wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

St. Svithuns gate (Stavanger)

2024-05-22T13:06:57Z

158.36.19.20:

{{Infoboks gate}}
'''St. Svithuns gate''' er en gate på [[Eiganes]] i [[Stavanger]]. Gaten går fra [[Olav Vs gate (Stavanger)|Olav Vs gate]] og Olavstrappen i øst til [[Schiøtz gate]] i vest. Gaten går parallelt med [[Kannikgata]] og [[Prinsens gate (Stavanger)|Prinsens gate]].

Gata er oppkalt etter Stavangers vernehelgen [[Svithun av Winchester|den hellige Svithun]] som var en angelsaksisk biskop av [[Winchester (England)|Winchester]] på [[800-tallet]]. Stavanger kalles ennå St. Svithuns by, og den katolske sognekirken i byen heter [[St. Svithun kirke]]. St. Svituns gate var fram til [[oktober]] [[2003]] en del av [[Dronningens gate (Stavanger)|Dronningens gate]]. Den fikk sitt navn etter forslag fra den katolske soknepresten [[Rolf K. Pahle Bowitz]] om å gi den østre del av Dronningens gate navnet St. Svithuns gate.

St. Svithuns gate 5 ble bygget som [[St. Fransiscus hospital i Stavanger|St. Fransiscus Hospital i Stavanger]] i 1898.Bygg ble tegnet av den kjente arkitekten [[Gustav Helland]]. Det [[katolske]] sykehuset var et spesialsykehus for øre-, nese- og halslsykdommer. Eksisterende bygning er bevart i reguleringsplan fra 2006, men er etterpå forutsatt revet i gjeldende kommunedelplan fra 2019 og det foreligger planer om å rive bygget og bygge et nytt høyhus her.

Den katolske kirken [[St. Svithuns kirke]] ligger i St. Svithuns gate 8 og det har stått flere kirker på samme sted siden [[1898]], men dagens kirkebygg ble tegnet av arkitekten [[Thomas Thiis-Evensen]], og bygget i [[1983]] med en større utvidelse i 2010. Kirken er delvis regulert til spesialområde bevaring.

Tidligere lå [[Norsk Telemuseum]] avdeling Stavanger i St. Svithuns gate 12 og var i drift fra 1995 til 2013 <ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/plV51|tittel=Summetonen brutt på telemuseet|besøksdato=2024-05-22|dato=2013-12-15|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref>. Denne avdelingen hadde utstillinger om norsk telehistorie, fra [[Telegraf|telegrafen]] til [[Telefon|telefoner]] og [[Internett]]. Telemuseets faste utstilling i Stavanger viste også hvilken betydning [[Rogaland]] har hatt for trådløs kommunikasjon ut mot verden. Bygget som har adresse [[St. Svithuns gate]] 12 og ligger i krysset mellom St. Svithuns gate og [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] er nå i privat eie og brukes som næringseiendom.

'''Referanseliste'''
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Stavanger]]

St. Svithun menighet

2024-04-16T11:36:15Z

158.36.19.20:

[[Fil:St svithun katolske kirke stavanger.png|thumb|St. Svithun kirke i Stavanger]]
'''St. Svithuns menighet''' er [[Den katolske kirke]]s menighet i [[Stavanger]]. Den tilhører [[Oslo katolske bispedømme]] og dekker i tillegg til Stavanger hele [[Jæren]], [[Ryfylke]], [[Sirdal]] og ned til [[Flekkefjord]]. Det er også en egen menighet i Haugesund, [[St. Josefs menighet (Haugesund)|St. Josefs menighet]]. Sognekirken er [[St. Svithun kirke]]. Statistikken for St. Svithun katolske menighet for [[2007]] viser et stigende antall i menigheten og et stort antall døpte. Menigheten har nå registrert over 15 000 katolikker boende innenfor sognets grenser.

[[SKUF]] er menighetens ungdomsforening.

== Historie ==
[[Stavanger domkirke]] ble viet til [[Svithun av Winchester|St. Svithun]] og [[Den hellige treenighet]], det året den ble oppført, 1125. Det var derfor naturlig at man viet den første katolske kirken i Stavanger etter [[reformasjonen]] til samme helgen. Den ble bygget på [[Kannik]] ved Løkkeveien/Dronningens-gate, og ble sammen med sykehuset tvers over gaten innviet den [[13. mars]] [[1898]]. Fra [[1902]] til [[1973]] drev den norske [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]]s kongregasjon sykehuset. Senere fortsatte den lille kommuniteten å bo i byen og hjalp til med annet arbeide i menigheten. Søstrene drev barnehage, holdt kirken i orden, besøkte syke og gamle. Sommeren [[1996]] flyttet den siste nonnen fra Stavanger.

