wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Norsk Ishockeys Toppdommerforening

2022-01-22T10:28:30Z

109.247.7.86:

'''Norsk Ishockeys Toppdommerforening''' ('''NIT''') er en egen forening for alle ishockeydommere som dømmer i [[Get-ligaen]] i Norge, og den ble stiftet i [[2007]].

Tidligere var [[Norges Ishockeydommerklubb]] den eneste organisasjonen for norske ishockeydommere, men ved det 25. årsmøtet i Norges Ishockeydommerklubb ble Norsk Ishockeys Toppdommerforening (NIT) skilt ut som en egen organisasjon.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nit-hockey.no Norsk Ishockeys Toppdommerforening]
* [http://www.referee.cc Norges Ishockeydommerklubb]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ishockey i Norge]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 2007]]
[[Kategori:2007 i Norge]]

Kode

2021-12-12T07:42:29Z

109.247.7.86:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:UPC A.svg|mini|150px|[[Strekkode]].]]
[[Fil:International Morse Code.svg|mini|Morsealfabetet benytter korte symbol for bokstaver som blir sendt ofte og lengre symbol for bokstaver som ikke blir sendt så ofte.]]
'''Kode''' er i kommunikasjonssammenheng et sett av regler for å overføre informasjon ved hjelp av en annen form for representasjon. Eksempler kan være musikk, fraser eller tekst representert ved hjelp av [[noter]], [[bokstaver]] eller [[morsekode]].

Kode kan ha flere meninger:
* [[Kildekode]] eller programkode, instrukser for et dataprogram ([[programmeringsspråk]]).
* Ved [[kryptering]], et ord eller mening byttes ut med et annet tegn eller ord.
** Innen kryptografi skiller en mellom ''kode'' og ''chiffer''. I en kode er en bokstav, ord eller setning erstatte med andre ord eller symboler for å gjøre innholdet hemmelig. Eksempel: et par sko som daglig flyttes fra den ene siden til den andre av inngangsdøra kan etter kodeboka bety: ''Alt i orden her'', uforståelig for en tilfeldig forbipasserende.
** Et chiffer kan klartekst og chiffertekst bestå av samme type symboler og antallet er likt. Inneholdet er uleselig fordi bokstavene (eller andre tegn) har byttet plass og kan være erstattet av andre bokstaver. Det hele styrt av en algoritme og en chifreringsnøkkel.
* Lesekode, teknikken med bokstaver og ord for å formidle informasjon (tekst).
* En del av foten hos [[hest]]er, [[drøvtygger]]e og [[svin]]
*[[Kunstmuseene i Bergen]] har byttet navn til [[KODE]] med eget nummer for hver av de fire bygningene.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Informatikk]]
[[Kategori:Språk]]
[[Kategori:Programmering]]

Syndebukk

2021-12-02T22:53:02Z

109.247.7.86: Fjerner revisjon 22064080 av 84.234.239.242 (diskusjon)

