info/ Naxos], entusiastisk norsk nettsted
* [https://www.riska.info/thumbnails.php?album=58 Bilder fra Naxos], Bilde gallery fra øya.
{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]

Naxos (øy)

2023-02-18T16:21:10Z

81.166.89.106: /* Eksterne lenker */

{{Infoboks øy
|navn = Naxos
|bilde = Naxos Gate.JPG
|bildetekst = Det antikke tempel, <br />Naxos' landemerke
|lokaltnavn = Νάξος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Kykladene]]
|areal = 429.785
|høyestepunkt = Zevs
|høyde = 1003 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = Naxos (Khora)
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 17 970
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.50
|lengdegrad = 25.28
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Naxos''' ([[gresk]]: Νάξος) er en [[Hellas|gresk]] øy som med 429 km² er den største innenfor øygruppen [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]]. Øya består av to kommuner, Naxos og Drymalia. Den største byen og hovedstad på øya heter også Naxos, men blir gjerne kalt for Khora («byen»), med 7 070 innbyggere (2011). De fremste landsbyene er Filoti, Apiranthos, Vivlos, Agios Arsenios, Koronos og Glinado.

Naxos er et populært [[turist]]mål med flere severdigheter som historiske [[ruiner]] og en rekke strender, mange av dem i nærheten av Khora. Øya er den mest fruktbare i Kykladene. Den har god tilgang på vann i en region hvor ferskvann ofte er mangelvare. Fjellet Zevs (1003 meter) er det høyeste fjellet i øygruppen og tenderer til å fange skyer, noe som gir mer nedbør. Det har ført til at [[jordbruk]] er viktig økonomisk sektor med innhøsting av ulike grønnsaker og frukter, i tillegg drives det også husdyrhold som blant annet kyr, noe som gjør Naxos til en selvforsynt øy i Kykladene. Øya er også kjent i Hellas for sine [[potet]]er. I oldtiden var den senteret for [[kykladisk sivilisasjon]].

== Mytenes Naxos ==
[[Fil:028MAD Sphinx.jpg|thumb|left|175px|Sfinksen fra Naxos.]]
[[File:Naxos towns.jpg|thumb|left|175px|Kart over Naxos.]]
I henhold til [[gresk mytologi]] ble den unge [[Zevs]] oppfostret i en [[grotte]] på fjellet Zas (Zevs). [[Homer]] nevner «Bia», bokstavelig den hellige øya «til gudinnen». Forskeren [[Karl Kerenyi]] har forklart (i ordene til antikk greker):

:''«Dette navnet, Dia, som betyr «himmelsk» eller «guddommelig» ble benyttet på flere små kuperte øyer i vårt [egeiske] hav, alle av dem lå tett inntil større øyer som [[Kreta]] eller Naxos. Navnet «Dia» var også overført til øya Naxos selv ettersom den var mer utbredt å anta enn noen annen for å ha vært bryllupsøya til [[Dionysos]].»''<ref>Kerenyi (1951), s. 271–272</ref>

En [[legende]] hevdet at i den heroiske tidsalder, i tiden før [[Trojakrigen]], etterlot [[Thesevs]] prinsesse [[Ariadne]] av Kreta igjen på øya etter at hun hadde hjulpet ham å drepe [[Minotauros]] og unnslippe fra [[labyrint]]en. [[Dionysos]], guden av vin, fruktbarhet og livskraft, som var Naxos' egen beskytter, møtte Ariadne og ble forelsket i henne. Men Ariadne klarte ikke å holde ut at Thesevs hadde forlatt henne og drepte seg selv, i henhold til athensk tradisjon, eller steg opp til gudenes verden, i henhold til de eldste versjonene. Delen av [[myte]]n som angår Naxos ble gjenfortalt i [[Richard Strauss]]' [[opera]] ''Ariadne auf Naxos'' ([[1912]]).

Brødrene og kjempene Otos og Efialtes<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks''. s. 153ff.</ref> figurer i minst to Naxos-myter: [[Artemis]] forhandlet en oppgivelse av en beleiring de førte mot gudene ved å tilby at hun bosatte seg på Naxos som Otos' elskerinne; i en annen myte bosatte brødrene seg på Naxos.

