wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Kategori:Religiøse begrep

2024-01-23T21:02:41Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

[[Kategori:Religiøse ord og uttrykk]]

Kategori:Bibelske ord og uttrykk

2024-01-23T21:01:58Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

[[Kategori:Bibelen]]
[[Kategori:Kristne begrep]]

Kategori:Religiøse ord og uttrykk

2024-01-23T21:00:23Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: Ny side: Kategori:Ord og uttrykk Ord og uttrykk

[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Religion|Ord og uttrykk]]

Kategori:Kristne begrep

2024-01-23T20:59:47Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

[[Kategori:Religiøse ord og uttrykk]]
[[Kategori:Kristendom]]

Kirkeprovins

2024-01-23T20:56:40Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

En '''kirkeprovins''' er i [[Den romersk-katolske kirke]] et område med felles [[erkebiskop]] eller [[metropolitt]] (i [[oldkirken]] en betegnelse for en [[biskop]] i en provinshovedstad). En kirkeprovins omfattet flere [[bispedømme]]r.<ref>[https://snl.no/kirkeprovins%20Kirkeprovins Kirkeprovins]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 1. februar 2017.</ref>

==Den nordiske kirkeprovins==
[[Fil:Den nordiske kirkeprovins.svg|miniatyr|Den nordiske kirkeprovins (1153-1387)]]
Inntil [[1104]] var [[England|engelske]] og [[Tyskland|tyske]] erkebisper i strid om overhøyheten over de [[Norden|nordiske]] [[katolikk]]er. De nordiske kirkene var i utgangspunktet underlagt erkebispedømmet i [[Hamburg-Bremen]].

I [[1104]] ble det opprettet en nordisk kirkeprovins med den danske [[biskop]] [[Asser]] i [[Lund (by)|Lund]] som erkebiskop.

I [[1153]] ble [[Norge]] (med [[Isle of Man]], [[Orknøyene]], [[Shetland]], [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland]]) utskilt som en egen norsk kirkeprovins. Biskopen i [[Nidaros]] i [[Trondheim]] ble erkebiskop.<ref>[https://snl.no/Hamburg-Bremen Hamburg Bremen]. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 1. februar 2017.</ref>

I [[1164]] fikk biskopen av [[Uppsala]] en fortrinnsstilling fremfor de andre svenske biskopene. Erkebiskopen av Lund bevarte dog sin stilling som primas (den første) både for den svenske og den danske kirkeprovins.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
[[Kategori:Kirkelige organer]]

Suffraganbispedømme

2024-01-23T20:56:04Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

{{kildeløs}}
'''Suffraganbispedømme''', ofte omtalt bare som '''suffragan''', er et [[bispedømme]] som er underlagt et [[metropolitanerkebispedømme]] og som således er del av en [[kirkeprovins]]. Ordet kommer fra [[latin]] ''suffragare'', «å støtte med en stemme»; med dette menes at suffraganbiskopene forventes å støtte sin [[erkebiskop]]. Begrepet brukes særlig i [[Den katolske kirke]], men prinsippet finnes i de fleste kirker som har et erkebispeembete.

Mellom [[1154]] og [[1536]] var [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] erkebispesete med de andre norske, islandske og skotske bispedømmene som suffraganer. Dagens katolske stift i Norge er ikke suffraganbispedømmer, men direkte underlagt [[Den hellige stol]] (dvs. [[eksempsjon|immediate]]) og dermed ikke del av noen kirkeprovins.

I [[Den anglikanske kirke]] brukes uttrykket suffragan eller '''suffraganbiskop''' om en hjelpebiskop som virker under den stedlige biskop. Han har da tittel etter byen hvor han har tilhold, ikke etter bispesetet. Denne ordningen ble opprettet under [[reformasjonen i England|reformasjonen]] gjennom ''[[Suffragan Bishops Act 1534]]''.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkelige organer]]

Metropolitanerkebispedømme

2024-01-23T20:55:34Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

#OMDIRIGERING [[Metropolitt]]

[[Kategori:Omdirigeringer for religiøse, kirkelige og religionshistoriske begrep]]
[[Kategori:Kirkelige organer]]

Erkebispedømme

2024-01-23T20:55:16Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
Et '''erkebispedømme''' er et [[bispedømme]] som på grunn av sin størrelse, geografiske plassering eller historiske betydning er gitt en fremtredende posisjon i den kirkelige struktur. Det ledes av en [[erkebiskop]]. Erkebispedømmer finnes i blant annet [[Den katolske kirke]], [[Den anglikanske kirke]] og enkelte [[protestantisme|protestantiske]] kirker, som [[Svenska kyrkan]].

