Ares

2024-08-29T10:41:45Z

80.213.163.95: /* Kjennetegn */ korrigerte lenke samt rettet opp.

{{Denne|krigsguden}}
[[Fil:Ares villa Hadriana.jpg|thumb|200px|Ares, romersk kopi av gresk statue, Villa Adriana]]
'''Ares''' (gresk: Ἄρης) er [[krig]]ens gud i [[gresk mytologi]] og sønn av [[Zevs]] og [[Hera]]. Ares representerte krigen i sin råskap. Ares var flere ganger i konflikt med [[Athene]], som var krigsstrategiens gudinne. Som oftest gikk Athene seirende ut av oppgjørene dem imellom. Historisk sett overtok Ares etter en tidligere krigsgud, [[Enyalios]].

Ares var vakker, men brutal og var upopulær blant både guder og mennesker. I [[Iliaden]] omtalte [[Zevs]] Ares som den mest forhatte av alle av Olympens guddommer, da splid, krig og slakt er kjært for ham.<ref>Iliaden, femte sang, linje 890-91.</ref> Selv om Ares spilte en stor rolle i mytologien ble han relativt lite dyrket av grekerne. Senteret for hans kult var i [[Thrakia]], men han ble også dyrket i [[Sparta]] og [[Theben (Hellas)|Theben]].

==Ares i mytologien==
Ares dukker opp i flere historier, men oftest som et vedheng i en annen guds historie. Han er ikke kjent som særlig hjelpsom, og han er ikke assosiert med noen av de større heltene. I trojanerkrigen lot han seg påvirke av Afrodite til å ta [[Troja]]s parti selv om han hadde lovet sin mor Hera å støtte grekerne. Ares grep direkte inn i krigen, men ble såret av [[Diomedes (Argos)|Diomedes, kongen av Argos)]] med [[Athene]]s hjelp. Blant Ares' barn var Deimos (skrekk) og Fobos (frykt), og begge fulgte ham på slagmarken. Begge barna hadde Afrodite som mor.

===Ares og Afrodite===
Ares hadde mange elskerinner og barn. Hans mest profilerte elskerinne var [[Afrodite]]. Deres møter var i hemmelighet, da Afrodite var gift med [[Hefaistos]]. En kjent historie går ut på at Ares og Afrodite ble oppdaget av [[Helios]] i sin solvogn mens de lå i Hefaistos' seng. Helios fortalte Hefaistos om affæren, og Hefaistos fanget dem i et nett så finmasket at det nesten var usynlig. De to elskende ble fanget, og Hefaistos inviterte alle Olympens guddommer til å komme. Kvinnene takket nei, men mennene ble med. På tross av spøker om å bytte plass med Ares, var alle med på å mobbe paret, som deretter ble sluppet løs. Ares ble så skamfull at han dro tilbake til [[Trakia]] etter affæren.<ref>[http://books.google.no/books?id=1Z-LIKN0Ap0C&pg=PA113&lpg=PA113&dq=Iliad+5.890&source=bl&ots=duk05h2Azd&sig=8kLY_NacjGgP-eFM_sYzyKnvnUY&hl=no&ei=LIIHTPqOCciiOKC5zc4P&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CDoQ6AEwBw#v=onepage&q=Iliad%205.890&f=false William F. Hansen: Handbook of classical mythology], ABC-Clio, Santa Barbara (California), 2004.</ref>

Ares ble også sjalu på [[Adonis]] for at Afrodite foretrakk ham fremfor Ares. Ares gjorde seg da om til et villsvin og angrep og drepte Adonis i sjalusi.

===Ares og Poseidon===
Ares' datter Alkippe ble forsøkt voldtatt av Halirrothios, en sønn av [[Poseidon]]. Ares oppdaget dette, og tok livet av Halirrothios. Poseidon krevde at Ares skulle straffes for å ha drept en av hans sønner. Ares ble dømt av gudene og frifunnet. Stedet han etter sigende ble dømt på, fikk navnet [[Areopagos]], «Ares' høyde», etter ham.<ref>[http://www.theoi.com/Olympios/AresWrath.html Theoi Greek Mythology]</ref>

===Kjennetegn===
Ares hadde en [[kvadriga|téthrippon]], en vogn trukket av fire hester på linje, side om side. Hestene til Ares var udødelige og ildsprutende hingster. Ares' spesielle dyr var [[Tamhund|hunden]] og hans fugl var [[Gribb (fugl)|gribb]]en.

Romerne identifiserte Ares med sin krigsgud [[Mars (gud)|Mars]] som var en langt mer betydningsfull guddom.

==Ares i kunsten==
Ares er som oftest portrettert som sterk og med idealiserte trekk. Han er enten en ung mann uten skjegg eller en litt eldre med skjegg. Imidlertid er han som oftest godt trent i avbildningene. Hans karaktertrekk er så universelle ellers at man i stor grad er avhengig av hjelpemidler for å identifisere ham i antikk kunst. Lik Athene er han ofte bevæpnet med skjold, spyd og hjelm.