== Historie ==
[[Fil:Temple Demeter Naxos 2.JPG|thumb|Tempelet for [[Demeter]].]]
=== Forhistorisk tid ===
Det var [[Neolittisk tid|neolittisk]] bosetning på Naxos så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Det er funnet spor av levninger i Zas-grotten<ref name="aigaio">[http://www2.egeonet.gr/aigaio/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10440&boithimata_State=true&kefalaia_State=true#chapter_1 Cultural Portal of the Aegean Archipelago Histoire] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/aigaio/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaid=10440&boithimata_State=true&kefalaia_State=true |date=20090618212224 }}</ref>
i form av stein fra [[Milos]] og kobberobjekter som en [[dolk]], og gullflak. Tilstedeværelsen av [[gull]] og andre objekter innenfor grotten kan være en indikasjon på en høyere status for beboeren.<ref>Halstead, P (1999): ''Neolithic Society in Greece'', Continuum International Publishing Group, ISBN 1850758247</ref>
Øya ble et sentrum for [[kykladisk sivilisasjon]], en tidlig [[Egeisk kultur|bronsealderkultur]], og utviklet førurbane firkanthus, og det er avdekket gravplasser over hele øya. En rik keramikk er avdekket, og øya var leverandør av steingods som vaser av keramikk og statuetter av [[marmor]], blant annet de karakteristiske [[Kykladisk kunst|kykladiske ideolene]]. Naxos var også kilde for utvinning av [[smergel]] for andre øyer, som grunnet sin hardhet var velegnet som slipe- og poleringsmiddel.<ref>Patton, Mark (23. juli 1996): ''Islands In Time: Island Sociogeography and Mediterranean Prehistory'', Psychology Press, ISBN 0415126592</ref>

Naxos' sentrale posisjon i krysningen av flere sjøruter var en viktig faktor i den kulturelle og økonomiske utviklingen på øya på denne tiden. I den [[Mykensk kultur|mykenske perioden]] (1600-1100 f.Kr.) opprettholdt Naxos sin sentrale posisjon, og [[mykensk kultur]] ble spredt videre til de øvrige øyene i Kykladene.<ref name="aigaio" />

=== I antikken ===
[[Fil:KourosOfFlerio.jpg|thumb|Kouros fra Flerio ved Melanes]]
[[Fil:Naxos_Venetian_Tower.jpg|thumb|Den venetiansk festningen]]
[[Fil:City of Naxos.jpg|thumb|Utsyn over Naxos by]]
I [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]] var Naxos en av de framgangsrike sentrene i [[Egeerhavet]], vist ved et stort antall arkaiske helligdommer ved Sangri, Gyroulas, Portara, og Yria. Skulpturkunsten utviklet seg i form av den monumentale ''[[Kouros|Kouroi]]'', [[sfinks]]en fra Naxos som ble gitt til [[Delfi]], og Naxos' hus på den hellige øya [[Dilos]].<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Delos,%20Oikos%20of%20the%20Naxians&object=Building Delos, Oikos of the Naxians (Building)]</ref>

På 700- og 600-tallet f.Kr. dominerte Naxos handelen i Kykladene. Sammen med kolonister fra [[Khalkis]] var øya med på å opprette Naxos, den første greske kolonien på [[Sicilia]] allerede fra 735 f.Kr.<ref name="aigaio" /> Aristokrater synes å dominere i denne perioden og på midten av 500-tallet f.Kr. grep [[Lygdamis av Naxos|Lygdamis]], med støtte fra den athenske [[tyrann]]en [[Peisistratos]], grep makten og styrte som tyrann over øya.<ref>Grant, Michael (1987): ''The Rise of The Greeks''. Guild Publishing London. s. 185</ref> I tiden rundt 510 f.Kr. ble tyranniet veltet og en gruppe aristokrater forvist. De var antagelig de samme som forgjeves angrep øya i 501 f.Kr. ved hjelp av [[Aristagoras]], tyrannen av [[Miletos]]. Øyas makt strakte seg til [[Paros]] og [[Andros]] på denne tiden.<ref name="aigaio" /> [[Herodot]]os beskrev Naxos rundt 500 f.Kr. som den mest framgangsrike øya.<ref>Herodotos, 5.28,5.31</ref>