[[Fil:Webb Sending Out the Scapegoat.jpg|thumb|«Syndebukken sendes ut» av William James Webb (1830—1904) illustrerer [[israelitt]]enes bruk av en [[geitebukk]] som [[offer|soningsoffer]] slik skikken blir bekrevet i [[Tredje Mosebok]] i Bibelen.<ref name="Tredje Mosebok" />]]
'''Syndebukk''' er et menneske eller en gruppe mennesker som urettmessig blir tildelt [[skyld]] og [[ansvar]] for [[feil]], [[fiasko]]er eller andre konfliktfremkallende forhold.
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R99542, München, Judenverfolgung, Michael Siegel.jpg|thumb|[[NSDAP|De tyske nazistene]] gjorde [[jødene]], både enkeltvis og som gruppe, til syndebukker for [[Tysklands historie (1918–1933)|Tyskland]]s ulike problemer etter [[Versaillestraktaten|nederlaget]] i [[første verdenskrig]]. Bildet viser de [[antisemittiske]] elitetroppene i [[SS]] som i mars 1933 [[jødeforfølgelser|tvinger]] den tyskjødiske advokaten Michael Siegel gå barbeint gjennom [[München]]s gater med skiltet «Jeg vil aldri igjen klage til politiet» (''Ich werde mich nie mehr bei der Polizei beschweren'') som stigmatiserende [[skamstraff]] i full offentlighet.]]
{|
|[[Fil:William Holman Hunt - The Scapegoat.jpg|thumb|left|«Syndebukken» (''The Scapegoat'') malt av [[prerafaelitt]]-ideologen [[William Holman Hunt]] 1854]]
Historien om syndebukken er beskrevet i både [[Det gamle testamentet|det gamle]] og [[Det nye testamentet|nye testamentet]] i [[Bibelen]]. I [[Tredje Mosebok]] kapittel 16 fortelles det om strenge regler for [[soningsoffer]] for [[israelitt]]ene. De skulle blant annet legge alle sine [[synd]]er på hodet på en [[geitebukk]] som deretter skulle drives ut i ødemarka. Disse syndofferbukkene bar dermed med seg alle syndene bort fra folket slik at gruppa ble skyldfri.<ref name="Tredje Mosebok">[http://www.bibel.no/Nettbibelen/Bibeltekstene?query=6eJN05r2as5VgYo6YcxalyTOK+4v3P94BZfQkEUJk/miqXfYm1zToTzL4dQ8C45H Tredje Mosebok kapittel 16: ''Den store soningsdagen'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I [[Brevet til hebreerne]] kapittel 10 er syndebukken et bilde på [[Jesus]], som i likhet med syndebukken tok på seg alle folks synder.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen/Bibeltekstene?query=7ZnyvaLr2bTDn6GPS8d8+05KPfQb4kT59JZwi+yigiqi1vyEMNXoCjYasn7ewkes Brevet til hebreerne kapittel 10: ''Kristi offer tar bort synden'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Tilsvarende syndeoffer har også forekommet i andre oldtidskulturer.
|}
Begrepet blir i dag praktisk talt kun brukt i overført betydning om en person eller en gruppe mennesker som blir tildelt skyld for en [[katastrofe]], [[problem]]er eller en situasjon som vedkommende ikke kunne påvirke.

Å utpeke syndebukker i moderne forstand har vist seg å være et viktig [[propaganda]]redskap og politisk verktøy. For eksempel utpekte [[nazisme|nazistene]] [[jøde]]ne som de ansvarlige for det økonomiske uføret og den politiske kollapsen i [[Tyskland]]. Grupper som tradisjonelt har blitt utpekt til syndebukker i forskjellige sammenhenger har gjerne omfattet [[negre]], [[innvandrer]]e, [[kommunist]]er, [[kapitalist]]er, [[heks]]er, [[kvinne]]r, [[fattigdom|fattige]], [[jøde]]r, [[spedalskhet|spedalske]], [[homofil]]e, [[funksjonshemning|funksjonshemmede]], [[sigøyner]]e, [[Romanifolket|tatere]] og en lang rekke andre grupper, oftest [[minoritetsgrupper]].

I [[postindustrialisert]]e samfunn blir det å utpeke minoritetsgrupper som syndebukker i stadig sterkere grad fordømt.

== Se også ==
* [[Prügelknabe]], hoffgutt av lav rang som i tidligere tider mottok prylestraff som stedfortreder for en adelsgutt eller prins
* [[Offer]]
* [[Skamstraff]]
* [[Mobbing]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary2}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosiologi]]
[[Kategori:Fabelvesen]]
[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Hebreerbrevet]]

Arpaçay

2021-09-13T23:56:27Z

109.247.7.86:

{{Infoboks geografi
| navn = Arpaçay
| navn2 =
| bilde =
| bildetekst =
| administrasjon = Erçetin Altay (AKP)
| administrasjonsnavn = Borgermester
| land = Tyrkia
| provins = [[Kars (provins)|Kars]]
| kommune =
| status = By
| areal = 650
| areal_ref = <ref>http://kars.yerelnet.org.tr/il_ilce_koordinat.php?iladi=KARS{{Død lenke|dato=august 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
| befolkning = 17728
| befolkningsår = 2016
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]] (UTC+3)
| url = www.arpacay.bel.tr
| breddegrad = 40.8452200
| lengdegrad = 43.3274725
}}
'''Arpaçay''' er en by med 17 728 innbyggere (2016) i den tyrkiske provinsen [[Kars (provins)|Kars]]. Den ligger nord for [[Kars]], nordøst for [[Susuz]], nordvest for [[Akyaka]] og sør for [[Çıldır]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Kars' distrikter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Tyrkia]]
[[Kategori:Kars (provins)]]

Gustav Mørck

2021-08-07T00:15:08Z

109.247.7.86:

{{infoboks biografi}}
'''Gustav C. Mørck''' (født [[7. mai]] [[1848]], død [[12. april]] [[1919]]) var en norsk [[arkeolog]].

Mørck var opprinnelig sjømann, men tok [[artium]] i 1874 for så å studere humaniora. I 1892 fikk han ansettelse som museumsassistent ved [[Universitetets oldsaksamling]], og var fra 1902 [[amanuensis]] samme sted fram til han gikk av med pensjon i 1913. Fra 1904 og framover var museets direktør [[Gabriel Gustafson]] opptatt med å grave ut, katalogisere og konservere [[Osebergfunnet]], praktisk talt på full tid. Mørck var derfor den som fikk ta seg av det daglige arbeidet med samlingene.

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mørck, Gustav}}
[[Kategori:Norske arkeologer]]

Fylkesvei 56 (Akershus)

2021-07-16T06:03:17Z

109.247.7.86:

{{andrebetydninger|Fylkesvei 56}}
{{Infoboks norsk vei
| logo =
| bildeliste =
| kart =
| lengde = 6,6 km
| strekning = [[Nordby (Ås)|Nordby]] – [[Universitetet for miljø- og biovitenskap]], [[Ås (kommune)|Ås]]
| status = [[fylkesvei]]
| fylke = [[Akershus]]
| tilstøtende = {{riksvei|E18}}
| kvalitet =
| bomveier =
| restriksjon =
| restriksted =
}}
'''Fylkesvei 56 i Akershus''' gikk mellom [[Nordby (Ås)|Nordby]] og [[Universitetet for miljø- og biovitenskap]] i [[Ås (kommune)|Ås]]. Veiens lengde var 6,6 km.

2019 ble veien erstattet av [[fylkesvei 1383]], [[fylkesvei 1384]] og [[fylkesvei 1385]].<ref>{{Kilde www
|url = https://www.vegvesen.no/kjoretoy/yrkestransport/veglister-og-dispensasjoner/nye-vegnummer
|tittel = Endringer i vegnettet 2019
|besøksdato = 2019-10-14
|utgiver = [[Vegvesenet]]
|dato = 2019-08-07
}}</ref>

