wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Syndebukk

2021-12-02T22:53:02Z

109.247.7.86: Fjerner revisjon 22064080 av 84.234.239.242 (diskusjon)

[[Fil:Webb Sending Out the Scapegoat.jpg|thumb|«Syndebukken sendes ut» av William James Webb (1830—1904) illustrerer [[israelitt]]enes bruk av en [[geitebukk]] som [[offer|soningsoffer]] slik skikken blir bekrevet i [[Tredje Mosebok]] i Bibelen.<ref name="Tredje Mosebok" />]]
'''Syndebukk''' er et menneske eller en gruppe mennesker som urettmessig blir tildelt [[skyld]] og [[ansvar]] for [[feil]], [[fiasko]]er eller andre konfliktfremkallende forhold.
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R99542, München, Judenverfolgung, Michael Siegel.jpg|thumb|[[NSDAP|De tyske nazistene]] gjorde [[jødene]], både enkeltvis og som gruppe, til syndebukker for [[Tysklands historie (1918–1933)|Tyskland]]s ulike problemer etter [[Versaillestraktaten|nederlaget]] i [[første verdenskrig]]. Bildet viser de [[antisemittiske]] elitetroppene i [[SS]] som i mars 1933 [[jødeforfølgelser|tvinger]] den tyskjødiske advokaten Michael Siegel gå barbeint gjennom [[München]]s gater med skiltet «Jeg vil aldri igjen klage til politiet» (''Ich werde mich nie mehr bei der Polizei beschweren'') som stigmatiserende [[skamstraff]] i full offentlighet.]]
{|
|[[Fil:William Holman Hunt - The Scapegoat.jpg|thumb|left|«Syndebukken» (''The Scapegoat'') malt av [[prerafaelitt]]-ideologen [[William Holman Hunt]] 1854]]
Historien om syndebukken er beskrevet i både [[Det gamle testamentet|det gamle]] og [[Det nye testamentet|nye testamentet]] i [[Bibelen]]. I [[Tredje Mosebok]] kapittel 16 fortelles det om strenge regler for [[soningsoffer]] for [[israelitt]]ene. De skulle blant annet legge alle sine [[synd]]er på hodet på en [[geitebukk]] som deretter skulle drives ut i ødemarka. Disse syndofferbukkene bar dermed med seg alle syndene bort fra folket slik at gruppa ble skyldfri.<ref name="Tredje Mosebok">[http://www.bibel.no/Nettbibelen/Bibeltekstene?query=6eJN05r2as5VgYo6YcxalyTOK+4v3P94BZfQkEUJk/miqXfYm1zToTzL4dQ8C45H Tredje Mosebok kapittel 16: ''Den store soningsdagen'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I [[Brevet til hebreerne]] kapittel 10 er syndebukken et bilde på [[Jesus]], som i likhet med syndebukken tok på seg alle folks synder.<ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen/Bibeltekstene?query=7ZnyvaLr2bTDn6GPS8d8+05KPfQb4kT59JZwi+yigiqi1vyEMNXoCjYasn7ewkes Brevet til hebreerne kapittel 10: ''Kristi offer tar bort synden'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Tilsvarende syndeoffer har også forekommet i andre oldtidskulturer.
|}
Begrepet blir i dag praktisk talt kun brukt i overført betydning om en person eller en gruppe mennesker som blir tildelt skyld for en [[katastrofe]], [[problem]]er eller en situasjon som vedkommende ikke kunne påvirke.

Å utpeke syndebukker i moderne forstand har vist seg å være et viktig [[propaganda]]redskap og politisk verktøy. For eksempel utpekte [[nazisme|nazistene]] [[jøde]]ne som de ansvarlige for det økonomiske uføret og den politiske kollapsen i [[Tyskland]]. Grupper som tradisjonelt har blitt utpekt til syndebukker i forskjellige sammenhenger har gjerne omfattet [[negre]], [[innvandrer]]e, [[kommunist]]er, [[kapitalist]]er, [[heks]]er, [[kvinne]]r, [[fattigdom|fattige]], [[jøde]]r, [[spedalskhet|spedalske]], [[homofil]]e, [[funksjonshemning|funksjonshemmede]], [[sigøyner]]e, [[Romanifolket|tatere]] og en lang rekke andre grupper, oftest [[minoritetsgrupper]].