I 410 f.Kr. ble Naxos angrepet og herjet av [[Perserriket|perserne]], men i sjø[[slaget ved Salamis]] i september 480 f.Kr. og i [[slaget ved Plataiai]] i 479 f.Kr. bidro øya til den greske seier. Naxos ble medlem av det første [[Det athenske sjøforbundet|athenske sjøforbundet]] i 478/477 f.Kr., men valgt som første allierte å gå ut av forbundet, noe som Athen mislikte sterkt og Naxos ble underlagt av athenerne i 466 f.Kr. og ble skattskyldig.<ref name="aigaio" /> I 376 f.Kr. ble Naxos igjen medlem av sjøforbundet, , tvunget med makt, men heller ikke denne gangen varte det lenge. I den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] tiden ble Naxos medlem av et forbund av egeiske øyer,<ref name="aigaio" /> innstiftet i tiden 313 f.Kr. av [[Antigonos I Monofthalmos]], en av etterfølgerne til [[Aleksander den store]], og lagt inn under beskyttelsen av helligdommen for Apollon på Dilos. I 41 f.Kr. ble øya lagt inn under den [[romersk]]e provinsen av egeiske øyer, ''provincia insularum'', med sete på [[Rhodos]].

=== Bysantinsk tid ===
Det er få skriftlig kilder for utviklingen på Naxos i [[Østromerriket|bysantinsk tid]], men det finnes flere levninger av bysantinske kirkebygninger og veggmalerier fra 500-tallet og fram til 1300-tallet e.Kr. som viser at Naxos også hadde en framtredende posisjon i Kykladene også i denne perioden. Etter at [[Konstantinopel]] ble herjet av [[det fjerde korstog]] i [[1204]] ble Naxos setet for [[hertugdømmet Naxos]] under [[Marco Sanudo]] fra [[republikken Venezia]]. Italienere strømmet til øya og som et resultat ble et stort antall konvertert til [[katolisisme]]n. De to kirkesamfunnene, [[den gresk-ortodokse kirke]] og [[den katolske kirke]], har sameksistert på øya siden da. I venetiansk tid ble øya referert til med sitt italienske navn, ''Nasso''.

=== Osmansk tid ===
I [[1537]] ble Naxos angrepet av den [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske]] flåten ledet av piraten [[Khair ed-Din]], kalt for Barbarossa, som okkuperte øya og tvang beboerne til å betale skatt til [[Det osmanske rike]]. Med tiden fikk beboerne beholde sin religiøse overbevisning. Så lenge osmanerne fikk sine skatter var de hovedsakelig fornøyd. Svært få [[tyrkere]] bosatte seg på Naxos og direkte tyrkisk innflytelse var begrenset. I osmansk tid var øya referert til som ''Nakşa''.

Under [[den greske uavhengighetskrigen]] som brøt ut i [[1821]] var det en del av overklassen som ikke ville involvere seg, men deler av øyboerne deltok likevel med to skip og to militære korps. Da var ingen kamper på øya, men Naxos ble etter hvert et tilfluktssted for greske regioner som hadde lid nederlag mot de osmanske styrkene. Ved krigens slutt ble Naxos en del av den moderne greske stat sammen med resten av Kykladene. Med veksten av [[Athen]] som hovedstad i Hellas minsket Naxos' sentrale betydning.<ref name="aigaio" />

=== Moderne tid ===
[[Fil:Naxos-Apollonas.jpg|thumb|Apollonas (Naxos)]]
[[Fil:Panagia Argokiliotissa3.JPG|thumb|Kirken ''Panagia Argokiliotissa'']]
I [[1941]] ble Naxos okkupert av [[Italias historie (1922–1945)|fascistiske Italia]] med rundt 2000 soldater, men da italienerne kapitulerte i [[1943]] ble øya okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] fram til frigjøringen i [[1944]]. Selv om øyboerne ikke ble mishandlet under okkupasjonen, var det særdeles vanskelige tider grunnet matmangel og generell isolasjon.

