Dagny Berger

2021-07-30T09:53:16Z

51.175.164.159: Rettet stavefeil

{{Infoboks biografi}}
''' Dagny Berger''' (født [[16. september]] [[1903]] i [[Asker]], død [[10. mai]] [[1950]] på [[Bygdøy]] i Oslo) var Norges første kvinnelige flyger. Hun tok sitt flysertifikat i England i 1927.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Lindtveit, Torleif | utgivelsesår = 1980 | tittel = På vingene over Norge: bilder fra flyhistoriens barndom | isbn = 8250404149 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051505067 | side = 139}}</ref><ref> {{Kilde bok| forfatter = Arnesen, Odd (1897-1946) | utgivelsesår = 1930 | tittel = Til veirs på norske vinger: av flyvningens historie i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120506059 | side = 174–175}} </ref>

Berger vokste opp på Berger gård på [[Rykkinn]] i Vestre Bærum, og ble en av Norges første kvinner med sertifikat for bil i 1923. Med sin første bil, en toseters Willys Overland, deltok hun i ulike billøp, for eksempel i et israce på finske sjøer. Berger reiste også blant annet til [[Arendal]] og [[Stavanger]] i juli 1925 og fikk 30 kroner i bot av Stavangerpolitiet for å ha kjørt «i vaaldsom fart opover Musegaten, samt undlatt aa gi signal eller saktne farten da vognen krytset Kannikgaten». Året etter kjørte hun fra Oslo til [[Boris Gleb]] for å se [[Nord-Norge]].<ref>Gjærevold, Einar (11.05.2003)</ref>

Våren 1927 ble hennes søknad om opptak ved Hærens Flyvevæsens Skoler på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] avvist – hun var sivilist. De henviste henne til England og de store flyfabrikkenes egne skoler. I juni begynte hun ved The De Havilland School of Flying på Stag Lane Aerodrome i [[Middlesex]].<ref>«Norges første kvindelige flyver», ''Aftenposten'', aftenutgaven 19. august 1927, s. 4.</ref> Der fløy Berger en rødmalt todekker av typen [[de Havilland DH 60 Moth|DH 60 Moth]], og ble den attende kvinnen som fikk sitt flysertifikat der og blant de 50 første i verden. Undervisningen finansierte hun ved at hun arbeidet som sjåfør og kjørelærer for en indisk familie i [[London]]. Berger fikk sitt flysertifikat 27. september 1927. Det hadde tatt henne 20 flytimer og kostet omtrent 1000 kroner.<ref>Gjærevold, Einar (11.05.2003)</ref>

Da hun ble intervjuet av ''Aftenposten'' høsten 1927 sa hun:
{{Sitat|Hvorfor skulde ikke Norge ogsaa faa sin flyverske, tænkte jeg. Vi norske damer kan da vise at vi er likesaa modige som de utenlandske?<ref>Gjærevold, Einar (11.05.2003)</ref>}}

Etter flyverutdannelsen reiste hun tilbake til Norge og forsøkte å skaffe seg seg et levebrød ved å drive flyvirksomhet. Hun søkte om finansiell støtte fra flyfabrikkene i England, men fikk ikke napp. Den eneste som var interessert var P. Otterness som eide Bygdin høyfjellshotell, men hun klarte ikke hans krav til å finne andre interessenter som kunne skaffe de 9000 kronene han krevde i annen kapital. Dermed måtte Berger oppgi drømmen om et eget fly, og hun fløy ikke selv igjen. Hun valgte å gå tilbake til å arbeide som hushjelp og guvernante, med arbeidssted i [[Montréal]] (1929), [[New York]] (1930) før hun reiste til [[Frankrike]] og [[Versailles]], [[Paris]] og [[Nice]] inntil hun flyttet hjem for godt i 1933.<ref>Gjærevold, Einar (11.05.2003)</ref>

Berger oppnådde ikke å bli like kjent som flyverske på samme måte som den andre norske kvinne med flysertifikat [[Gidsken Jakobsen]]. Dagny Berger døde i en drukningsulykke på Bygdøy i 1950.<ref>«Dagny Berger druknet i Parsdisbukta», ''Aftenposten'', aftenutgaven 11. mai 1950, s. 1.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Gjærevold, Einar: «Hushjelpen som tok av» i ''Aftenposten morgen''s søndagsseksjon 11. mai 2003, side 22

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Berger, Dagny}}
[[Kategori:Luftfartspionerer]]
[[Kategori:Norske flyvere]]
[[Kategori:Personer fra Asker kommune]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Dagny Berger