https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=80.203.53.65wikisida.no - Brukerbidrag [nb]2026-04-22T22:09:22ZBrukerbidragMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Oksygen&diff=174319Oksygen2008-11-17T15:20:11Z<p>80.203.53.65: /* Historie */</p>
<hr />
<div>{{Infoboks grunnstoff<br />
| navn = Oksygen<br />
| symbol = O<br />
| atomnummer = 8<br />
| utseende = fargeløs<br />
| gruppe = 16<br />
| periode = 2<br />
| blokk = p<br />
| kjemisk gruppe = [[ikke-metall]]<br />
| atomvekt = 15,9994 [[Atommasseenhet|u]]<br />
| empirisk atomradius = 60 [[Picometer|pm]]<br />
| kalkulert atomradius = 48 pm<br />
| kovalent radius = 73 pm<br />
| van der Waal-radius = 152 pm<br />
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Helium|He]]&#93; 2s<sup>2</sup> 2p<sup>4</sup><br />
| elektroner per energinivå = 2, 6<br />
| oksidasjonstilstander = '''−2''', −1, 0, +1, +2<br />
| krystallstruktur = kubisk<br />
| stofftilstand = [[gass]]<br />
| smeltepunkt = −218,79 °[[Celsiusskalaen|C]]<br />
| kokepunkt = −182,97 °C<br />
| molart volum = 22,42 · 10<sup>-3</sup> [[Kubikkmeter|m<sup>3</sup>]]/[[Mol (enhet)|mol]]<br />
| tetthet = 1,429 [[Kilogram|kg]]/m<sup>3</sup> ved 273,15 [[Kelvin|K]]<br />
| hardhet = ingen (gass)<br />
| kritisk temperatur = 154,59 K <br />
| kritisk trykk = 5,043 M[[Pascal (enhet)|Pa]]<br />
| kritisk tetthet = <br />
| fordampningsvarme = 3,4099 kJ/mol<br />
| smeltevarme = 0,22259 kJ/mol<br />
| damptrykk = 10 · 10<sup>3</sup> [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 61 [[Kelvin|K]]<br />
| lydfart = 317,5 [[Meter per sekund|m/s]]<br />
| elektronegativitet = 3,44<br />
| spesifikk varmekapasitet = 920 [[Joule|J]]/(kg · K)<br />
| elektrisk ledningsevne = 0 [[Siemens (enhet)|S/m]]<br />
| termisk ledningsevne = 0,02674 [[Watt (effekt)|W]]/(m · K)<br />
| første ionisasjonspotensiale = 1&nbsp;313,9 kJ/mol<br />
| andre ionisasjonspotensiale = 3&nbsp;388,3 kJ/mol<br />
| tredje ionisasjonspotensiale = 5&nbsp;300,5 kJ/mol<br />
}}<br />
<br />
'''Oksygen''' eller '''surstoff''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. <br />
<br />
<br />
== Historie ==<br />
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi|alkymist]] og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter), og kalte den «livseliksiren». <br />
<br />
Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den [[Sverige|svenske]] [[farmasøyt|farmasøyten]] [[Carl Wilhelm Scheele]] noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen av [[Joseph Priestley]] den [[1. august]] [[1774]]. Priestley utgav sine oppdagelser i [[1775]] og Scheele i [[1777]]; selvfølgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp [[kvikksølv|kvikksølvoksid]].<br />
<br />
Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.<br />
<br />
Gassen er navngitt av [[Antoine Lavoisier|Antoine Laurent Lavoisier]], etter Priestleys utgivelse i 1775, fra [[Gresk språk|greske]] ὀξύς (''oxys''), som betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det eldre norske navnet på oksygen, '''surstoff'''. I Danmark laget [[Hans Christian Ørsted]] et eget navn '''ilt''', avledet av ordet ''ild''.<br />