I etterkrigstiden fulgte Naxos utviklingen til det greske fastlandet, men det var ikke før på 1970-tallet, etter tiden med [[den greske militærjuntaen 1967–1974]], at Hellas fikk framgang, mye grunnet utviklingen av [[turist]]industrien. Naxos hadde mye som tiltrakk seg turister, men manglet i begynnelsen infrastruktur som hoteller, restauranter, veier som førte til at andre øyer tok ledelsen. I senere år har Naxos kommet etter.<ref>[http://www.truegreece.com/destinations/naxos.html Naxos History], True Greece</ref>

== Økonomi ==
Naxos har godt med ferskvann og er svært fruktbar, særlig de nedre delene nær nordvestkysten og oppover terrassehagene i de mange fjellandsbyene. Det dyrkes frukt og grønnsaker, vinranker, [[olivenolje]] og korn (hovedsakelig som dyrefôr). Husdyrproduksjon gir melkeprodukter som [[ost]] og [[yoghurt]].

Det har tradisjonelt siden de eldste tider vært drevet gruvedrift på øya, blant annet for [[marmor]] (som kalles naxosmarmor eller aleksandermarmor) og [[smergel]] som siden antikken ble utvunnet fra under bakken via små tunneler. Selskapet [[Naxos-Union]] i [[Frankfurt am Main]] har siden 1871 hadde enerett til å selge smergel fra Naxos til det europeiske fastlandet. Med innføringen av smeltet aluminiumoksid, [[korund]], og [[silisiumkarbid]] tapte firmaet sin betydning.

Siden 1980-tallet har turisme stått sentralt i økonomien. Den bebygde byområdet har nær doblet seg siden da, og langs kysten har de blitt reist mange feriehus for grekere og utlendinger. Til tross for sine store sandstrender har Naxos unngått lange og store hotellkomplekser. En grunn er transport da øya mangler en internasjonal flyplass, og øyas eneste flyplass dekker den greske innlandstrafikken. Øya er også preget av til dels sterk vind, og tidvis kjølige temperaturer også i sommermånedene. Vind gjør derimot øya attraktiv for vindsurfing, særlig i området rundt Mikri Vigla. De mest populære feriestedene ligger [[sørvest]] for Naxos by, der strendene strekker seg langt nedover langs [[vest]]kysten av øya. De beste strendene starter i [[Agios Prokopios]] og nabobyen [[Agia Anna]], som er de to mest populære stedene på Naxos.

Fra Naxos er det daglige ferjeavganger til Pireus, [[Mykonos]], [[Paros]], [[Ios]], [[Skhinoussa]], og [[Santorini]]. Innenriks[[flyplass]] ligger mellom Agios Prokopios og Khoraen.

== Klima ==
[[File:Naxos Marble.JPG|thumb|Marmorsteinbrudd.]]
Naxos har et [[middelhavsklima]] med relativt milde vintre og varme somre. [[Köppens klimaklassifisering]] har gitt betegnelsen ''Csa'', det vil si hovedsakelig varmtemperert klima.<ref>[http://www.weatherbase.com/weather/weather-summary.php3?s=23761&cityname=Naxos%2C+Notio+Aigaio%2C+Greece&units= Climate Summary]</ref>

== Steder ==
Det finnes flere småbyer på Naxos, som blant annet Filoti, Agios Arsenios, Apiranthos, Tragea, Koronos, Sangri, Apollonas og Kinidaros.

=== Kinidaros ===
Kinidaros ligger 14 km fra hovedstaden Naxos. En stor del av ferskvannet til byen Naxos kommer fra Kinidaros. Fra Kinidaros kommer også mange av Hellas' fremste musikere. I den dalen Halandra, i den nordlige delen av landsbyen, står kirken Agios Artemios som er en av Hellas' største og mest imponerende. Den ble bygd fra 1779. I nærheten av kirken er det funnet flere arkeologiske funn, blant annet gamle mynter.

=== Apiranthos ===
I Apiranthos, «marmorbyen», er det mye marmor, og mange av husene og gatene er gjort i denne steinsorten, eksempelvis Zevgolitårnet fra 1600-tallet, og Bardanitårnet. Landsbyen har også et lite museum.