Et erkebispedømme er i utgangspunktet ikke en egen kirkelig provins, men i vestkirken er mange av dem '''[[metropolitanerkebispedømme]]r'''. Disse har en overordnet posisjon i en gruppe av bispedømmer; sistnevnte kalles [[suffragan]]er. I østkirken er det langt vanligere at erkebispedømmer ikke har metropolitanstatus.

Norge fikk sitt første og eneste erkebispedømme i [[1154]], med sete i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]]. Embetet som erkebiskop ble lagt ned ved [[reformasjonen]] i [[1536]], og [[Den norske kirke]] bruker ikke tittelen erkebiskop. Enkelte andre protestantiske kirker, som [[Den svenske kirke]], beholdt tittelen etter reformasjonen.

==Se også==
*[[Bispedømme]]
*[[Biskop]]
*[[Erkebiskop]]
*[[Nidaros erkebispedømme]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkelige organer]]

Pastorat

2024-01-23T20:54:11Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: Omdirigerte siden til Pastor

#OMDIRIGERING [[Pastor]]

[[Kategori:Kirkelige organer]]

Prestegjeld

2024-01-23T20:48:02Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: Fjernet omdirigering til Prestegjeld (Norge)

Et '''prestegjeld''' er en [[sogneprest]]s embetsdistrikt.<ref>{{NAOB|prestegjeld}}</ref>

Det består ofte av flere [[sogn]], hvorav ett betegnes som hovedsognet. Hvert sogn har som regel sin egen kirke. I større prestegjeld er der foruten sognepresten en prest til, som kalles [[kapellan]] — enten da residerende kapellan, kallskapellan eller personellkapellan. Et prestegjeld er underlagt et [[prosti]].

== Se også ==
* [[Prestegjeld (Norge)]]

== Referanser ==
<references />
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Kirkelige organer]]

Kirkelig domstol

2024-01-23T20:35:29Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

En '''kirkelig domstol''' er en institusjon som man finner i [[den katolske kirke]].

[[Domstol|Domstolen]] har juridisk myndighet innenfor [[Bispedømme|bispedømmets]] grenser og dømmer gjerne i saker av ideell eller økonomisk karakter, for eksempel i [[Ekteskap|ekteskapssaker]].
Hver domstol blir ledet av en formann som skal være [[prest]]. De øvrige dommerne er [[diakoner]] eller [[lekfolk]].<ref>{{kilde www |url=http://www.katolsk.dk/denkirkeligedomstol/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150423111158/http://www.katolsk.dk/denkirkeligedomstol/ |arkivdato=2015-04-23 }}</ref>

== Rettsinstanser ==
I likhet med andre domstoler har den kirkelige også ulike rettsinstanser.
I første instans er det tribunalene i bispedømmene som dømmer.
Andre instans er erkebispedømmenes domstoler. [[Norge]] har ikke noe erkebispedømme, derfor blir norske saker ført for erkebispedømmet Westminsters Tribunal i [[London]].
Tredje rettsinstans er [[Vatikanet]].<ref>http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/tribunalet</ref>

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Domstoler]]
[[Kategori:Kirkelige organer]]

Territorialabbedi

2024-01-23T20:32:39Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E:

{{kildeløs}}
{{Katolsk hierarki | våpen=Template-Territorial Abbot.svg | forklaring=en biskop-abbeds våpenskjold}}
Et '''territorialabbedi''' er et [[abbedi]] som overtar enkelte funksjoner som ellers er forbeholdt [[bispedømme]]r. Territorialabbeder har f.eks. samme domsmyndighet som biskoper, men har ikke myndighet til å prestevie. De er heller ikke underlagt noen biskoper, men er [[eksempsjon|immediate]], dvs. står direkte under paven. Mens det før fantes et stort antall territorialabbedier med til dels store geografiske utstrekninger, har både deres antall og de gjenværende territorialabbedienes størrelse blitt sterkt redusert etter [[andre Vatikankonsil]].

