https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=2A02%3A2121%3A348%3AB728%3AE08A%3AC556%3AC878%3ACAF4wikisida.no - Brukerbidrag [nb]2026-04-30T23:13:29ZBrukerbidragMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Amalie_Christie&diff=184209Amalie Christie2023-05-29T13:49:54Z<p>2A02:2121:348:B728:E08A:C556:C878:CAF4: /* Karriere */</p>
<hr />
<div>__NOTOC__<br />
{{Infoboks biografi}}<br />
'''Amalie Christie''' (født [[21. desember]] [[1913]] på [[Vang (Hedmark)|Vang]], død [[4. mars]] [[2010]] i [[Bærum]]<ref>Nekrologer av [[Ketil Bjørnstad]] og [[Ingeborg Solbrekken]], ''[[Aftenposten]]'', 10. mars 2010</ref>) var en norsk klassisk [[pianist]], [[musikkpedagog|klaverpedagog]] og [[antroposofi|antroposof]]. Hun har utgitt bøker om [[Ludwig van Beethoven]] og om musikkpedagogikk, samt holdt en rekke foredrag. Hun virket som musikkpedagog gjennom nærmere 70 år, og har også holdt konserter.<br />
<br />
== Liv og virke==<br />
=== Bakgrunn===<br />
:''Se [[Christie]] for mer om farsslekta og [[Wedel-Jarlsberg]] for mer om morsslekta.<br />
Amalie Christie var datter av professor [[Werner Christie (1877–1927)|Werner Hosewinckel Christie]] (1877–1927) og Karen Amalie Wedel-Jarlsberg (1886–1952), og søster av generalmajorene [[Johan Koren Christie]] og [[Werner Christie (1917–2004)|Werner Christie]]. Hennes besteforeldre på morssiden var godseier Carl Gustav Wedel-Jarlsberg og Amalie Thomine [[Michelet]], som hun var oppkalt etter. <br />
<br />
Hun studerte ved musikkhøyskolen i [[Berlin]] (nå [[Universität der Künste Berlin]]).<br />
<br />
===Karriere===<br />
Amalie Christie debuterte i Oslo i [[1938]]. Under [[andre verdenskrig]] engasjerte hun seg for forfulgte [[jøde]]r i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Oslo politidistrikt|Oslo-politiet]] for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly. <br />
<br />
Etter krigen engasjerte hun seg for dødsdømte nordmenn fra den tapende siden. Amalie Christie opplevde det meste av det 20. århundre, og var hele livet like konsekvent i avvisningen av menneskefiendtlige ideologier som nazisme og kommunisme og i forsvaret for humanistiske idealer. Amalie Christie hørte sammen med ektemannen Dan Lindholm i 1940- og 1950-årene til kretsen av yngre norske antroposofer rundt [[Jens Bjørneboe]], [[André Bjerke]], [[Lisel Bjørneboe]] m.fl.<br />
<br />
Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot [[popmusikk]]en i TV-debatter i 1960-årene, og ble særlig kjent for en TV-debatt i [[NRK]] om sangen ''[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]'', det norske bidraget i [[Eurovision Song Contest]] i 1969. Låtskriver [[Arne Bendiksen]] deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «[[vulgær|vulgariteten]]» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «[[vampyr]]». Revyartisten [[Elisabeth Granneman]] bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med [[luktesalt]].<ref>[[Jostein Pedersen]], ''[http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 Jostein Pedersen: Absolutt Grand Prix, Volum 1] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 |date=20131111155035 }}'' fra mic.no</ref><br />
<br />
===Ekteskap, barn===<br />
Hun var 1944–1947 gift med pianisten [[Robert Riefling]], og ble siden gift med antroposofen og steinerskolepionéren [[Dan Lindholm]].<ref>http://www.snl.no/Amalie_Christie</ref> De bosatte seg på [[Jar]] i et hus fra 1700-tallet som ble flyttet fra gården Botterud på Tretten i [[Gudbrandsdalen]] like etter krigen. Hun var mor til bl.a. filosofen og biologen [[Markus Lindholm]].<br />
<br />
== Tidligere elever ==<br />
* [[Ketil Bjørnstad]]<br />
<br />
== Publikasjoner ==<br />
* {{Kilde bok| forfatter = Christie, Amalie | utgivelsesår = 1948 | tittel = Mennesket og musikken | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020701001 | side = }}<br />
* {{Kilde bok| forfatter = Christie, Amalie | utgivelsesår = 1970 | tittel = Beethoven | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102608018 | side = }}<br />
* ''Beethovens brev og notater'', 1999<br />
* ''Vi spiller fra hånd til hånd'', 2006<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* [[Ingeborg Solbrekken]]: ''Med empati som våpen : Amalie Christies kamp mot deportasjon og rettsoppgjør'', 2004<br />
<br />
== Dokumentar ==<br />
* ''Musikken framfor alt : et møte med Amalie Christie'', regi Ingeranna Krohn Nydal, 2000<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
__NOTOC__<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [https://web.archive.org/web/20091122104502/http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9529/zone/2.html Intervju med Amalie Christie og Dan Lindholm av Pål Mathisen i Morgenbladet]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Christie, Amalie}}<br />
[[Kategori:Norske klassiske pianister]]<br />
[[Kategori:Norske antroposofer]]<br />
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1913]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]</div>2A02:2121:348:B728:E08A:C556:C878:CAF4