==Kommuner og knutepunkter==
{{VL-kommune|Ås kommune|Fv|Ås}}
{{v-navn|Kongeveien}}
{{v-tettsted|[[Ski (tettsted)|Ski]]|sted=[[Nordby (Ås)|Nordby]]|
{{v-rundkjøring|Nygårdskrysset|Kv|Kveldroveien|til {{riksvei|E6}} [[Vinterbro]]
|vei2={{v-vei|{{riksvei|E18|S}}||mot {{fylkesvei|152}} Holstad}}
|vei3={{v-vei|{{fylkesvei|154}}||mot (→ {{riksvei|E18|N}} {{fylkesvei|152}} Finstad}}}}
}}
{{v-severdighet|[[Gangbro]] [[Da Vinci-broen]] over E18}}
{{v-rad|Arm fra Nordby til Kjærnes (5,1 km)|arm=
{{v-navn|Askehaugveien}}
{{v-kirke|[[Nordby kirke]]}}
{{v-tettsted|[[Ski (tettsted)|Ski]]|sted=Askehaug|
{{v-rundkjøring|Markusløkka|{{fylkesvei|156}}|Nessetveien|mot {{riksvei|E6}} Vassumkrysset i [[Frogn]], og mot {{fylkesvei|157}} Søndre Dal i [[Frogn]]
|vei2={{v-vei|{{fylkesvei|156}}|Nessetveien|mot {{riksvei|E6}} [[Vinterbro]]}}}}
}}
{{v-navn|Kjærnesveien}}
{{v-tettsted|[[Ski (tettsted)|Ski]]|sted=Fåle}}
{{v-kryss||Kv|Kjærnesveien|til Kjærnes brygge (0,5 km)
|vei2={{v-vei|Kv|Nebbaveien|til Nebba brygge (1,3 km)}}}}
}}
{{v-rad|Arm fra Melby til Vassum (1,8 km)|arm=
{{v-navn|Sundbyveien}}
{{v-kryss|Vassum|{{fylkesvei|77||Akershus}}|Sundbyveien|til {{riksvei|E6}} {{fylkesvei|156}} Vassumkrysset i [[Frogn]]}}
}}
{{v-bru|Bølstad bru|[[Syverudbekken]]|14}}
{{v-tettsted|[[Ås (tettsted)|Ås]]|
{{v-kryss||Kv|Kirkeveien|til {{kirke}} [[Ås kirke (Ås)|Ås kirke]]}}
{{v-navn|Kirkeveien}}
{{v-rundkjøring|[[Universitetet for miljø- og biovitenskap]]|{{fylkesvei|152}}|Drøbakveien|mot {{riksvei|E18}} Holstad
|vei2={{v-vei|Kv|Herumveien|til Herum (2,0 km)}}
|vei3={{v-vei|{{fylkesvei|152}}|Drøbakveien|mot {{riksvei|E6}} [[Korsegården]]}}}}
}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart]

[[Kategori:Tidligere veinummer i Akershus]]

CZ Modell 25

2021-05-10T08:12:22Z

109.247.7.86:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks moderne skytevåpen
| navn = CZ Modell 25
| bilde = Samopal Vz 25.JPG
| bildetekst =
| land = {{flagg|Tsjekkoslovakia}} [[Tsjekkoslovakia]]
| type = [[Maskinpistol]]
| produsent = [[Česká Zbrojovka]]
| innført = [[1948]]
| brukere =
| kaliber = [[9 x 19 mm Luger]]<br />[[7,62 x 25 mm Tokarev]]
| mekanisme = [[Masseretardert sluttstykke|Masseretardert]], <br />[[åpent sluttstykke]]
| skuddtakt = 650
| vekt = 3.27
| laddvekt =
| lengde = 686
| løpslengde = 384
| magasinkapasitet = [[CZ Modell 25#Modeller|Se artikkel]]
| siktemidler =
}}
'''CZ Modell 25''' (SA. 25) var den mest kjente tsjekkoslovakiske [[maskinpistol]]en i en serie som ble produsert i [[1948]]. Serien besto av Modell 23, 24, 25 og 26, som alle er svært like. Hoveddesigner var Vaclav Holek.

Serien benytter seg av masseretardert sluttstykke, med ild fra [[åpent sluttstykke]]. De har også en progressiv avtrekker med valg for [[halvautomatisk skytevåpen|halv-auto ild]] eller [[helautomatisk skytevåpen|hel-auto ild]]. Ved å presse avtrekkeren delvis inn vil den skyte enkeltskudd, ved å presse den helt inn vil den fortsette å skyte til [[våpenmagasin]]et er tomt eller til avtrekkeren blir sluppet. Serien var først ute med [[teleskopisk sluttstykke]], altså at sluttstykket delvis omslutter pipen i lukket posisjon. Dette gjør at man kan forkorte ned våpenet vesentlig, samt ha bedre håndtering av våpenet, grunnet den reduserte rekylen og flyttede sentermassen. Designet skal ha inspirert den senere UZI maskinpistolen. Modellen gikk ut i [[1968]] og lageret ble så solgt til flere andre [[kommunist]]land rundt i verden, blant annet [[Nord-Vietnam]].