I [[postindustrialisert]]e samfunn blir det å utpeke minoritetsgrupper som syndebukker i stadig sterkere grad fordømt.

== Se også ==
* [[Prügelknabe]], hoffgutt av lav rang som i tidligere tider mottok prylestraff som stedfortreder for en adelsgutt eller prins
* [[Offer]]
* [[Skamstraff]]
* [[Mobbing]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary2}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosiologi]]
[[Kategori:Fabelvesen]]
[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Hebreerbrevet]]

Fylkesvei 56 (Akershus)

2021-07-16T06:03:17Z

109.247.7.86:

{{andrebetydninger|Fylkesvei 56}}
{{Infoboks norsk vei
| logo =
| bildeliste =
| kart =
| lengde = 6,6 km
| strekning = [[Nordby (Ås)|Nordby]] – [[Universitetet for miljø- og biovitenskap]], [[Ås (kommune)|Ås]]
| status = [[fylkesvei]]
| fylke = [[Akershus]]
| tilstøtende = {{riksvei|E18}}
| kvalitet =
| bomveier =
| restriksjon =
| restriksted =
}}
'''Fylkesvei 56 i Akershus''' gikk mellom [[Nordby (Ås)|Nordby]] og [[Universitetet for miljø- og biovitenskap]] i [[Ås (kommune)|Ås]]. Veiens lengde var 6,6 km.

2019 ble veien erstattet av [[fylkesvei 1383]], [[fylkesvei 1384]] og [[fylkesvei 1385]].<ref>{{Kilde www
|url = https://www.vegvesen.no/kjoretoy/yrkestransport/veglister-og-dispensasjoner/nye-vegnummer
|tittel = Endringer i vegnettet 2019
|besøksdato = 2019-10-14
|utgiver = [[Vegvesenet]]
|dato = 2019-08-07
}}</ref>

==Kommuner og knutepunkter==
{{VL-kommune|Ås kommune|Fv|Ås}}
{{v-navn|Kongeveien}}
{{v-tettsted|[[Ski (tettsted)|Ski]]|sted=[[Nordby (Ås)|Nordby]]|
{{v-rundkjøring|Nygårdskrysset|Kv|Kveldroveien|til {{riksvei|E6}} [[Vinterbro]]
|vei2={{v-vei|{{riksvei|E18|S}}||mot {{fylkesvei|152}} Holstad}}
|vei3={{v-vei|{{fylkesvei|154}}||mot (→ {{riksvei|E18|N}} {{fylkesvei|152}} Finstad}}}}
}}
{{v-severdighet|[[Gangbro]] [[Da Vinci-broen]] over E18}}
{{v-rad|Arm fra Nordby til Kjærnes (5,1 km)|arm=
{{v-navn|Askehaugveien}}
{{v-kirke|[[Nordby kirke]]}}
{{v-tettsted|[[Ski (tettsted)|Ski]]|sted=Askehaug|
{{v-rundkjøring|Markusløkka|{{fylkesvei|156}}|Nessetveien|mot {{riksvei|E6}} Vassumkrysset i [[Frogn]], og mot {{fylkesvei|157}} Søndre Dal i [[Frogn]]
|vei2={{v-vei|{{fylkesvei|156}}|Nessetveien|mot {{riksvei|E6}} [[Vinterbro]]}}}}
}}
{{v-navn|Kjærnesveien}}
{{v-tettsted|[[Ski (tettsted)|Ski]]|sted=Fåle}}
{{v-kryss||Kv|Kjærnesveien|til Kjærnes brygge (0,5 km)
|vei2={{v-vei|Kv|Nebbaveien|til Nebba brygge (1,3 km)}}}}
}}
{{v-rad|Arm fra Melby til Vassum (1,8 km)|arm=
{{v-navn|Sundbyveien}}
{{v-kryss|Vassum|{{fylkesvei|77||Akershus}}|Sundbyveien|til {{riksvei|E6}} {{fylkesvei|156}} Vassumkrysset i [[Frogn]]}}
}}
{{v-bru|Bølstad bru|[[Syverudbekken]]|14}}
{{v-tettsted|[[Ås (tettsted)|Ås]]|
{{v-kryss||Kv|Kirkeveien|til {{kirke}} [[Ås kirke (Ås)|Ås kirke]]}}
{{v-navn|Kirkeveien}}
{{v-rundkjøring|[[Universitetet for miljø- og biovitenskap]]|{{fylkesvei|152}}|Drøbakveien|mot {{riksvei|E18}} Holstad
|vei2={{v-vei|Kv|Herumveien|til Herum (2,0 km)}}
|vei3={{v-vei|{{fylkesvei|152}}|Drøbakveien|mot {{riksvei|E6}} [[Korsegården]]}}}}
}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenets vegkart]