=== Agios Arsenios ===
Landsbyen Agios Arsenios som ligger på den vestlige delen av Naxos er fredfylt i sommermånedene ettersom de bofaste flytter for å drive sine restauranter og hoteller for turistene ved kysten. Byen ligger kun noen få km fra badestedene Agia Anna og Agios Prokopios.

== Severdigheter ==
[[Fil:Naxos Gate.JPG|thumb|Tempelet på Naxos]]
[[Fil:Naxos Halkio2 tango7174.jpg|thumb|Kirken Agios Georgios Diasoritis, Khalkio]]
[[Fil:Naxos town-hall.JPG|thumb|Rådhuset]]
Øyas hovedstad Naxos er dominert av et 30 meter høy borg som ble bygget av venetianerne. Tidligere var det 12 tårn, men i dag gjenstår kun et av dem, Glezostårnet. Inne i festningsbyen er boligene til det gamle katolske aristokratiet er tilgjengelige, ett av husene er åpent som museum og innredet som et venetiansk hjem. I byen er også det arkeologiske museet. Under festningen er strukturen preget av middelalderens trange gater, særlig i kvartalene Bourgos og Agora, som er bortimot uendret.

Over hele øya på strategisk er det er mange venetiansk borglignende bygninger (Pyrgi, entall Pyrgos = tårn) som ble reist på slutten av middelalderen, bygget både som landsteder for adelen innenfor hver tildelte len og som festninger mot angrep på øya.

Portara er en halvøy utenfor står restene av Apollontempelet på Naxos, og som er blitt øyas landemerke. Det gjenværende er to søyler og en overligger, 5,95 meter høy og 3,65 meter bred, gjort i naxosmarmor. Overliggeren har en vekt på rundt tyve tonn,<ref>Gruben, Gottfried (1998): "Naxos und Delos" i: ''Jahrbuch des Deutschen Archäologischen Instituts'', ISBN 3-11-015369-6, s. 262 ff.</ref> og fraktet fra et steinbrudd rundt ti km unna Flerio.

Tre antikke uferdige monolittiske og kolossale statuer, rått uthogd fra stein, er fortsatt liggende i steinbruddet fra den arkaiske perioden. De kalles ''[[kouros]]'', «ung mann», flertall ''kouroi'', og er fra 600- eller 500-tallet f.Kr. Det er mulig de representerer Apollon og Dionysos. Den ene måler 10,7 meter og den andre 5,5 meter. Hvorfor de aldri ble fullført er uklart.

På Naxos er det mer enn 150 bysantinske kirker fra tidlig kristendom. Omtrent halvparten av dem har freskomalerier eller levninger av fresker, og er årsaken til Naxos tidvis har blitt referert til «Egeerhavets bysantinske kunstgalleri». Kirkene dekker alle epoker mellom 500- og 1200-tallet. Kirken finnes over hele øya, særlig i Halki og Sangri, men mange er i dårlig forfatning og noen i ruiner.

== Kjente personer ==
* [[Euthykartides]] (600-tallet f.Kr.), skulptør
* [[Markellos-Michail Kontopidis]] (1651–1716), medisinsk filosof
* [[Kallinikos III av Konstantinopel]] (død 1726), [[den økumeniske patriark av Konstantinopel]]
* [[Nikodemos av det hellige fjell]] (1749–1809), helgen<ref>[http://orthodoxwiki.org/Nicodemus_of_the_Holy_Mountain Nicodemus of the Holy Mountain], Orthodoxwiki</ref>
* [[Petros Protopapadakis]] (1854–1922), gresk statsminister
* [[Manolis Glezos]] (født 1922), venstreorientert politiker og forfatter
* [[Iakovos Kambanelis]] (1921 –2011), romanforfatter, poet, dramatiker

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Naxos}}
* [http://www.losttrails.com/pages/Hproject/Naxos/Naxos.html Naxos på Prosjekt Herodotos], omfattende fotoessayer
* [https://web.archive.org/web/20111127182449/http://www.naxos-island.tv/ Små videodokumentarer fra flere steder på Naxos]
* [https://web.archive.org/web/20190127054032/http://www.ariska.info/ Naxos], entusiastisk norsk nettsted
* [https://www.riska.info/thumbnails.php?album=58], Bilde gallery fra øya.
{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kykladene]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]