<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=81.0.173.238</id>
	<title>wikisida.no - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=81.0.173.238"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Spesial:Bidrag/81.0.173.238"/>
	<updated>2026-04-08T21:24:03Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Bybrannen_i_Oslo_1624&amp;diff=115112</id>
		<title>Bybrannen i Oslo 1624</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Bybrannen_i_Oslo_1624&amp;diff=115112"/>
		<updated>2023-10-28T15:19:15Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;81.0.173.238: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;{{refforbedre|dato=2019}}&lt;br /&gt;
[[Fil:Hlvrkat1.JPG|thumb|[[Hallvardskatedralen]] var en av mange bygninger som ble lagt i ruiner under brannen.{{foto|Pål Giørtz}}]]&lt;br /&gt;
&#039;&#039;&#039;Bybrannen i Oslo 1624&#039;&#039;&#039; var den største og mest kjente av en rekke [[bybrann]]er som herjet [[middelalderbyen Oslo]]. Den brøt ut [[17. august]] [[1624]] og la størstedelen av byen i aske. Etter brannen bestemte [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] at byen skulle gjenreises i nærheten på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]], mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Før brannen==&lt;br /&gt;
Middelalderbyene ble stadig herjet av bybranner. De tjærebredde trehusene stod tett i tett. Selv et moderne [[brannvesen]] har vanskelig nok for å stanse en fullt utviklet brann i tett trehusbebyggelse, og for [[middelalderen]]s bøttegjenger var det håpløst, særlig i sterk [[vind]]. I tillegg var folk avhengig av åpen ild for matlaging, oppvarming og belysning. Og om folk var forsiktige – de var selvfølgelig klar over brannfaren – så kunne [[lyn]]et slå ned i et [[kirke]]spir, og en [[Kirkebranner i Norge|kirkebrann]] kunne spre gnister, glør og brennende trestykker over hele byen hvis vindretningen var ugunstig.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oslo var typisk for denne perioden, med ca. 18 bybranner i [[1080]]–[[1567]]. Like mange ganger ble byen gjenoppbygget, som regel på de gamle tomtene, hvor grunnmurer og kjellere gjerne var intakte. Samtidig vokste Oslo – men svært langsomt, til ca. {{formatnum:3000}} innbyggere i 1624.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Skadene==&lt;br /&gt;
I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Oslo Bispeborg]] og [[Oslo katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Etterspill og gjenreising==&lt;br /&gt;
[[Fil:Medieval Oslo map.jpg|thumb|Kart over middelalderbyen som brant. Mot vest Akersneset og Akershagen, der Christiania ble reist. Det stiplede gatenettet viser tilstanden på begynnelsen av 1900-tallet. Kartet er tegnet av [[Amund Helland]].]]&lt;br /&gt;
[[Overtro]]en stod sterkt på 1600-tallet, som også var et høydepunkt for [[hekseprosessene]]. En prosess fant frem til tre hekser som ble dømt skyldige og brent på bålet&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www |url=http://www.osloby.no/Middelalder-Oslos-skjebnebrann-7673059.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-30 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903095005/http://www.osloby.no/Middelalder-Oslos-skjebnebrann-7673059.html |url-status=død }}&amp;lt;/ref&amp;gt;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kongen ville det annerledes. Borgerne klagde på avgjørelsen om å flytte byen, ettersom mange ikke hadde råd til å starte helt på nytt, og kjellere og grunnmurer var fremdeles i behold. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei ([[klima]]et på den tiden var kaldere enn nå), og det ble en del bygging uten tillatelse.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den nye byen, Christiania, ble omgitt av voller i en halvsirkel fra skrenten mot [[Pipervika]] til stranden mot [[Bjørvika]]. Snorrette gater ble anlagt mellom rektangulære [[kvartal]]er, og dette «rutenettet» ble i nyere tid kalt [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Det ble [[murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner, men bare for [[adel]] og borgere med formue. Borgere uten kapital til å oppføre dyre murhus kunne bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Mange oppførte ulovlige hus av [[lafteverk]], og kongens krav om å rive dem ble ikke tatt til følge. I vestre tredjedel av byen bodde for det meste håndverker og småkårsfolk i trehus, og i [[1686]] ble denne bydelen ødelagt i en brann som begynte da lynet slo ned i Hellig Trefoldighets kirke på [[Christiania torv]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Da den nye byen var anlagt, ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for [[Akershus festning]], med tilleggsjord fra gårdene &#039;&#039;Valle&#039;&#039;, &#039;&#039;Bergsløkken&#039;&#039;, &#039;&#039;Klosterløkken&#039;&#039;, &#039;&#039;Provstengen&#039;&#039; og deler av [[Bymarken|Oslos bymark]] eller «takmark». Gården skulle skaffe forsyninger til festningen. Det var lenge et jordbruksområde, men med noen få murbygninger som helt eller delvis hadde overlevd brannen – [[Oslo ladegård]], på ruinene av den gamle [[Oslo bispeborg|bispeborgen]], [[Oslo bispegård]] på ruinene av [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosteret]], og [[Oslo Hospital]]. [[Saxegården]] besto som privat eiendom og ble gjenreist som trehus på en hvelvkjeller fra [[middelalderen]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Referanser==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Eksterne lenker==&lt;br /&gt;
* {{Lokalhistorie|Bybrannen i Oslo 1624}} &lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20131005000132/http://www.brannmuseet.no/index.php/historie/det-gamle-oslo Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider&lt;br /&gt;
* [http://www.vigerust.net/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624 (på vigerust.net, [http://web.archive.org/web/20071105014245/http://www.vigerust.net/oslo/oslo1624_brann.html arkivert utgave])&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Portal|Oslo}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Bybranner i Norge|Oslo]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Middelalderbyen Oslo]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Hendelser i 1624]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Branner i Oslo]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>81.0.173.238</name></author>
	</entry>
</feed>