Per i dag (2008) eksisterer fremdeles elleve territorialabbedier:
* Territorialabbedier i [[Italia]]
** [[Cava de' Tirreni]], [[Benediktinerordenen|benediktinere]]
** [[Monte Oliveto Maggiore]], benediktinere
** [[Montecassino]], benediktinere
** [[Montevergine]], benediktinere
** [[Santa Maria di Grottaferrata]], [[Basilianerordenen|basilianere]]
** [[Subiaco]], benediktinere
* Territorialabbedier i [[Sveits]]
** [[Einsiedeln kloster|Einsiedeln]], benediktinere
** [[Saint-Maurice kloster|Saint-Maurice]], [[Augustinerordnen|augustinere]]
* Territorialabbedi i [[Korea]]
** [[Tokwon]], benediktinere (i [[Nord-Korea]], eksisterer kirkerettslig, men er ikke operativt på grunn av forholdene i landet)
* Territorialabbedi i [[Ungarn]]
** [[Territorialabbediet Pannonhalma|Pannonhalma]], benediktinere
* Territorialabbedi i [[Østerrike]]
** [[Wettingen-Mehrerau]], [[Cistercienserordenen|cisterciensere]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klostre]]
[[Kategori:Katolske kirkedistrikter]]
[[Kategori:Kirkelige organer]]

Personalprelatur

2024-01-23T20:32:02Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: /* Referanser */

{{Katolsk hierarki}}

Et '''personalprelatur''' er en [[jurisdiksjon (den katolske kirke)|jurisdiksjon]] i [[den katolske kirke]] som består av prelat, presteskap og lekfolk som har bestemte ikke-territorielle kirkelige sjelesørgeriske oppdrag.

Det første personalprelaturet er [[Opus Dei]], som fikk denne status i [[1982]], og per 2022 er det også det eneste.

Personalprelaturets medlemmer er underlagt [[prelat]]en som om han var deres stedlige [[biskop]]. Prelaten er i sin tur underlagt [[pave]]n.

Personalprelaturer ligger i den latinske ritus av den katolske likesom bispedømmer og [[militærordinariat]]er inn under [[Bispekongregasjonen]]s portefølje. Disse tre former for kirkelige strukturer er sammensatt av eller innrettet mot lekfolk som har deres egen sekulærgeistlighet og prelat. Til forskjell fra bispedømer, som dekker definerte geografiske territorier, og militærordinariater - som knytter an til nasjonale væpnede styrker og deres familier i hjemlandet og i baser og der de måtte tjenestegjøre, har personalprelaturer sjelesorgsansvar for personer hvor enn de måtte være.

Ordningen ble unnfanget under [[andre Vatikankonsil]] i [[1965]] og nedfelt i n. 10 av dekretet ''[[Presbyterorum ordinis]]''<ref>[https://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/paul6/po/po_05 'Presbyterorum ordinis''], norsk oversettelse hos katolsk.no; 2006-03-31, lest 2022-07-05</ref> og ble i 1966 lovfestet av [[pave Paul VI]] i hans ''[[motu proprio]]'' ''Ecclesiae sanctae''.<ref>[http://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/paul6/es/es_03 ''Ecclesiae sanctae''] Fordelingen av presteskapet og hjelp til andre bispedømmer, nr.4, norsk oversettelse hos katolsk.no, 2006-03-31, lest 2022-07-05</ref> Den ble så nedfelt i [[Kirkeloven av 1983|den reviderte kirkelov som trådte i kraft i 1983]].<ref name = "Vatican">{{cite web|url=https://www.vatican.va/archive/ENG1104/_P10.HTM |title=Personal Prelatures cann. 294–297 |publisher=Vatican.va |access-date=2013-10-14}}</ref>
==Anvendelse==
===Opus Dei - modelltilfelle - eller særtilfelle?===
Den 28. november 1982 ble ''Opus Dei'' som [[opus Dei|Prelaturet av Det Hellige Kors og Opus Dei]] gjort til den katolske kirkes første og så langt (2022) eneste personalprelatur.