<br />
[[Bilde:Electron shell 008 Oxygen.svg|thumb|left|Oksygen-atomets [[elektronskall]]]]<br />
<br />
== Egenskaper ==<br />
Oksygen (også kalt surstoff) ligger i gruppe 16 i [[Periodesystemet|det periodiske system]]. Rent oksygen ('''O'''<sub>2</sub>) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her på [[Jorden]]. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye [[elektronegativitet]] danner det lett forbindelser med metaller.<br />
<br />
=== Isotoper ===<br />
Naturlig forekommende oksygen består av 3 stabile [[isotop]]er: <sup>16</sup>'''O''' (99,757%), <sup>17</sup>'''O''' (0,038%), <sup>18</sup>'''O''' (0,205%). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>15</sup>'''O''' med [[halveringstid]] 122,24 sekunder, <sup>14</sup>'''O''' med halveringstid 70,606 sekunder, <sup>19</sup>'''O''' med halveringstid 26,91 sekunder, og <sup>20</sup>'''O''' med halveringstid 13,51 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 sekunder.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/O_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory - Isotoptabell for oksygen]</ref> [[Atommasse]]n varierer fra 12,034404895 [[Atommasseenhet|u]] for <sup>12</sup>'''O''', til 28,05781 u for <sup>28</sup>'''O'''.<br />
<br />
=== Fakta om oksygen ===<br />
*I [[det periodiske system]] har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 [[proton]]er.<br />
*Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.<br />
*Oksygen poduseres ved å kjøle ned luft til den blir flytende. Luften destilleres og man skiller ut nitrogen og argon i tillegg til oksygen som ved atmosfæretrykk har et kokepunkt på minus 183 grader. Oksygen lagres under 200 bars trykk{{tr|Fordi over 200 bar er farlig, mens under 200 bar er mindre effektivt – men dette kunne trenge en referanse!}} som gass på flasker eller dypkjølt som flytende oksygen på vakuumisolerte tanker hos større brukere som industri og sykehus. <br />
*Flytende oksygen er paramagnetisk.<br />
*Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som '''O'''<sub>2</sub>, i dagligtale kalt surstoff.<br />
*3 atomer satt sammen er [[Ozon]]; '''O'''<sub>3</sub>.<br />
<br />
[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7782-44-7<br />
<br />
== Forekomst ==<br />
[[Bilde:Liquid Oxygen.gif|thumb|left|Flytende oksygen]]<br />
Oksygen er det vanligste grunnstoffet på [[jorda]]; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to [[Allotrope former|allotrope]] formene oksygengass ('''O'''<sub>2</sub>) og ozon ('''O'''<sub>3</sub>). Det er om lag 21&nbsp;% oksygengass i [[atmosfære]]n. I tillegg finnes det store mengder bundet i [[vann]] ('''H'''<sub>2</sub>'''O''') og i jordskorpa (særlig som '''SiO'''<sub>2</sub>). Oksygen har vanligvis [[oksidasjonstall]] -II i [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]]. Oksid kan bli [[syre|sure]], [[base|basiske]] eller [[amfotær]]e.<br />
<br />
== Viktige forbindelser ==<br />
* [[Oksid]] ([[karbondioksid]] ('''CO'''<sub>2</sub>)) <br />
* [[Hydrogenperoksid]] ('''H'''<sub>2</sub>'''O'''<sub>2</sub>)<br />
* [[Vann]] ('''H'''<sub>2</sub>'''O''')<br />
<br />
