Mohs skala

2024-08-22T17:00:56Z

2A01:799:19E2:501:D8BA:9ECE:F956:60A0: Det er vel bedre terminologi å skrive "ripe opp med"? Med "av" er det jo objektet selv som utfører handlingen. Det kunne også vært skrevet "ved hjelp av".

[[Fil:Friedrich Mohs.jpg|thumb|Friedrich Mohs, [[litografi]] laget av [[Josef Kriehuber]], 1832.]]
'''Mohs skala''' er en skala for å måle materialers [[Hardhet (materialvitenskap)|hardhet]], eller ripefasthet. Skalaen gikk opprinnelig fra [[1 (tall)|1]] til [[10 (tall)|10]], der 10 er mest ripefast. Et materiale med hardhet f.eks. [[7 (tall)|7]] etter Mohs skala kan lage riper i et materiale med samme hardhet og lavere, men ikke i et materiale med en høyere verdi.<ref>Norsk Steinbok.Torgeir T. Garmo.3.Utgåva 1995</ref>

Det er også laget en modifisert skala som går til 15. Her er de åtte første klassene som i den opprinnelige skalaen, mens [[diamant]] har fått hardhet 15.<ref>Se for eksempel https://www.tedpella.com/company_html/hardness.htm {{Wayback|url=https://www.tedpella.com/company_html/hardness.htm |date=20150912034606 }}</ref>

==Historie==
Mohs skala har navn etter den tyske [[mineralogi|mineralogen]] [[Friedrich Mohs]], som utarbeidde skalaen i 1812.<ref name=Britannica>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/387714/Mohs-hardness "Mohs hardness."] Encyclopædia Britannica. 2008. Encyclopædia Britannica Online. 23 Dec. 2008</ref><ref>[http://www.amfed.org/t_mohs.htm Mohs Scale of Mineral Hardness] {{Wayback|url=http://www.amfed.org/t_mohs.htm |date=20230311042255 }}. American Federation of Mineralogical Societies</ref> Selv om det var han som utarbeidde skalaen, var det ikke han som oppdaget metoden for å påvise mineralers ripefasthet. [[Theofrastos]] (ca. 372 f.Kr. - 287 f.Kr.) beskrev den i sitt verk ''Peri ton lithon biblion'' i ca. 300 f.Kr.<ref>[http://www.farlang.com/gemstones/theophrastus-on-stones/page_148/view?searchterm=scratch Theophrastus on Stones]</ref> [[Plinius den eldre]], (23 e.Kr. – 25. august [[79]] e.Kr.), beskriver i ca. 77 e.Kr. hvordan falske diamanter lar seg ripe opp med ekte, og hvordan noen mineraler lar seg ripe opp med en jernfil, mens andre ikke.<ref>Pliny the Elder.Naturalis Historia.Book 37.Chap. 15. [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+37.15 ADAMAS: SIX VARIETIES OF IT. TWO REMEDIES.]</ref><ref>Pliny the Elder.Naturalis Historia.Book 37.Chap. 76. [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+37.76 THE METHODS OF TESTING PRECIOUS STONES.]</ref>

==Identifisering av mineraler==
Sammen med testing av [[Brudd (mineralogi)|brudd]]- og [[Kløv (mineralogi)|kløv]]<nowiki/>egenskaper, er Mohs skala et viktigt verktøy for å identifisere mineraler. Mohs skala er godt egnet for bruk uti felten for både geologer og steinsamlere. Den er konstruert slik man kan bruke materialer som er lett tilgjengelige for å fastslå hardheten. En fingernegl har en hardhet på 2,2, en kobbermynt har 3,2, et knivblad 5,1, en glassplate 5,5, en stålfil eller stålnål har 6,5 og en [[strekplate]] eller porselenssikring har 7,0. Ved å sammenligne med disse tingene er det lett å gi et anslag på hvor mineralet befinner seg på skalaen.<ref name=Britannica/>
==Mohs skala for ripefasthet==
Mohs skala er utviklet for å finne hardheten til et mineral ved å måle ripefastheten. Den er utviklet slik at man kan bruke godt kjente mineraler eller lett tilgjengelige materialer, for å finne fastheten til andre. Den er derfor ikke [[linearitet|lineær]] og hardheten mellom nivåene på skalaen kan variere. Mellom nivå 3 og 4 er forskjellen ikke større enn ca. 25 %, mens forskjellen mellom nivå 9 og 10 er på drøye 300 %. Det er dessuten vanskelig å teste hardheten på sprø materialer ved å ripe i dem. Derfor er Mohs skala et godt egnet verktøy å ha uti felten, men mindre praktisk til bruk i industrien, for å måle materialer som [[metaller]] og [[keramer]]. Målingene blir rett og slett ikke nøyaktige nok. Der bruker man heller et [[sklerometer]] for å måle absolutt hardhet. Man kan også bruke [[Vickers hardhet]] eller [[Knoop hardhet]] for å lage nøyaktige målinger av hardheten til mineraler.<ref name=Britannica/><ref>[http://www.inlandlapidary.com/user_area/hardness.asp Mineral Hardness and Hardness Scales] {{Wayback|url=http://www.inlandlapidary.com/user_area/hardness.asp |date=20081017152845 }}. Inland Lapidary</ref> I tabellen under ser vi Mohs skala, sammenlignet med den absolutte hardheten målt med et sklerometer.<ref>Amethyst Galleries' Mineral Gallery [http://www.galleries.com/minerals/property/hardness.htm WHAT IS IMPORTANT ABOUT HARDNESS?] {{Wayback|url=http://www.galleries.com/minerals/hardness.htm|date=20090129214856}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
!Hardhet
!Mineral