I 2017 hadde Opus Dei 92 892 lektroende (menn og kvinner), 2121 prester, 31 nye prester og 366 kandidater til presteembetet.<ref>Annuario Pontificio 2017, s. 1032</ref> De lektroende som tilhører et personlig prelatur er vanlige troende i bispedømmene der de bor. Bispedømmebiskopens rettigheter overfor lekfolkene i et personalprelatur er ikke annerledes enn de overfor andre lekfolk i hans bispedømme.

Imidlertid har Opus Dei, som det eneste personalprelatur etablert til dags dato, noen spesielle trekk i henhold til sine ''vedtekter (Codex Iuris Particularis Operis Dei)''. Dette kan forklare hvorfor plasseringen av personalprelaturet i Kirkens konstitusjonelle struktur har vært gjenstand for kontroversiell debatt i det kirkerettslige fagmiljø. Forfatterne som tilhører Opus Dei selv, Amadeo de Fuenmayor, Valentín Gómez-Iglesias og José Luis Illanes, eller forfattere knyttet til det, ser personalprelaturet som en del av den hierarkiske grunnforfatning av den universelle kirke, noe som samtidig ville bety at det opprinnelig konsosiative Opus Dei (det var [[sekulærinstitutt]] fra 1950 til 1982), i motsetning til alle ordener, menigheter, sekulærinstitutter eller andre kirkelige foreninger, er blitt omgjort til en del av den universelle kirkes forfatning. Men mange andre forfattere anser det bare som en inkardinasjonsmulighet eller inkardinasjonsgruppering som vurderes for geistlige, noe som krever at vedtektene utformes mer detaljert.

I en tale 17. mars 2001 erklærte pave Johannes Paul II at personlalprelaturet Opus Dei var en del av den katolske kirkes hierarkiske struktur.<ref>Jfr. Osservatore Romano, tysk, 6. april 2001, s. 11</ref> Han hadde også utnevnt de to første prelatene for personalprelaturet Opus Dei, [[Alvaro del Portillo|Alvaro del Portillo y Diez de Sollano]] og [[Javier Echevarría|Javier Echevarría Rodríguez]], til [[titulærbiskop]]er i 1990 og 1994.
===Mulige andre personalprelaturer===
Nettstedet prelaturaspersonales.org fremhever at det kan modellen personlalprelaturer kan egne seg for emigranter og sosiale minoriteter.<ref>{{Cite web|url=https://prelaturaspersonales.org/prelaturas-personales/otras-posibles-prelaturas/,%20https://prelaturaspersonales.org/prelaturas-personales/otras-posibles-prelaturas/|title=Otras posibles Prelaturas | Prelaturas, Ordinariatos y otras circunscripciones personales - Prelaturas, Ordinariatos y otras circunscripciones personales|date=24. februar 2012|website=prelaturaspersonales.org|url-status=yes}}</ref>

====Filippinere utenfor hjemlandet====
Det er blitt foreslått personalprelaturer for pastoral omsorg for filippinske migranter. Dette kanoniske oppsettet kan hjelpe de filippinske migrantene med å integrere seg bedre i sin lokale kirke og bidra til å spre beste praksis for integrering fra andre steder dithen hvor andre filippinere har migrert. Et prelatur i stedet for et ordinariat kan bedre tjene formålet siden det ikke trenger å kunne yte alle pastorale tjenester og migrantene vil fortsette å være tro medlemmer av sine spesifikke territorielle bispedømmer..<ref>{{cite web | url=https://pcfroma.org/pope-francis/ | title=Pope Francis on Collegios – PONTIFICIO COLLEGIO FILIPPINO }}</ref> Opprettelsen av et verdensomspennede slikt personalprelatur har siden 2020 vært drøftet av organer innen Den filippinske bispekonferanse (CBCP) og kan munne ut i en anbefaling overfor Paven.<ref>[https://cbcpnews.net/cbcpnews/cbcp-to-decide-on-proposal-to-create-personal-prelature-for-filipino-migrants/ ''CBCP to decide on proposal to create ‘personal prelature’ for Filipino migrants''], cbcp.news, 2022-07-03, lest 2022-07-04</ref>

====St. Pius X-broderskapet====
[[St. Pius X-broderskapet]] er av Vatikanet blitt tilbudt en kanonisk restrukturering som et personalprelatur.<ref>{{Cite web|title=SSPX Bishop Fellay: Personal Prelature Offer Under Consideration|url=https://www.ncregister.com/news/sspx-bishop-fellay-personal-prelature-offer-under-consideration|access-date=2021-10-10|website=NCR|language=en}}</ref>

==Relaterte strukturer==
Den 30. juni 2009 ble det kunngjort at [[Den hellige stol]] ville opprette ''personalordinariater'' for anglikanere som konverterte til den katolske kirke. Modellen var inspirert av eksisterende militærordinariater og var på flere måter sammenlignbare med personalprelatur av Opus Dei-type.[7] En viktig forskjell mellom et ordinariat og et personalprelatur er at ordinariater (både personal- og militærordinariater) kan opprette menigheter for dem som innskriver seg i strukturen og da ikke har kumulativt medlemskap med det territorielle bispedømme de ellers ville ha vært del av. Personalordinariater for tidligere anglikanere er også autoriserte til bruk av en egen unik liturgi utviklet av [[Troskongregasjonen]] og [[Kongregasjonen for gudstjenesten]]. Tre slike ordinariater er blitt etablerte: ''Our Lady of the Southern Cross'' for [[Australia]] og [[Japan]], ''Our Lady of Walsingham'' for [[England]] og [[ Wales]], og ''The Chair of Saint Peter'' for [[USA]] og [[Canada]].

En annen og unik struktur med flere fellestrekk med personalprelaturmodellen er ''Administração Apostólica Pessoal São João Maria Vianney'' i Brasil, for bruk av den tridentinske liturgi.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske kirkedistrikter]]
[[Kategori:Kirkelige organer]]

Prosti

2024-01-23T20:20:06Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: /* Referanser */

'''Prosti''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''prófastdœmi'') er ett av flere forvaltningsnivåer i et kirkelig samfunn, som for eksempel i [[Den norske kirke]]. Prostiene ledes av en [[prost]] og er geografisk avgrenset virkningsområde og underlagt et [[bispedømme]], som det er elleve av i [[Norge]]. Etter at [[prestegjeld]]ene ble avviklet i [[Norge]] i [[2004]], består prostiene nå av en antall [[kirkelig fellesråd|kirkelige fellesråd]] med tilliggende [[sogn (distrikt)|sogn]], også kalt [[menighet]].<ref name="Bolstad (2020-06-19)"/> Hovedkirken (tradisjonelt den fremste kirken innen et prestegjeld fra [[1200-tallet]] og framover<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>) i prostiet kalles '''prostikirke''' eller '''prostesete'''.

== Organisering ==
Den nye tjenesteordningen for proster som ble fastsatt ved [[kgl.res.]] [[16. april]] 2004 innebærer at proster for framtiden ikke vil bli utnevnt til [[sokneprest]] ved siden av prosteembetet, men skal gjøre tjeneste som menighetsprest slik biskopen fastsetter. Proster ved en domkirkemenighet kalles [[domprost]]er. Domprosten er biskopens faste vikar. Prosten eller domprosten er den øverste [[geistlig]]e lederen i prostiet. Etter [[21. mai]] [[2012]] utnevnes prostene av [[bispedømmeråd]]et.

Døvemenighetene i hele landet er samlet i et selvstendig prosti under [[Oslo bispedømme]]. Det finnes også et ikke-territorielt avgrenset prosti som omfatter feltpresttjenesten. Prosten for feltprestkorpset holder til på [[Akershus festning]], og er under tilsyn av biskopen i Oslo bispedømme.

Betegnelsen av en prost kan variere mellom ulike trossamfunn, og det varierer også hvor vide fullmakter en prester i denne posisjonen har.

==Historie==
[[Fil:Søsterkirkene på Gran - 2012-09-30 at 13-18-27.jpg|miniatyr|[[Nikolaikirken på Gran]] er et eksempel på ei tredingkirke som siden ble prostikirke.{{foto|Kjetil Ree, 2012}}]]
Norge var [[katolsk tid i Norge|katolsk]] fram til [[reformasjonen i Norge|reformasjonen]] rundt år 1537. De første prostiene kan hevdes å ha oppstått alt på [[1100-tallet]] i Norge og har nok sammenheng med opprettelsen av [[Nidaros erkebispedømme]] i [[1152]]/[[1153]], men regulære prostier ble ikke vanlig før en god del senere.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> De første egentlige prostiene i [[Eidsivatingslagen]] dukker først opp fra år [[1223]] og framover.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Før den tid fantes [[treding]]en (av [[norrønt språk|norr.]] ''þriðjungen''), (''«mikla sokn ok viða'') et slags «storsogn» ([[NgL]] III: 242–243<ref name="NgL III: 242–243"/>) i en tidlig fase av [[kristendommen]]s utvikling i landet.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Ifølge [[kristenretten]] var tredingen en grunnenhet for en bestemt type hovedkirke og omtales tre ganger i loven (E:32.7, E:34.2, E:38.5), som også nevner tredingsmenn (E:38.2, E:38.5).<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Hovedkirkene i tredingen blir derfor kalt tredingkirker og kan sammenlignes med de senere prostikirkene. Eksempler tredingkirker som senere ble prostikirker er [[Vågå kirke|Vågå kirke i Gudbrandsdalen]], [[Ringsaker kirke|Ringsaker kirke på Hedmarken]], [[Hoff kirke|Hoff kirke på Toten]], [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken på Gran på Hadeland]], [[Norderhov kirke|Norderhov kirke på Ringerike]], og [[Seljord kirke|Seljord kirke i Øvre Telemaken]] med flere.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>

Før reformasjonen var prosten biskopens fremste tjenestemann i lokalforvaltningen. Han hadde domsmyndighet i kirkelige saker og beslutningsrett om kirkens skatter og jordegods. Oppgaven var å drive inn biskopens inntekter samt utøve biskopens anklagemyndighet etter kristenretten. Dette tilsvarte om lag hva biskopens [[årmann]] (av norr. ''aarmader'') tidligere hadde gjort. I 1310 forbød erkebiskopen sysselmenn å inneha et prosteembete. I 1334 kom det også et generelt forbud mot at legfolk kunne inneha et prosteembete, og det ble et krav at prosten heretter skulle være presteutdannet.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>

Etter reformasjonen ble han en rent geistlig person som fungerte som mellomledd mellom biskopen og det øvrige presteskapet. Rundt 1665 var det 43 prostier i Norge. Det siste århundret har antall prostier ligget på mellom 80 og 100. I 1973 ble prosteembetet lagt til et bestemt soknekall og søkes samtidig med sokneprestembetet.

== Se også ==
* [[Prostier i Norge]]
* [[Historiske prostier i Norge]]
* [[:Kategori:Prostier|Norske prostier med egen artikkel på Wikipedia]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="NgL III: 242–243">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Norges gamle Love indtil 1387 | forlag = Trykt hos Chr. Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808048 | side = [https://www.nb.no/items/219bc24c1c8da5bfb54deae8794cf4b3?page=259 242–243] }}</ref>

<ref name="Bolstad (2020-06-19)">Bolstad, Erik: «Prosti» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mars 2023 fra https://snl.no/prosti</ref>

<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)">Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. ''Collegium Medievale'', '''33''', 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkelige organer]]

Kategori:Kirkelige organer

2024-01-23T20:17:29Z

2A01:799:D5D:4D00:802D:FB89:9AC7:BA3E: Ny side: Kategori:Kristne organisasjoner Kategori:Kristne begrep

[[Kategori:Kristne organisasjoner]]
[[Kategori:Kristne begrep]]