Y-kromosom

2023-09-05T08:40:11Z

194.187.10.53: /* Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser */

[[Fil:Chromosome_Y.svg|125px|right]]
Et '''Y-kromosom''' er et [[kjønnskromosom]]. Det er et kromosom som gjør at bæreren blir en hann. Hos [[menneske]]r og de fleste andre [[pattedyr]] har vi ett Y-kromosom. Biologiske menn har ett Y-kromosom og ett [[X-kromosom]] (XY). Biologiske kvinner har to X-kromosomer (XX).

==Y-kromosom hos mennesker==

Biologiske menn har arvet X-kromosomet fra mor og Y-kromosomet fra far. Y-kromosomet dekker omtrent 59 millioner [[basepar]] som er byggematerialet til [[DNA]]. Y-kromosomet står for omtrent 0,9 prosent av den totale mengden DNA i cellene til biologiske menn.

Identifisering av [[gen]]ene på hvert kromosom har i lang tid vært et av de viktigste forskningsområdene, og derfor viet mye tid og ressurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste et nøyaktig antall gen. Hittil har man funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet.<ref name="Y Kromosomet">{{cite web |url = http://www.ensembl.org/Homo_sapiens/mapview?chr=Y |title = Ensembl release 55 |date = juli 2009 |accessdate = 2009-09-02}}</ref> Hele det [[genom|menneskelige genom]] inneholder omtrent 25 000 slike gener.

==Kjønnsbestemmende egenskap==

Hos mennesker og de aller fleste pattedyr, med unntak av [[kloakkdyr]]ene, finner vi et gen ved navn [[SRY]] på Y-kromosomet.<ref>{{cite journal |author=Ross AJ, Capel B |url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T3K-4DYW52F-7&_user=596755&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000030718&_version=1&_urlVersion=0&_userid=596755&md5=b1b1545c94580e1eef62069b07b9d034 |journal=Trends in Endocrinology and Metabolism |title=Signaling at the crossroads of gonad development }}{{Død lenke|dato=oktober 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det er dette genet som gjør at Y-kromosomet blir [[kjønn#kjønnsbestemmelse|kjønnsbestemmende]]. Om dette genet ikke virker, vil vi få en hunn, til tross for at Y-kromosomet er der. I de fleste tilfeller der barnet blir mannlig, til tross for at han har to X-kromosom og mangler Y-kromosom, har SRY ved en feiltagelse havnet på det ene X-kromosomet – det fra far.
Y-kromosomet er ulikt i ulike arter. Det eneste de egentlig har til felles, er det faktum at de bestemmer at organismen blir hannkjønn, og genet som avgjør dette kan være forskjellig fra art til art. Hos pattedyr stammer Y-kromosomet fra det samme kromosomet, og hos disse artene er det derfor likheter, selv om Y-kromosomet varierer både i størrelse og hvilke gen som er til stede. Det er spesielt stor ulikhet mellom Y-kromosomene hos pattedyr i forhold til de andre kromosomene. Dette er fordi det er svært få områder av Y-kromosomet som har [[overkrysning]] med X-kromosomet, og [[evolusjon]]en av dette kromosomet går dermed raskere, siden mutasjoner kan hope seg opp. Gen som ikke er livsnødvendig, kan bli omgjort til [[pseudogen]], eller få nye funksjoner som da blir spesifikk for hannen, om de ikke er spesielt viktig for forplantningen.<ref name="Wilson">{{cite journal |author=Wilson MA, Makova KD |journal=PLoS Genetics |url= http://www.plosgenetics.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pgen.1000568 |title= Evolution and Survival on Eutherian Sex Chromosomes}}</ref>

==Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser==
Y-kromosomet er det kromosomet med færrest sykdommer knyttet til sine gen. Det er antatt at dette kommer av kromosomets lille størrelse. Når en sykdom eller egenskap arves på grunn av et gen på X- eller Y-kromosomene, kalles det kjønnsbundet arv.

*[[XYY-syndrom]], er en [[trisomi]] hvor det finnes en ekstra versjon av Y-kromosomet. Dette ekstra arvematerialet skaper ingen store fysiske og psykiske misdannelser, men bærere av ekstra Y-kromosomer er i gjennomsnitt 7 cm høyere enn andre biologiske menn.<ref name="Nielsen 1998">{{cite web |author=Nielsen, Johannes |year=1998 |title=How is height growth? |url=http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM#height |archivedate=2010-03-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100307091453/http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM |work=XYY males. An orientation |publisher=The Turner Center, [[Aarhus]] Psychiatric Hospital, [[Risskov]], [[Denmark]] |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-07 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100307091453/http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM#height |arkivdato=2010-03-07 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-13 |arkiv-dato=2010-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100307091453/http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM |url-status=yes }}</ref>

==Se også==

*[[Human Genome Project]]
*[[Kromosom]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==

* [https://web.archive.org/web/20060828164258/http://gensidene.uib.no/kromosom.html UiB om kromosom]
* [https://web.archive.org/web/20070630182930/http://gslc.genetics.utah.edu/units/disorders/karyotype/ What Can Our Chromosomes Tell Us?]
* [http://www.maxanim.com/genetics/Random%20Orientation%20Meiosis/Random%20Orientation%20Meiosis.htm Random Orientation of Chromosomes]

{{Kromosomer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskets kromosomer]]

Grunnstoff

2021-12-02T08:13:23Z

194.187.10.53: /* Oppbygning */

Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.

Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel [[hydrogen]], [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

[[Hydrogen]], [[helium]] og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i supernovaeksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.

==Oppbygning==
Et grunnstoff er kirby som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i [[periodesystemet|det periodiske system]].

Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. [[Edelgass]]ene finnes i gassform som består av enkeltatomer. [[Metall]] består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoff, blant annet oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.

Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte [[allotrop|allotrope former]], fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoff er [[oksygen]], i formene O<sub>2</sub> og [[ozon|O<sub>3</sub>]], og [[karbon]], som finnes som [[grafitt]], [[diamant]], og [[fulleren]].

De fleste grunnstoffer før [[uran]] i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være [[radioaktivitet|radioaktive]]. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoff, det vil si alle grunnstoff med atomnummer over 92. [[Plutonium]] er et eksempel på et slikt grunnstoff.

==Historie==
Begrepet grunnstoff ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoff han mente måtte være grunnstoff, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].

I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ble ordnet i en lang rekke etter økende atommasse, viste det seg at grunnstoffer med omtrent de samme egenskapene dukket opp periodevis. For å vise denne periodisiteten ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble funnet senere.

== Se også ==
* [[Periodesystemet]]
* [[Grunnstoffliste]]
* [[Isotoptabell]]
* [[Oppdagelser av grunnstoff|Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2001 | tittel= Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 82-02-19320-6 }}
* {{Kilde bok| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2007 | tittel= Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 978-82-02-26631-8 }}

==Eksterne lenker==
*[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02
{{Grunnstoffer}}
{{Kjemistubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer| Grunnstoff]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Y-kromosom

Grunnstoff