I [[renessansen]] hadde den romerske Mars i stor grad overtatt for den blodtørstige Ares som motiv, i den grad det foreligger noen tittel på bildene. Han er uansett ofte portrettert med spyd, hjelm og hund.

==Se også==
* [[Mars (gud)|Mars]]
* [[Nergal]]
* [[Ty]]

== Referanser ==
<references/>

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske guder]]
[[Kategori:Krigsguder]]

Christian Adolph Diriks

2024-06-14T12:03:44Z

80.213.163.95: /* Bakgrunn */ trykkfeil

{{Infoboks politiker
| navn = Christian Adolph Diriks
| bilde = Christian Adolph Diriks malt av Ragna Hennig-Larsen etter silhuett - Eidsvoll 1814 - EM.03071 - crop.jpg
| bildetekst = Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen som tilhører [[Eidsvoll 1814]]
| fsted = [[København]]
| dsted = [[Oslo|Christiania]]
| beskjeftigelse = Jurist
| parti = [[Selvstendighetspartiet]]
| verv = [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmann]]
| valgkrets = [[Larvik|Laurvig]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode2 = [[Liste over stortingsrepresentanter 1814|Stortinget i 1814]]
| verv3 = [[Statsråd]], sjef for Politidepartementet, Justisdepartementet og Kirkedepartementet
| periode3 = 1814–1836
| comcat =
}}
'''Christian Adolph Diriks''' (1775–1837) var en norsk jurist og deltager på [[riksforsamlingen]] i 1814.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Christian Adolph Diriks var født den 11. november 1775 i [[København]] og oppvokst i Danmark. Han var sønn av skipsfører Boye Boyesen Dyriks (1744–80) og Marie Elisabeth Stoppel (død 1797).
===Virke i Norge===
Han kom til Norge da han var 30 år gammel.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091301020|tittel=Eidsvoll 1814 : hvordan grunnloven ble til|besøksdato=2017-09-18|forfattere=Eli Fure (red.)|dato=1989|verk=urn.nb.no|forlag=Dreyer forlag|sitat=}}</ref>

Han var [[byfogd]] og [[sorenskriver]] i [[Larvik|Laurvig]] (Larvik). De 24 stemmeberettigede i byen valgte ham til representant på riksforsamlingen under et møte i byens kirke den [[4. mars]] 1814. Han sluttet seg til [[selvstendighetspartiet]], og satt i reglementskomiteen og konstitusjonskomiteen.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091301020|tittel=Eidsvoll 1814 : hvordan grunnloven ble til|besøksdato=2017-09-18|forfattere=Eli Fure (red.)|dato=1989|verk=urn.nb.no|forlag=Dreyer forlag|sitat=}}</ref> Dermed var han en av dem som redigerte utkastene til [[Norges Grunnlov|Grunnloven]], og han fikk stor innflytelse på dette arbeidet. I dagene 2. til 8. mai var han også riksforsamlingens president. I 1814 bodde han sannsynligvis i daværende Kirkegaten 3 (Alleen) i Larvik. Av dagbøkene til andre Eidsvoldsmenn kan man se at han ble fremhevet som en meget sindig og effektiv møteleder og en skarpskodd jurist med stor oversikt også over andre lands statsforfatninger.<ref name=":0" />

Diriks ble Norges første professor i juridiske fag, da han ble utnevnt til en stilling ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania. Han ble imidlertid bare ett år i professorstillingen, og rakk derfor ikke å profilere seg i dette embetet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Pionerprofessorene|publikasjon=Juristkontakt|url=http://www.juristkontakt.no/asset/pdf-issues/2011/Juristkontakt-2011-3.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=2011/3|sider=22|besøksdato=2017-09-18|sitat=Norges første jusprofessor gikk til Høyesterett etter bare ett års tjeneste ved Universitetet. (---) Men han satte ingen spor etter seg på fakultetet, og hans karriere ble i stedet som statsråd.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160514002010/http://www.juristkontakt.no/asset/pdf-issues/2011/Juristkontakt-2011-3.pdf|arkivdato=2016-05-14|url-status=død}}</ref>

Han ble Norges første [[stortingspresident]], og senere [[statsråd]], først i Justisdepartementet og senere i Kirkedepartementet.

På sine eldste dager gikk han imot feiringen av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], som han mente var en provokasjon mot [[Sverige]].

Diriks mottok storkorset av [[Nordstjerneordenen]] i 1818. Fra 1824 var han medlem av
[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.

Diriks døde den 16. desember 1837 i [[Oslo|Christiania]], i en alder av 62 år. Han er gravlagt i familiens gravsted på [[Vår Frelsers gravlund]], sammen med blant andre sin sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]] (1855–1930).

Christian Adolph Diriks var også far til fyrdirektøren og tegneren [[Carl Fredrik Diriks]] (1814–1895).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
* [[Aina Aske]]: ''Christian Adolph Diriks og Alleen i Larvik, i [[Jørn Holme]] ''(red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [https://runeberg.org/dbl/4/0282.html Om Christian Adolph Diriks], fra ''Dansk biografisk Lexikon''

{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Diriks, Christian Adolph}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1814]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Norske høyesterettsdommere]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Ares

Christian Adolph Diriks