== Modeller ==
Modell 24 og 26 kom etter at landet ble med i [[Warszawapakten]], og derfor i russisk [[kaliber]].
* CZ Modell 23 (vz.48a) var den første modellen, den har fast trestokk og [[kammer (våpen)|kamret]] i kaliber [[9 x 19 mm Luger]], 24 eller 40 patroners magasin
* CZ Modell 24 (vz.48a/52) var omtrent identisk til Modell 23, men kamret i kaliber [[7,62 x 25 mm Tokarev]], 32 patroners magasin
* CZ Modell 25 (vz.48b) har foldestokk i metall og kamret i kaliber [[9 x 19 mm Luger]], 24 eller 40 patroners magasin
* CZ Modell 26 (vz.48b/52)var omtrent identisk til Modell 25, men kamret i kaliber [[7,62 x 25 mm Tokarev]], 32 patroners magasin

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maskinpistoler]]
[[Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm]]
[[Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm]]

Den hundrede apen

2019-10-09T18:14:27Z

109.247.7.86:

'''Den hundrede apen''' er et påstått [[fenomen]] der tillært oppførsel sprer seg spontant fra en gruppe aper til alle beslektede aper når et kritisk antall aper har lært oppførselen. Spredningen skjer automatisk og uavhengig av avstand. Fra dette trekkes den generelle slutningen at en ide eller egenskap på paranormalt vis vil spres til resten av populasjonen i det øyeblikket hvor et tilstrekkelig stort antall har hørt den nye ideen eller lært den nye egenskapen.

Historien om fenomenet ble først presentert av [[Lawrence Blair]] i boken ''Rhythms of Vision'' i [[1975]], og senere av [[Lyall Watson]] i boken ''Lifetide'' i 1979, og av [[Ken Keyes, Jr.]] ''The Hundredth Monkey''. De hevdet at fenomenet hadde blitt oppdaget av japanske forskere på øyen [[Koshima]] i 1952. Etter disse publikasjonene har historien generelt blitt akseptert som sann. Spesielt innen [[new age]] miljøene har ideen oppnådd popularitet, og har av mange blitt brukt som en politisk begrunnelse for å trekke seg tilbake fra verden for heller å arbeide med egen indre utvikling.

Blair og Watsons tolkning av de japanske forskningsresultatene har blitt kritisert både for å være sterkt overdrevet, blant annet av [[Elaine Myers]] i journalen ''In Context'' i [[1985]]. Hennes gjennomgang av de originale forskningsresultatene som ble publisert av Japan Monkey Center i journalen ''Primates'' Vol. 2, 5 og 6, peker mot at resultatene ikke påviser en hundrede ape-effekt.

I 1993 ble indikasjoner på den hundrede ape-effekten forsøkt påvist gjennom et åtte ukers eksperiment i [[Washington, D.C.|Washington D.C.]] Forsøket gikk ut på å påvise at mengden voldelig kriminalitet i byen ville gå ned dersom et stort antall mennesker praktiserte [[transcendental meditasjon]] daglig i byens sentrum.
Forsøket hadde svært vellykkede resultater, men enkelte forskere har hevdet at dette ikke påviser effekten. Det fremholdes at grunnet den omfattende presseomtalen eksperimentet fikk kan viten om at et det foregikk i seg selv ha forårsaket nedgangen i voldelig kriminalitet.

