Snikende Ullteppe

2024-07-29T11:00:17Z

51.175.156.113: Formen er "adjektiv + adverb"; presens partisipp som "snikende" kan brukes some adverb også (e.g. "han gikk snikende frem", eller "han kom løpende" med et annet verb), men her brukes det som en beskrivelse av substantivet, altså fungerer det som et adjektiv, som også er vanlig bruk av presens partisipp (e.g. "en løpende gutt", eller "en sovende kjempe"). Av og til kan det til og med fungere som substantiv på egen hånd, e.g. "de pårørende var lei seg".

[[Fil:Sitting bull and buffalo bill c1885.jpg|thumb|Sitting Bull og Buffalo Bill, 1885]]
'''Snikende Ullteppe''' er et fornorsket begrep som gjerne blir brukt spøkefullt som alternativt navn blant [[Amerikanske urfolk|urfolk i USA]].

«Snikende Ullteppe» er det generiske norske «indianernavnet», men blir også brukt som oppnavn på dansk (Snigende uldtæppe). Uttrykket er en nyskaping etter et observert mønster av adjektiv + substantiv i utforming av navn urfolkets kultur. Eksempler på slike navn er [[Crazy Horse (Lakota-høvding)|Crazy Horse]] og hans mor, Rattling Blanket Woman samt kjente høvdinger som [[Sitting Bull]] og [[Big Foot|Spotted Elk]]. «Snikende Ullteppe» er eksempel på problemet ved å oversette abstrakte kulturspesifikke elementer.<ref name= Umulig>''Det Umuliges kunst : om å oversette'' / (redaksjonskomité: [[Per Qvale]] … et al.) : 1991</ref><ref name="Kulturspesifishe"> Forfatteren trekker fram Snikende Ullteppe fra Billy-heftene hvor navnet dukker opp sammen med Rødøye.<br /> Kulturspezifische Elemente als Übersetzungsproblem av Jürgen Gercken 1992 [http://books.google.com/books?id=Suu4AAAAIAAJ&q=%22snikende+ullteppe%22&dq=%22snikende+ullteppe%22&ei=QXcUS9bzCqD2ygSFm6zwDA]</ref>

«Snikende Ullteppe» ble brukt som navn på og i gjenger fra [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]]<ref name=Sandvika>Rolf Nyboe Nettum. ''Det Sandvika som forsvant: minner fra [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]]''. 1994</ref> Navnet er dokumentert på trykk i 1924: «Du ser mig ut som et «Snikende ullteppe» du. Hadde det enda vært dig så ...... Men si mig - er ikke du speider?»<ref>{{Kilde bok|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/ef4cd140899a7f8575f8fb4b3f7d2248?index=1#38|tittel = "Ellida"s forlis : en guttefortelling fra skjærgaarden|etternavn = Akselson|fornavn = Aksel|utgiver = Aschehoug|år = 1924|isbn =|utgivelsessted =|sider = 35|kapittel =|sitat = Du ser mig ut som et "Snikende ullteppe" du. Hadde det enda vært dig så ...... Men si mig - er ikke du speider?}}</ref> og i novellen «På skolen» av Karl G. Svendsen fra 1927 som var på trykk i Arbeiderbladet «- Gutter, se på Preriens skrekk fra de evige jaktmarker, indianerhøvdingen Waputa! -Kall'n hellre «Det snikende Ullteppe» da vel».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter = Karl G. Svendsen|tittel = På skolen|publikasjon = Arbeiderbladet - Kveldsutgaven|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/2aba3e5b9c35ee02406bf1954c8bfc4d?index=2|dato = 1927-04-30|sitat =}}</ref>.

Tepper var en viktig rekvisitt når amerikanske urfolk skulle fotograferes på slutten av [[1800-tallet]]. Teppene ble brukt for å forsterke urfolkenes ekthet.<ref name=Smithsonian> Benedicte Wrensted: An Idaho Photographer in Focus, Utstillingskatalog fra Smithsonian {{kilde www |url=http://anthropology.si.edu/wrensted/images.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090615002119/http://anthropology.si.edu/wrensted/images.htm |arkivdato=2009-06-15 }}</ref> Betegnelsen ''blanket Indian'' ble i statene brukt nedsettende om urfolk som motsatte seg assimilering ved å opprettholde sitt tradisjonelle levesett.<ref name=Smithsonian/>

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:USAs historie]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Snikende Ullteppe