!Absolutt Hardhet
!Bilde
|-
|align="center"|1
|[[Talk]] (Mg3Si4O10(OH)2)
|align="center"|1
|[[Fil:Talc block.jpg|100px|Talkblokk]]
|-
|align="center"|2
|[[Gips]] (CaSO4·2H2O)
|align="center"|3
|[[Fil:Gypse Arignac.jpg|100px|Gips]]
|-
|align="center"|3
|[[Kalsitt]] (CaCO3)
|align="center"|9
|[[Fil:Calcite-sample2.jpg|100px|Kalsitt]]
|-
|align="center"|4
|[[Fluoritt]] (CaF2)
|align="center"|21
|[[Fil:Fluorite with Iron Pyrite.jpg|100px|Fluoritt]]
|-
|align="center"|5
|[[Apatitt]] (Ca5(PO4)3(OH-,Cl-,F-)
|align="center"|48
|[[Fil:Apatite Canada.jpg|100px|Apatitt]]
|-
|align="center"|6
|[[Feltspat]] (KAlSi3O8)
|align="center"|72
|[[Fil:OrthoclaseBresil.jpg|100px|Feltspat]]
|-
|align="center"|7
|[[Kvarts]] (SiO2)
|align="center"|100
|[[Fil:Quartz_Brésil.jpg|100px|Kvarts]]
|-
|align="center"|8
|[[Topas]] (Al2SiO4(OH-,F-)2)
|align="center"|200
|[[Fil:Topaz cut.jpg|100px|Topas]]
|-
|align="center"|9
|[[Korund]] (Al2O3)
|align="center"|400
|[[Fil:Cut Ruby.jpg|100px|Rubin]]
|-
|align="center"|10
|[[Diamant]] (C)
|align="center"|1600
|[[Fil:Rough diamond.jpg|100px|Uslepet diamant]]
|}

==Se også==
* [[Hardhet (materialvitenskap)]]
* [[Mineral]]
* [[Kløv (mineralogi)]]
* [[Brudd (mineralogi)]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Materialvitenskap]]
[[Kategori:Mineralogi]]
[[Kategori:Skalaer]]
[[Kategori:Måling]]

{{Mineralidentifisering}}

[[de:Härte#Härteprüfung nach Mohs]]

Korund

2024-08-22T16:55:19Z

2A01:799:19E2:501:D8BA:9ECE:F956:60A0: Slurvefeil

{{Infoboks mineral|
navn= Korund|
bilde= Corundum_USGOV.jpg|
formel= [[Aluminium|Al]]2[[Oksygen|O]]3|
gruppe= [[oksider]]|
krystallsystem= [[trigonal]] heksagonal|
kløv= nei|
farge= brun, rød, rosa|
strekfarge= hvit|
hardhet= 9|
tetthet= 3.95-4.1|
}}
'''Korund''' er et svært hardt [[mineral]], og har verdien 9 på [[Mohs skala|mohs hardhetsskala]].

Korund består av [[aluminiumoksid]], Al2O3).

Edelsteinene [[rubin]] og [[safir]] består av korund. Korund med spor av krom vil være rød eller lilla, og kalles gjerne rubin. Korund med de fleste andre farger kalles safir (blå, gul, grønn, rosa etc.) Ordet korund er avledet av [[hindi]] ''kurand''.

== Funn i Norge ==
I Norge er korund funnet på en rekke lokaliteter:

* [[Alta]], [[Finnmark]]
* [[Froland]], [[Aust-Agder]]
* [[Hornindal]], [[Sogn og Fjordane]]
* [[Sandnessjøen]], [[Nordland]]
* [[Seiland]], [[Finnmark]]
* [[Stjernøy]], [[Finnmark]]
* [[Sørøy]], [[Finnmark]]
* [[Volda]], [[Møre og Romsdal]]
* [[Årnes (Nes)|Årnes]], [[Akershus]]

== Se også ==
* [[Rubin]]
* [[Safir]]

== Kilder ==
* ''Norsk steinbok: norske mineral og bergartar'' av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

== Eksterne lenker ==
* [http://www.snl.no/korund Artikkel i Store norske leksikon] av [[Gunnar Raade]].

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aluminiummineraler]]
[[Kategori:Aluminiumoksider]]
[[Kategori:Oksidmineraler]]
[[Kategori:Edelstener]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Mohs skala

Korund