Mange grupper av [[Organisk forbindelse|organiske forbindelser]], som [[alkoholer]], karboksyl[[syre]]r og [[aldehyd]], inneholder oksygen. <br />
<br />
== Anvendelse ==<br />
Isotopen <sup>15</sup>'''O''' blir brukt i [[positronemisjonstomografi]]. Oksygen brukes i medisinsk behandling, til gassveising og -skjæring av stål, i prosessindustrien, i metallurgisk industri, i smelteverk, av fiskeoppdrettere etc.<br />
<br />
== Se også ==<br />
*[[Kalkogen]]<br />
*[[Ozonlaget]]<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
*[http://www.webelements.com/webelements/elements/text/O/key.html Webelements - informasjon om oksygen på engelsk]<br />
<br />
{{periodesystemet}}<br />
<br />
[[Kategori:Grunnstoffer]]<br />
[[Kategori:Gasser]]<br />
<br />
{{Link AA|de}}<br />
{{Link UA|en}}<br />
<br />
[[af:Suurstof]]<br />
[[als:Sauerstoff]]<br />
[[ar:أكسجين]]<br />
[[an:Ocsichén]]<br />
[[ast:Oxíxenu]]<br />
[[az:Oksigen]]<br />
[[bn:অক্সিজেন]]<br />
[[zh-min-nan:O (goân-sò͘)]]<br />
[[be:Кісларод]]<br />
[[bar:Sauastoff]]<br />
[[bs:Kiseonik]]<br />
[[br:Oksigen]]<br />
[[bg:Кислород]]<br />
[[ca:Oxigen]]<br />
[[cv:Йӳçлĕк]]<br />
[[cs:Kyslík]]<br />
[[co:Ossigenu]]<br />
[[cy:Ocsigen]]<br />
[[da:Ilt]]<br />
[[de:Sauerstoff]]<br />
[[et:Hapnik]]<br />
[[el:Οξυγόνο]]<br />
[[en:Oxygen]]<br />
[[myv:Чапамо чачтый]]<br />
[[es:Oxígeno]]<br />
[[eo:Oksigeno]]<br />
[[eu:Oxigeno]]<br />
[[fa:اکسیژن]]<br />
[[fr:Oxygène]]<br />
[[fy:Soerstof]]<br />
[[fur:Ossigjen]]<br />
[[ga:Ocsaigin]]<br />
[[gv:Ocsygien]]<br />
[[gd:Àile-beatha]]<br />
[[gl:Osíxeno (elemento)]]<br />
[[gu:ઑક્સીજન]]<br />
[[ko:산소]]<br />
[[haw:‘Okikene]]<br />
[[hy:Թթվածին]]<br />
[[hi:आक्सीजन]]<br />
[[hsb:Kislik]]<br />
[[hr:Kisik]]<br />
[[io:Oxo]]<br />
[[id:Oksigen]]<br />
[[ia:Oxygeno]]<br />
[[is:Súrefni]]<br />
[[it:Ossigeno]]<br />
[[he:חמצן]]<br />
[[jv:Oksigen]]<br />
[[pam:Oxygen]]<br />
[[kn:ಆಮ್ಲಜನಕ]]<br />
[[ka:ჟანგბადი]]<br />
[[sw:Oksijeni]]<br />
[[ht:Oksijèn]]<br />
[[ku:Oksîjen]]<br />
[[la:Oxygenium]]<br />
[[lv:Skābeklis]]<br />
[[lb:Sauerstoff]]<br />
[[lt:Deguonis]]<br />
[[lij:Oscigeno]]<br />
[[li:Zuurstof]]<br />
[[ln:Oksijɛ́ní]]<br />
[[jbo:kijno]]<br />
[[hu:Oxigén]]<br />
[[mk:Кислород]]<br />
[[ml:ഓക്സിജന്]]<br />
[[mi:Hāora]]<br />
[[mr:ऑक्सिजन]]<br />
[[ms:Oksigen]]<br />
[[mn:Хүчилтөрөгч]]<br />
[[nah:Ehēcayoh]]<br />
[[nl:Zuurstof (element)]]<br />
[[new:अक्सिजन]]<br />
[[ja:酸素]]<br />
[[nn:Oksygen]]<br />
[[oc:Oxigèn]]<br />
[[om:Oxygen]]<br />
[[uz:Kislorod]]<br />
[[pa:ਆਕਸੀਜਨ]]<br />
[[pap:Oxigeno]]<br />
[[nds:Suerstoff]]<br />
[[pl:Tlen]]<br />
[[pt:Oxigénio]]<br />
[[ksh:Sauerstoff]]<br />
[[ro:Oxigen]]<br />
[[qu:Muksichaq]]<br />
[[ru:Кислород]]<br />
[[sq:Oksigjeni]]<br />
[[scn:Ossìgginu]]<br />
[[si:ඔක්සිජන්]]<br />
[[simple:Oxygen]]<br />
[[sk:Kyslík]]<br />
[[sl:Kisik]]<br />
[[sr:Кисеоник]]<br />
[[sh:Kiseonik]]<br />
[[su:Oksigén]]<br />
[[fi:Happi]]<br />
[[sv:Syre]]<br />
[[tl:Oksiheno]]<br />
[[ta:ஆக்ஸிஜன்]]<br />
[[te:ఆక్సిజన్]]<br />
[[th:ออกซิเจน]]<br />
[[vi:Ôxy]]<br />
[[tg:Оксиген]]<br />
[[tr:Oksijen]]<br />
[[uk:Кисень]]<br />
[[ur:آکسیجن]]<br />
[[yi:זויערשטאף]]<br />
[[zh-yue:氧]]<br />
[[bat-smg:Degounis]]<br />
[[zh:氧]]</div>80.203.53.65