[[Kategori:Tidligere veinummer i Akershus]]

CZ Modell 25

2021-05-10T08:12:22Z

109.247.7.86:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks moderne skytevåpen
| navn = CZ Modell 25
| bilde = Samopal Vz 25.JPG
| bildetekst =
| land = {{flagg|Tsjekkoslovakia}} [[Tsjekkoslovakia]]
| type = [[Maskinpistol]]
| produsent = [[Česká Zbrojovka]]
| innført = [[1948]]
| brukere =
| kaliber = [[9 x 19 mm Luger]]<br />[[7,62 x 25 mm Tokarev]]
| mekanisme = [[Masseretardert sluttstykke|Masseretardert]], <br />[[åpent sluttstykke]]
| skuddtakt = 650
| vekt = 3.27
| laddvekt =
| lengde = 686
| løpslengde = 384
| magasinkapasitet = [[CZ Modell 25#Modeller|Se artikkel]]
| siktemidler =
}}
'''CZ Modell 25''' (SA. 25) var den mest kjente tsjekkoslovakiske [[maskinpistol]]en i en serie som ble produsert i [[1948]]. Serien besto av Modell 23, 24, 25 og 26, som alle er svært like. Hoveddesigner var Vaclav Holek.

Serien benytter seg av masseretardert sluttstykke, med ild fra [[åpent sluttstykke]]. De har også en progressiv avtrekker med valg for [[halvautomatisk skytevåpen|halv-auto ild]] eller [[helautomatisk skytevåpen|hel-auto ild]]. Ved å presse avtrekkeren delvis inn vil den skyte enkeltskudd, ved å presse den helt inn vil den fortsette å skyte til [[våpenmagasin]]et er tomt eller til avtrekkeren blir sluppet. Serien var først ute med [[teleskopisk sluttstykke]], altså at sluttstykket delvis omslutter pipen i lukket posisjon. Dette gjør at man kan forkorte ned våpenet vesentlig, samt ha bedre håndtering av våpenet, grunnet den reduserte rekylen og flyttede sentermassen. Designet skal ha inspirert den senere UZI maskinpistolen. Modellen gikk ut i [[1968]] og lageret ble så solgt til flere andre [[kommunist]]land rundt i verden, blant annet [[Nord-Vietnam]].

== Modeller ==
Modell 24 og 26 kom etter at landet ble med i [[Warszawapakten]], og derfor i russisk [[kaliber]].
* CZ Modell 23 (vz.48a) var den første modellen, den har fast trestokk og [[kammer (våpen)|kamret]] i kaliber [[9 x 19 mm Luger]], 24 eller 40 patroners magasin
* CZ Modell 24 (vz.48a/52) var omtrent identisk til Modell 23, men kamret i kaliber [[7,62 x 25 mm Tokarev]], 32 patroners magasin
* CZ Modell 25 (vz.48b) har foldestokk i metall og kamret i kaliber [[9 x 19 mm Luger]], 24 eller 40 patroners magasin
* CZ Modell 26 (vz.48b/52)var omtrent identisk til Modell 25, men kamret i kaliber [[7,62 x 25 mm Tokarev]], 32 patroners magasin

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maskinpistoler]]
[[Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm]]
[[Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm]]