Inntil [[1970-årene]] var det ikke så mange katolikker i Stavanger, men ved oljealderens innmarsj strømmet utenlandsk personell til Stavanger, og katolikkene blant dem til St. Svithuns kirke. Siden den gang har også mange flyktninger fra ulike land sluttet seg til den katolske menigheten.

Året [[1993]] ble et merkeår i menighetens historie. Den [[18. april]], søndag etter [[påske]], ble det feiret [[messe (katolsk)|katolsk messe]] i [[Stavanger domkirke]]. Messen var et ledd i feiringen av 150-års jubileet for Den katolske kirkes tilbakevenden til Norge etter reformasjonen i [[1537]]. Tilfeldigvis ble denne messe feiret nøyaktig 900 år etter innvielsen av [[Winchesterkatedralen|St. Svithuns katedral]] i [[Winchester (England)|Winchester]]. Stavanger domkirke var fylt til trengsel. Siden den gang har menigheten to ganger årlig fått feire messe i domkirken.

Med økende [[arbeidsinnvandring]] fra [[Øst-Europa]] har antallet medlemmer økt ekstremt for den katolske kirken i hele Norge. I 1967 var det rundt 130 katolikker i byen. Veksten fra [[1997]], da det var 2854 medlemmer i menigheten, frem igjennom hele starten på 2000-tallet har vært stor og man regner i dag med at det er over 6000 medlemmer i menigheten. Helt siden 1996 har menigheten arbeidet med planer om utvidelse av kirken.<ref>http://www.dagen.no/Nyheter/Samfunn/tabid/248/articleView/true/ModuleId/51284/Default.aspx</ref>

Den sterke medlemsveksten førte til at man ønsket å utvide dagens kirke i tillegg til å starte med flere andre messesteder (blant annet på Jørpeland, i Sandnes, Egersund og andre kirker som man leier i Stavanger). Menigheten startet etter en lengre søknadsperiode utvidelsen av kirkebygget i 2010. Blant annet på grunn av spørsmål om de nærliggende eldre trehusene på tomten. Kirkebygget fra 1983 ble regnet som Stavangers mest gjennomførte postmoderne bygning.<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, side 60</ref> Kirken utvides i sør og dette er en videreføring av den eksisterende kirkens formspråk, og planene er utarbeidet av LINK arkitektur AS.<ref>http://www.link-signatur.no/no/prosjekter/sankt-svithun-kirke/{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Utvidelsen av kirken ble utsatt en del ganger, men den nye, utvidede kirken ble innviet av biskop [[Bernt Eidsvig]] 6. oktober 2012.<ref>[http://www.aftenbladet.no/incoming/Innviet-landets-storste-katolske-kirke-3044716.html Innviet landets største katolske kirke]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }} [[Stavanger Aftenblad]] 6. oktober 2012</ref>

Man har også startet å feire messer i [[Sandnes]] og har planer om å etablere en kirke også her.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://stavanger.katolsk.no/ Menighetens nettsted]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker og menigheter i Oslo katolske bispedømme|Svithun]]
[[Kategori:Menigheter i Stavanger]]

Stavanger skytterlag

2024-02-05T08:10:54Z

158.36.19.20:

'''Stavanger skytterlag''' er et [[skytterlag]] som holder til på [[Madla]] i nærheten av [[Sjøforsvaret]]s base [[KNM Harald Haarfagre]]. Laget ble stiftet 7. desember 1861 og er [[Stavanger]]s eldste idrettslag ved siden av [[Stavanger Turnforening]].<ref name="dfsgrasrot">[https://dfsgrasrot.no/stavanger-skytterlag/sections/20201/articles Stavanger skytterlag - DFS Grasrot]</ref> Av sportslige prestasjoner har laget hatt deltakere på [[kongelaget]], skytterprins, norgesmestre i felt og nordiske mestre.<ref name="dfsgrasrot"/> [[Madla skytebane]] er lagets skytebane hvor det skytes på 15 m (vinterstid), 100 m og 200 m. Det arrangeres også trening og [[skyteprøve for storviltjegere|skyteprøve]] for jegere.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20120311001152/http://stavanger.skytterlag.no/ Lagets nettsted]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skytterlag i Det frivillige Skyttervesen]]
[[Kategori:Idrettslag etablert i 1861]]
[[Kategori:Idrettslag i Stavanger]]