==Se også==
* [[Mem]]er
* [[Vandrehistorie]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110525130010/http://www.uhh.hawaii.edu/~ronald/HMP.htm Ron Amundsen – The Hundredth Monkey Phenomenon] 1985. Besøkt 30. september 2008.
* [http://www.istpp.org/crime_prevention/voodoo_rebuttal.html Maxwell Rainforth – A Rebuttal to Voodoo Science] (Fra debatten rundt forsøket med kriminalitet i DC.) Besøkt 30. september 2008.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitenskapsteori]]
[[Kategori:New age]]

Kaledonsk javanesisk

2019-09-13T02:01:50Z

109.247.7.86: Fjerner revisjon 19768193 av 95.199.148.18 (diskusjon) vær spesifikk, si hva det mangler kilde på.

{{Infoboks språk
|land={{flagg|Ny-Caledonia|lenke}}
|antall=6 750<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=jas Ethnogues tall fra 1987]</ref>
|slektskap=[[Austronesiske språk|Austronesisk]]
|slekt2=[[Malayopolynesiske språk|Malayopolynesisk]]
|slekt3=[[Javanesiske språk|Javanesisk]]
|slekt4='''Kaledonsk javanesisk'''
|iso3=jas}}
'''Kaledonsk javanesisk''' er et [[austronesiske språk|austronesisk språk]] som snakkes av rundt 6 750 [[javanesere]] på det [[Frankrike|franske]] territoriet [[Ny-Caledonia]] i [[Stillehavet]]. Språket ble talt av gjestearbeidere som kom fra [[Java (øy)|Java]] til Ny-Caledonia mellom [[1900]] og [[1938]].

Språket er en utløper av standard [[javanesisk]], men anses som distinkt fra javanesisk. I motsetning til javanesisk, som er påvirka av [[indonesisk]], er kaledonsk javanesisk mer påvirka av [[fransk]]. Det er også i nær slekt med [[karibisk javanesisk]], som tales av javanesere i det franske [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Fransk Guyana]] i [[Sør-Amerika]].

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Javanesiske språk]]
[[Kategori:Språk på Ny-Caledonia]]

Berggylt

2019-09-04T13:52:48Z

109.247.7.86: Fjerner revisjon 19747099 av 109.189.205.227 (diskusjon)

{{Taksoboks
|bilde=Labrus_bergylta.jpg
|bildetekst=Berggylt
|norsknavn=berggylt, <br />berggylte
|vitenskapsnavn=''Labrus bergylta''
|autor=[[Peter Ascanius|Ascanius]]
|autorår=[[1767]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Piggfinnefisker]]
| familia = [[Leppefisker]]
| genus = ''[[Labrus]]''
}}
{{Taksoboks-art
|utbredelse=Nord-[[Atlanterhavet|Atlanteren]]
|habitat=[[kyst]]områder}}
'''Berggylt''' (''Labrus bergylta'') er en saltvanns[[fisk]] i [[leppefiskfamilien]]. I [[Norge]] lever den langs kysten opp til [[Trondheimsfjorden]], spredt nord for [[Bergen]], og kan bli inntil 6 kilogram og 25 år gammel.

== Beskrivelse ==
Berggylten er en leppefisk og har en kraftig leppe som er karakteristisk for familien. Et annet karaktertrekk er [[ryggfinne]]n som består av [[fiskens anatomi#bløtstråler og piggstråler|piggstråler]]. Skinnet er mørkebrunt til grønt.

== Biotop og levesett ==
Berggylten lever i kyststrøk, og for det meste langs bratte [[fjell]]sider eller [[brygge]]r. Det henger sammen med berggyltens kosthold, som består av [[krepsdyr]] og [[muslinger]].

Den tar også [[lakselus]], noe som gjør den nyttig til [[biologisk kontroll]] i [[fiskeoppdrett]].

== Litteratur ==
* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
[[Fil:LabrusMaculatus.jpg|thumb|Tegning av berggylt i British Museum]]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Iktyologistubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leppefisker]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1767]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Ascanius]]

Berggylt

2019-09-04T13:49:35Z

109.247.7.86: